hva er Kristiansand?

Nå har jeg vært i Kristiansand i ei ukes tid. Jeg savner byen noe ekstremt og vil veldig gjerne flytte hjem.. men nå begynner jeg nesten å føle at jeg har bodd borte for lenge. Det føles nesten ikke som min by lenger. Ting føles litt fremmed. Når jeg ser folk jeg ikke har sett på lenge trekker jeg meg tilbake, gjemmer meg bak en stolpe og ser bort. Før ville jeg ropt etter personen og gitt dem en klem. Hva er jeg redd for? Jeg er redd for taus stillhet, small talk og ja... samme strofen, "jo jeg bor i Oslo enda, om jeg trives? Åja.. men jeg må nok hjem til slutt."
Men jeg vil jo ikke være sånn.. jeg vil jo være gamle meg.. og det føles rart å være i Kristiansand uten å være den jeg var. Får jeg så smått litt østlending i meg? Der er det så lett å stikke seg unna.

Men så har man bekjente man ikke stikker seg unna, og som man tar den kjente strofen for hver bidige gang man treffes. Og du har de bekjente som det egentlig føles veldig greit å fortelle strofen for. Men i løpet av samtalten føler man at livet her har stått stille.

Men så har jeg jo flere enn de som er bekjente... det er alltid en stor fornøyelse å treffe igjen gode gamle venner. Men også det kan føles litt rart.. jeg kjenner at med noen så er det ikke som det en gang var. Vi har på en måte gått hver vår vei.. og selv om det er kjempekoselig å treffes igjen, så kjenner man en forskjell.

Og jeg har rett og slett blitt en del av den gamle garde. Bare sånn i en fei. Når jeg flyttet til Oslo var jeg i mitt ess, men nå er jeg gammel. Fjortissene jeg husker fra da har blitt til prinsesser og tatt over byen.

Når jeg var på byen 2.juledag var byen stappfull, og jeg var SÅ klar for å treffe gode gamle kjente. Smalltalken er lettere på byen.:) Jeg gledet meg stort, men det var temmelig fullt overalt og da får jeg mld som: "Vi er på Hjem! Kom!" og "Kom på Både og!". Hø? Hjem, har du gått hjem? Både og? What? Hva er det? Byen er SÅ liten og jeg aner ikke hvor disse stedene er eller hva de er. Så da stod jeg der da. Og klamret meg til de kjente jeg hadde rundt meg som jeg visste hvor var. Og midt oppi dette traff jeg en gammel bekjent som en gang hadde en crush for meg. Så jeg tenkte at det helt sikkert ville bli hyggelig. Jeg ropte heeeei, og fikk det største spørsmålstegnet skrevet i ansiktet hans. "Hvem er du?"

Men.. så er byen så liten at når jeg mister bankkortet i snøen kommer dørvakten rett bort med det. Så noen fordeler er det med en liten by hvor man kjenner de fleste. Og det er selvfølgelig fordeler.. og jeg elsker byen og ikke minst mitt kjære hjem Aurebekk. Men jeg har fått litt aha opplevelser denne jula, og de har vært litt skumle. Tør jeg flytte hjem igjen? Hadde muligheten plutselig stått der, hadde jeg da gjort det? Hva har jeg igjen hjemme nå? Selvølgelig har jeg mine nærmeste venner og min kjære familie som jeg savner så utrolig. Men samtidig så har jeg ikke lenger det jeg hadde da jeg dro, og det jeg nå har bygd opp i Oslo.

Da jeg flyttet fra Kristiansand og livet mitt her trodde jeg aldri det ville endres. Jeg visste at det alltid ville være der, og at jeg kunne komme hjem til det. Men slik er det nok ikke. Eller kanskje det er det. Kanskje er det meg som endret meg.

Milo fikk øreinfeksjon til jul....

Stakkars vesle Miloen... for en start han har fått på livet sitt. Lille vesle valpen.. vi har jo vært gjennom all verdens for å prøve å finne ut hvorfor han klør så mye. Og på julaften ble kløingen i ørene enda verre, og det ene øret så ikke ut. Det var helt tydelig betennelse. 1. juledag klarte jeg etter litt styr å endelig få tak i en dyrlege som kunne se på han. Så vi kjørte langt av gårde ut av denne skogen og inn i en annen.:) Vi kom oss til Tveit dyreklinikk og til en utrolig flink veterinær. Her var det helt tydelig at Milo hadde fått en ekstrem infeksjon i øret med både betennelse og sopp. Så vi fikk renset ørene og gitt dråper som vi skal gi 3 ganger om dagen i to uker. Vi vet også nå at Milo har en hudallergi som gir han den kløen, men foreløpig er det litt usikkert hva det kommer av. Men det er nok enten fôrallergi eller husmidd. Ikke bare, bare å være en hund allergisk mot husmidd.:P

Siden dette var helligdag og jeg måtte betale dobbelt ble dette en riktig dyr affære, men det var virkelig verdt det. Nå er han mye bedre, og jeg kan leke dyrepleier med øredråper i noen uker.:)

Jula

I år ble det en stressende førjulstid for meg, og jeg ville faktisk ha utsatt hele jula om jeg kunne. Ingenting var klart og jeg tror aldri jeg har kjøpt gaver på lille julaften. Jeg pleier å være ferdig rundt begynnelsen av desember. Så i år var det et kaos..

Men da jeg bare kom meg hjem, fikk roet meg ned, hørt Askepott musikken og hørt prinsesse Gulltopp si "Ynnskyld..." så kom julen likevel. Og den ble herlig. Jeg trengte virkelig noen dager med avslapning og med familien. Jeg trengte å ta tak i meg selv og kjenne på hva jeg faktisk har og hva jeg er takknemlig for. Det har vært altfor lett å glemme i mørke høsttider. Og derfor kommer julen helt perfekt har jeg funnet ut.

Nå har jeg da både feiret jul og gjort unna familieselskapene. Så nå skal jeg bare slappe av og kose meg med resten.:)

AVSLØRT!!!

I dag skulle jeg på butikken, og jeg skulle bare kjøpe noe så lite som mandariner og brød. Grunnen til disse detaljer er at det underbygger hvor kort butikkturen min var. Da jeg kom hjem etter 8 minutter møter jeg dette! Hahahahahaha! Trodde jeg skulle le meg i hjel, og det var ganske vanskelig å bli sint! Så.. om noen skulle mangle en sko så skal dere ikke se bort fra at den ligger her i kurven til Milo.

Bakekveld!

I kveld har meg og Kristin smakt på både bakst og julestemning ved å høre på min meterlange juleplaylist på spotify, og å bake lussekatter og noe annet snacks.:) Kos, kos, kos!! Hjelp, det er snart jul!!!!:D

Bruksdag med Oslo hundeskole

I dag var meg, Kristin og Milo på bruksdag i Maridalen med Oslo hundeskole. Det var veldig morsomt å pakke sekken med alle Milo`s ting og mat til et hundetreff som om vi skulle i skogen med barnehagen.

I Maridalen møtte vi mange andre hunder i alle slags farger, former og fasonger, både valper og voksne, og det var mye å le av.:P Vi delte oss opp og hadde en kurssesjon slik vi pleier på valpekurset hvor vi øvde på å sitte, å bli, kontakttrening, og kontakttrening med forstyrrelser. Milo var faktisk veldig flink i dag og konsentrerte seg om mammaen sin selv om det kom både hester, barnevogner og 10 andre hunder forbi. Og ikke nok med det, han var kjempeflink til å gå slalom mellom alle de andre valpene.:)

Etter dette gikk vi inn i skogen og øvde litt på sportrening. Mens en instruktør holdt igjen Milo løp jeg og gjemte meg i skogen, og Milo skulle finne meg. Som de fleste andre av valpene brukte han synet i stedet for luktesansen og måtte ha hjelp av litt lyd.:P Men andre ganagen han prøvde begynte han å snuse.:)

Så grilla vi pølser på bål før det var den store og avsluttende sprinten. Konkurransen var her delt i to grupper, valpekurs og grunnkurs. Da holdt en instruktør valpen mens eieren løp av gårde og ropte på hunden for å få den til å løpe så fort som mulig, for dette gikk på tid.:P Milo var veldig flink, men han ville gjerne hilse på dommerne så han tok en tur innom dem før han fortsatte videre så det ble nok ingen premie på oss.:P Men det så ikke ut til å plage Milo noe særlig ettersom han sovnet i armene mine før premieutdelingen.

Dette var en veldig koselig og morsom dag med mange rare hunder med utrolig morsom atferd og med kreative og passende navn.:P Nå sitter både meg og Milo foran peisen og prøver å få i oss varmen igjen.:)

Trassalder og rakkarunge!!

Som uttrykt på facebook fant jeg Milo spisende på iPoden min. Han hadde tatt den med opp i kurven sin sammen med alle lekene sine og alle de tusen sokkene han også har stjålet. Heldigvis var det det beskyttelsesetuiet som fikk gjennomgå mest.:P

Klø!

Dakars vesle Miloen vår klør og klør og klør over hele kroppen. Vi var hos veterinæren i dag, og han har fått medisiner mot parasitter. Hvis ikke det stopper er han nok allergisk mot fôret og må få spesialfôr. Vi håper på at medisinen tar knekken på det for det må være skikkelig ubehagelig. Han har nok blitt smittet av en annen hund, og er ganske sannsynlig at det skjedde på dogs4all messa på Lillestrøm. Dakars!!

Morgenen på T-banen!

Hahaha, jeg ler meg i hjel. Folk er så utrolig fine når de skal på skole og jobb på en helt vanelig hverdag. Men fy søren for noen morgenfjes det er å se på T-banen! Alle ser helt hovne ut i ansiktet og med så smale øyne at det er utrolig at de klarer å se(og nei Marlin, det er ikke fordi de er asiatere.) Og det morsomste av alt er når de skvetter opp akkurat i det T-banedøra går opp. Enten fordi de skvetter av det, eller fordi de faktisk sovna og skulle av på det stoppet. Oi, oi... godt det er noe som kan underholde meg på en laaaang T-banetur på morgenkvisten.

Møtet mellom Milo og Lucas

Denne helga var jeg hjemme på sørlandet. Meg og Milo tok toget og satt alene i vogna hvor det er tillatt med dyr. Det var faktisk veldig behagelig, og jeg er veldig glad vi var alene for Milo ble ganske leken og hadde ekstremt mye enrgi en periode så vi måtte løpe og leke på gulvet i et par timer.

Jeg hadde lenge tenkt mye på hvordan møtet mellom Milo og Lucas ville gå. Lucas er jo verdens beste og han vet at han betyr all verden for meg. Og når jeg er hjemme koser vi hele helga. Så litt eiersyk er han nok.

Da vi kom startet jeg med å gå inn for å møte Lucas slik som jeg pleier mens mamma holdt Milo. Når meg og Lucas hadde hilst fikk han hilse på Milo. Og dette gikk faktisk over all forventning. Men.. meg og mamma var ganske slitne etter de to hadde lekt og løpt hele huset rundt i over to timer. Alt var kjempegøy for dem begge selv om Milo fikk en knurrende advarsel hvis han forstyrret når Lucas fikk kos. Det roet seg og dagen etterpå var en helt annen verden. Men så.. utpå kvelden hadde Lucas rett og slett fått nok.. og da Milo nærmet seg en av Lucas sine pinner ble det et skikkelig leven og Milo grein i lang tid etterpå. Etter det holdt han seg 1 meter fra Lucas hele tiden, noe Lucas så ut til å trives med. Milo måtte ha masse trøst og fikk nok mye oppmerksomhet når han tilbtingte kvelden hos barnevaktene Ingrid og Kjetil.

Men på søndags morgen skjedde det igjen. Vi hadde vært ute på morgen luftetur, og da vi kom inn i ganga løp Milo bort til Lucas sitt tyggebein, det skulle han ikke ha gjort. Da var det på an igjen, og mamma og pappa våknet av griningen til livredde Milo. Og dermed ble søndagen enda roligere for nå turte Milo enda mindre. Men han jobbet godt så midt på dagen fikk han lov å sove med hodet på bakbeina til Lucas.

Stakkars Milo, og stakkars Lucas. Det er jo ikke bare, bare å plutselig skulle dele både ting og mennesker som man alltid har fått ha alene. Det var nok mye blandede følelser for Lucas denne helga, og jeg bare håper at han ikke sitter igjen og er lei seg. Jeg prøvde så godt jeg kunne å være rettferdig og kose med begge, og jeg tror nok at jeg gav mer til Lucas, men likevel ble det nok en rar helg og en spesiell situasjon. Stakkars.. de er jo så nydelig, så søte og med en enorm personlighet. Er det rart jeg er dyrefrelst!!??

Jeg har verdens herligste søster!

Ja, jeg ligger litt etter på skrivinga.. På tirsdag var det 1. desember. En dag jeg alltid gleder meg til. Jeg blir litt som et barn når vi kommer i desember. Det er så utrolig mye koselig å glede seg over, og å glede seg til. Og.. på tirsdag skulle Kristin absolutt komme innom en bitteliten tur. Jeg hadde veldig lite tid, men hun kom likevel. Da hun kom fikk jeg en pose, og oppi posen var det en adventskalender!! En PAKKEKALENDER!!! Jeg ble helt i hundre!! Det er kjempelengesiden jeg har hatt en pakkekalender! Og i første pakke var det en sånn snor med klesklyper med tall på. Så nå henger den fine kalenderen min i julevinduet i stua.
Jeg har virkelig den beste søstera i verden!!! Det var ingenting som kunne gledet meg mer akkurat den dagen og i denne tiden, og det er kun verdens herligste søster som kan lese lillesøster så godt.:)

Hektisk helg!

Puh.. Dagene fyker virkelig av gårde! Rekker nesten ikke skrive jeg!:P

På lørdag fikk meg og Milo besøk av Ingrid. Vi møtte Ingrid på Oslo S. Så tok vi en kaffe før vi dro og så pappa Håvar som hadde vaktskifte utenfor slottet. Ellers ble det en rolig lørdag, men Milo fikk sin lengste tur så langt og spant rundt som en turbo.:) veldig komisk i refleksvest.
Søndagen derimot skulle bli en meget aktiv dag.:) Vi dro til Lillestrøm på Dogs4all messa og fikk sett masse rare og morsomme hunder. Vi tok Milo til en gratis helsesjekk og han ble revaksinert. Han har fremdeles ikke noen testikler, men de kommer nok snart.:P Ellers er han nå også forsikret i Agria Dyreforsikring.:) Milo er jo vanligvis veldig frempå med andre hunder, men jeg tror messa ble litt mye for han.:P Da vi kom var han helt i hundre fordi han ble forelsket i en liten sak, men etterhvert ble han så sjenert! Meg og Ingrid holdt på å le oss i hjel! :) I køen til veterinæren skulle han bare holdes.

Etter messa rakk vi såvidt å slappe av på sofaen før vi skulle på julekonsert. Meg og Nansy hadde lenge tenkt at vi ville på en julekonsert hvor vi kunne få skikkelig julekonsert. En god konsert med tradisjonsrik julemusikk. Så vi tenkte at Frelsesarmeens julekonsert måtte være en sikker konsert å dra på. Men... det ble en liten skuffelse. Beklager å måtte si det frelsesarmeen. Det var en veldig fin og bra konsert, men det var ikke mye til julemusikk. Så.. vi fant ut at det hette julekonsert fordi det tilfeldigvis var en konsert rundt juletider. Så, vi må nok ta en julekonsert til.:P

Nytt tiltak for min helse

I dag har jeg tatt et kjipt steg for å pleie helsa mi. Jeg har vært så mye syk det siste året at det burde ikke vært mulig. Jeg har hatt mye problemer med både lungene og infeksjoner i luftveiene. Jeg er jo opprinnelig allergisk mot katt, og gikk tidligere på en sånn nesespray for å løsne opp i bihulene. Den gangen jeg fikk vite at jeg var allergisk hadde vår aller godeste Knerten akkurat fått kattunger. Legen sa vi måtte kvitte oss med katt, men jeg nektet selvfølgelig, og vi syntes legen var teit.:) Dette er veldig mange år siden, og vi gjorde ingen tiltak selvfølgelig. Og jeg ville gjort akkurat det samme i dag.

Men den dag i dag så jobber jeg 4 timer annenhver lørdag på huset til dyrebeskyttelsen hvor det er rundt 60 katter. 60 katter gir nok helt sikkert litt mer allergi enn en. :) Så i dag har jeg tatt det steget at jeg har tatt en pause som frivillig på huset. For det første er jeg veldig lei av at jeg hele tiden må melde avbud på vaktene mine fordi jeg er syk. Så jeg vil bli helt frisk før jeg kommer tilbake. Og for det andre så skal jeg ta en pause for å se om dette gjør noe med helsa mi. Jeg husker at jeg sleit ekstra mye med lungene etter jeg var der sist, og det er ikke bra. Legen sa den gangen at allergien kunne utvikle seg til astma, og jeg er redd for at det er det som holder på å skje.. eller noe annet. Men.. poenget er... jeg tar pause..:( Ånei.. alle de søte fine pysane...:( Unnskyld!!!

Ellers har jeg i dag klart å ha hjemmekontor sp jeg har fått jobba litt igjen. Antibiotikaen funker som bare det, men jeg har bevisst ventet med å ta dagens pille til etter jeg var ferdig med å jobb fordi jeg vet jeg blir dårlig av den. Men... nå er det dags.

Jeg har startet julepyntingen!

I går klarte Kristin å dra meg ut litt. Det var utrolig godt å komme seg ut etter å ha sittet inne (syk) i nesten 3 uker. Jeg kjøpte meg en julestjerne på stake på Clas Ohlson.. og da var det gjort. Jeg kunne liksom ikke sette opp bare denne, sånn helt uten julemusikk, julebrus eller resten av pynten som lå i boden. Så nå har jeg startet. Jeg skjønte at jeg må kjøpe litt ny pynt så jeg skal ta en tur på panduro så jeg kan lage noe. Det er mye gøyere.. om man har tid.:)

Plagsomheten selv og antibiotika

Nå har jeg vært så mye hjemme med sykdom at Milo har blitt totalt avhengig. Jeg kan ikke gå et sted uten at han går i beina på meg, og han kan ikke engang leke med lekene sine på gulvet, men på meg.:P Han er verdens søteste og jeg sliter når han piper til meg og setter hodet på skakke og liksom sier: "Hva har jeg gjort for å fortjene dette?" Så i dag kjører vi en streng linje.. og dette kan han egentlig fra før så vi satser på at dette skal gå bra.:) Akkurat nå er han flink og ligger i sengen sin og gnager på tyggebeinet.:)

Ellers begynte jeg på antibiotika i går. Det er jo sånn at man bør lese pakningsvedlegget når man begynner på noe medisiner. Så jeg gjorde det. Og jeg startet med punkt 1. Hva legemiddelet er og hva det brukes til. Så leser jeg.. "gis mot infeksjoner i urinveiene og livmorhals, f.eks chlamydia og gonorè." Jeg ble litt vel overrasket og tenkte bare: Hvilken diagnose er det egentlig jeg har som legen ikke tør å fortelle meg!? Men så kommer det til slutt... "samt når pencillin ikke er egnet, f.eks øvre luftveisinfeksjoner og ørebetennelse." Puh.. da kunne jeg puste lettet ut og ta pillene med god samvittighet og ta knekken både på luftveisinfeksjon, ørebetennelse, chlamydia og gonorè! :D

Det nærmer seg jul

Nå nærmer det seg faktisk jul.. det har gått skikkelig fort og jeg føler nesten jeg ligger litt etter på å være "julete". Og jeg som lever for jula... jeg henger etter og må skyndte meg og komme meg inn i førjulskosen. Jeg gleder meg skikkelig til jeg blir frisk igjen.. da skal jeg åpne CB julebrusen jeg har på lager, jeg skal høre på julemusikk og jeg skal pynte til jul. Og det HVER eneste dag.:)

Jeg kom plutselig over denne her.. jeg hadde glemt at denne eksisterte, men når jeg hørte den kjente jeg julestemningen langt inni hele kroppen. Det er rart hva minner kan gjøre altså.. Gode gamle barne TV introen.:)

Gitarstund med Marh-Marh!!

Når jeg bodde sammen med Marlin spilte hun gitar hver eneste kveld og vi sang og sang.:) Og jeg savner det så utrolig. Jeg hadde nesten glemt det helt til i går når Marlin begynte å spille for meg og Milo. Milo blir nemlig ekstremt rolig av gitar.:P

Hver jul, eller vi kan nesten si hver høst så har vi sunget og spilt julesanger fra oktober omtrent, og i går for første gang i år sang vi "En stjerne skinner i natt". Og det var så utrolig koselig!!! Jeg håper Håvar kan øve inn noen julesanger ellers blir dette en veldig annerledes førjulstid.:) I tillegg måtte vi jo synge Marit og Marlin sangen "Det er min drøm" fra den lille havfruen. Og den skal være norsk og med litt overdrevent Sissel Kyrkjebø. Og til slutt den fineste sangen i verden for meg "Colors of the wind" fra Pocahontas. ....ååå hvor glad jeg er for å ha Marlin og hennes gitar!!! :)

Legebesøk

I går var jeg hos legen og tok masse prøver. Jeg fikk sykemelding og resept på medisiner mot luftveisinfeksjon. Så da får vi håpe jeg snart er på bedringens vei, for dette er skikkelig kjedelig..

enda verre enn i går..

I dag er jeg faktisk verre enn jeg var i går. Årh.. skjønner ingenting jeg.:( Men jeg har fått en hastetime til legen i dag så da får vi se om hun finner ut noe. Jeg er lei og vil være frisk som en fisk og dra på jobb.

Mister jeg Sørlendingen i meg?

Nå har jeg bodd i Oslo i hele 4,5 år! Det er egentlig litt sykt. Jeg hadde egentlig aldri trodd at jeg noen gang skulle bo i Oslo. Jeg likte ikke Oslo. Som alle andre Sørlendinger syntes jeg det var for stort, for skummelt, og for upersonlig. Og hele prosessen om å plutselig flytte til Oslo var kort og spontan.

Hele studietiden gikk jeg og telte måneder og år til studiene ble ferdige så jeg kunne flytte hjem så fort som mulig. Og her er jeg fremdeles. Studiene ble ferdige, jeg fikk jobb og har nå kjøpt både leilighet og hund. Hva i all verden kommer til å skje med meg! Kommer jeg til å bli her for alltid? Kommer jeg til å kutte mine blaude konsonanter, og kommer barna mine til å rulle på R`en?? Off.. kjenner det stikker godt i magen av å tenke på det.

Jeg har alltid vært flink til å holde på sørlendingen i meg, og jeg har alltid vært en ekstrem patriot. Men i løpet av det siste året føler jeg at jeg har mistet litt av det, og er redd for utviklingen..

Jeg må hjem. Jeg vil hjem. Jeg vil drikke kaffe på torget, jeg vil gå turer i dyreparken, og jeg vil kose med Lucas. Jeg vil være nærme familien min, jeg vil besøke mamma og pappa til middag, og jeg vil drikke kaffe på trappa hos Besta. Jeg vil bo på landet, jeg vil bygge hus og fylle hele hagen med dyr. :)

Og mens jeg tenker meg ned til sørlandet lytter jeg til Starthymnen og det slår meg at jeg var til og med en dårlig supporter i år! Men en dag skal det bli andre boller.:)

Sykekos..

Selv om jeg er syk og det ikke er spesilt gøy å ligge her pjusk så er det iallefall godt jeg har Milo å kose med.:)

Syk, syk og atter en gang syk..:(

Jeg vet ikke hva som feiler meg jeg.. jeg blir jo syk hele tiden. Etter jeg hadde vært i ny jobb i to uker ble jeg syk, og legen trodde det var svineinfluensa så jeg måtte være hjemme i ei uke. Jeg begynte på jobb igjen på mandag og følte meg i veldig bra form. Så på torsdag fikk jeg plutselig enda mer feber enn jeg hadde hatt uka før. Jeg klarte å presse meg gjennom dagen og sov hele kvelden. Klarte ikke bevege meg og stakkars Milo fikk ingen oppmerksomhet og skjønte ingenting. Nå sitter jeg her i sofaen under dyna og ser på senkveld. Febermåleren viser 39,2 og bordet er fylt med snytepapir, pinex og cola. Og Milo har selvfølgelig havnet oppe på dyna.. :P

Flink bisk!!!

Nå kan Milo både "Sitt", "Ligg" og "Gi labb"!! Han er kjempeflink og mamma er stolt!!:D Så kan han også snart "Stå".:) Vi håper å imponere når vi begynner på valpekurs den 30. november.

Hundelivsmesse på Hellerudsletta

I går tok meg og Milo bussen til Hellerudsletta for å dra på hunelivsmesse. Dette var ei messe for eier med hund, og skulle bli en spennende dag for vesle valpen. Vi begynte med litt busstrening og da vi endelig kom frem var det sosialiseringstrening på høyt nivå! Det var så mange hunder der og Milo var helt i hundre. Det var dessverre ikke alle hundene som synetes han var like morsom som de syntes og fikk litt kjeft til tider.:P Men alle menneskene derimot forelsket seg på et blunk.

På standen til Oslo Hundeskole var det mange leker fra Nina Ottosen. Vi hadde faktisk kjøpt en slik dagen før, men han hadde ikke rukket å øve så mye, men likevel løp han rett bort til akkurat denne leken og viste sine kunster for alle som var der. Hundetrenerne her ble veldig sjarmert og imponert da han klarte samtlige IQ leker.:) Dermed kjøpte vi med oss to leker til og han har nå masse å trene på.

Vi møtte Helene og Milla der hoppeslottet var litt mer interessant enn hundeleker, selv om også Milo var en gøy liten sak å klappe på. Og de to var så utrolig søte!! Milla gikk med Milo i bånd, og herlighet for et herlig syn det var! Begge de to småtassene.:)

Ellers var Milo kjempeflink og gjorde ikke fra seg inne slik aom alle de voksne hundene.:P Og han sov hele veien hjem etter en lang og spennende dag:D

En søvnløs natt på kjøkkengulvet

Ja, vi må slutte å tenke på oss selv. Det har vært så sykt koselig å ha valpen i senga med oss når vi sover. Han legger seg så tett inntil oss som han bare kan og så nærme hjertet han klarer. Og han former seg i de søteste stillinger. Men.. han skal jo bli voksen en dag og kan ikke bli i senga for alltid. Så i natt skulle han ut av soverommet og inn på kjøkkenet.

Han er helt avhengig av oss og av å sove inntil eller oppå oss. Han vil ikke ligge i senga si fordi han vil kjenne vår kroppsvarme, så jeg lurte han med varmeteppe og tikkende klokke som hjertelyd, og han sloknet på et blunk.

Jeg rigget til senga hans på kjøkkenet, nok en gang med varmeteppe og tikking, men han gjorde alt han kunne for å komme seg opp i senga. Til slutt skjønte han hva "på plass" var og skjønte at det var ikke mer han kunne gjøre:P Så han sloknet til slutt i sin egen seng, men jeg våknet av at han var i min. Luringen. For jeg sov på en altfor kort madrass ved siden av.

Før vi sovnet satt han bare å stirret rett ut og oppover mot kjøkkenbenken, som om han kikket på noen. Jeg var så sinnsykt redd!!! Jeg var så nær å løfte han over i senga mi bare fordi jeg var liiiivredd for at han stod å kikket på masse spøkelser som jeg ikke kunne se.. nei, dette var en skummel og rar natt uten spesielt god søvn.. men lille nurket gjør store fremskritt og det er det viktigste.:)

Endelig er valpen her...

I 8 mnd har jeg vært innom finn.no hver eneste dag, googla oppdretter og hatt masse hundeprat på telefonen med dem for å finne hunden min. Jeg trodde lenge det skulle bli en cavalier, men det ble noe helt annet, og jeg er kjempehappy. Å ha en hund alene er ikke så enkelt, og dette skulle jo være meg og Håvar sin hund, sammen. Håvar mente cavalieren var altfor mye jentehund og at han ikke kom til å tørre å gå tur med den, og han ville ha en hund han kunne bruke til noe, en jakthund. Passet meg veldig bra at vi skal få et dyr for å ta livet av andre dyr.:P Neida.. men han ville ha en Gordon setter. Jeg synes de er kjempefine, men de krever litt for mye i forhold til hva vi kan gi den i den situasjonen vi er i nå. Vi blir nok i leiligheten i Oslo en del år til. Så... da fant vi en hund som vi begge ville ha og som kunne passe for begges ønsker og interesser. Og en hund som vi vet vi kan gi alt det den trenger, og litt til. Og dermed ble valget en Parson Russel Terrier.

Etter valget av rase gikk det temmelig fort, fordi vi fant en annonse og en bra oppdretter som hadde leveringsklare valper, og vi ble fort godkjent så snille som vi er og "fikk" valp. Vi hadde litt problemer med naboer, men det brydde vi oss ikke om og dro og hentet valpen på fredag.

Vi skulle ha en strihåret og hadde fått beskjed om hvilken valp det var, men vi dro hjem med den andre. Egentlig så skal det være koselig å gå å plukke ut en valp, men jeg synes det var kjempetrist. Den vi egentlig skulle ha hadde kjempefine tegninger og var egentlig helt perfekt, men den så ikke strihåret ut. Den andre valpen så skikkelig snål ut.. han hadde bare en flekk og det var på øret, ellers var hele kroppen hvit. Og etterhvert så vi også at han hadde prikkete øre og noen prikker i ansiktet. Jeg så på Håvar at han falt pladask for denne rare skapningen, og den kom og klatret rett opp på meg, og der ble den... der ble den til vi hadde signert papirene og satt oss i bilen. Den valgte oss.

Men jeg ble selvfølgelig helt på gråten fordi det var en valp igjen som ikke fikk noe nytt hjem, og fordi det var den vi egentlig skulle ha. Og ikke nok med det, dattera i familien ble knust fordi det var hennes favoritt vi tok med oss. Og sist, men ikke minst.. mammahunden ble febrilsk fordi hun skjønte hva som skjedde, og hun stod i vinduet når vi kjørte.. gjett om jeg var på gråten!!

Nå har vi vært hjemme med dette nurket i noen dager og vi er så fornøyde. Vi er så utrolig lykkelige over at det ble denne lille bajasen. Og etter alt som har skjedd og etter en lang prosess for å finne riktig hund med skuffelser og dumme avgjørelser må jeg si som jeg alltid sier.. det er en mening med alt.:) Og det var denne lille krabaten vi skulle ha.

Jeg har blitt Isbjørn-fadder!

Nå har jeg blitt isbjørn-fadder gjennom WWF! WWF-fadderskap er symbolsk, og man støtter arbeidet for truede dyrearter og levende natur over hele kloden. WWF er en utrolig sterk og stabil organisasjon med 2000 engasjerende og viktige prosjekter.

Hver gang jeg leser om WWF kjenner jeg at jeg bobler av engasjement, litt frykt, og en utrolig takknemlighet for at det finnes noen som gjør dette ekstremt viktige arbeidet.

Isbjørnen er avhengig av isen for å jakte. En følge av global oppvarming er at den isfrie perioden blir lengre hvert år. For isbjørnen betyr mindre tid på isen mindre mat, og i neste omgang lavere kroppsvekt og færre unger. Forskning viser at antall isbjørner kan ha rast til en tredel av dagens nivå innen 2050.

Bli isbjørn-fadder du også, og hjelp våre truede dyrearter!

http://www.wwf.no/stott_wwf_hovedside/wwf_fadder_skjema.cfm

Første dag i ny jobb

I dag startet jeg i min nye jobb hos Imbera. Det tar meg ganske lang tid å komme til jobb så jeg må passe på at jeg ikke sovner. Jeg får lade opp iPoden og finne frem strikketøyet så skal det vel gå bra.:)

Det er alltid mye å sette seg inn i når man starter i ny jobb, så jeg har jo ikke fått kommet ordentlig i gang enda, men det er veldig hyggelige folk og dette ser lyst ut. Men likevel er det alltid litt rart å starte helt på bunn igjen og.. med nye folk, rutiner, systemer og kunder. Jeg kjenner selvsagt at jeg savner litt tryggheten og venner fra gamlejobben, men det kommer seg nok.

Ny jobb!!

Ja, nå sitter jeg her i senga... det er deilig å være arbeidsledig!:P Men det skal heldigvis ikke vare lenge, så jeg nyter det mens jeg kan. Det er nå ei uke siden jeg signerte sluttpakka hos ErgoGroup og ting har gått skikkelig fort. Jeg har nå takket ja til ny jobb som web-konsulent hos Imbera, og jeg gleder meg!! Jeg begynner neste mandag og har nå ei uke ferie. Jeg kaller det ferie siden jeg får lønn for det.:) Jeg er veldig spent og gleder meg til å ta fatt på noe nytt.:)

Og akkurat nå så jeg dette på websidene til Imbera, og det var utrolig koselig!! Nå ble jeg veldig, veldig glad, og skikkelig motivert!!
http://www.imbera.no/i/i.aspx?id=49&tid=117

Marit i Drammen!

På lørdag var jeg nesten et helt døgn i Drammen, og det er jo litt sykt! Meg i Drammen...:P
Men.. man skal ikke undervurdere Drammen, det er faktisk et ganske vakkert sted hvor det skjer mye rare ting. Og denne turens høydepunkt og mål var jo selvfølgelig at gode gamle Paal Christian Graf, Odd Steffi Graf, Steffi, Grafern, Steff, Steffeleff, lefsa.. ble gammel mann!

I følge Facebook eventet til steff så skulle det komme ganske mye folk, men vi synes de var ganske treige så vi lurte på om Steff egentlig hadde lurt folk eller fått folk til å sette seg som attending for at det skulle se ut som en veldig bra fest. Men de kom etterhvert! Og når de kom så var det så mange der at vi lurte på om de hadde blitt betalt for å komme, for vi visste ikke at han hadde så mange venner!:P Men en bra fest ble det og alle var Steff sine ekte venner.:) Og det oppstod mye morsomt, og mange morsomme samtaler. Men det gøyeste av alt var nok når Nansy ropte på meg hver gang hun hadde vært på do for at jeg måtte komme å kneppe knappen på buksa fordi neglelakken aldri ville tørke helt!

Deretter gikk vi på byen i Drammen, noe jeg hadde psyket meg opp til lenge. Man hører jo mye rart om disse Drammenserne, så jeg hadde utstyrt meg med jerntruse med hengelås, alarm og hårspray. Og faktisk så var det ikke så galt, det var egentlig ganske hyggelig og jeg klarte å virre rundt på så mye som 4 forskjellige steder og Dan fikk endelig vist en bitteliten del av Drammen.

Siden vi var Steffis overnattingsgjester skulle vi selvfølgelig ha nachspiel. Og jeg mått ta meg sammen her og fordi jeg pleier jo alltid å sovne. Men det gjorde jeg ikke, jeg ble en dårlig DJ i stedet, og Tore som faktisk sovnet først gikk det ille utover. I løpet av mine 3 år på NITH har jeg lært at man aldri må sovne først. Og om man gjør det må alt som kan settes på huden gjemmes! Tore slapp fint unna med et klovnefjes med vakre briller. Og jeg gjemte tusjen før jeg la meg til å sove.:D

Det er aldri kult å våkne opp i det som var en stor fest noen timer tidligere. Det lukter øl av de tusen ølboksene, og det som noen timer tidligere luktet digg og skulle drikkes fra disse boksene lukter nå helt gyselig og man kan ikke fatte at noen virkelig putter i seg det der! Det er kliss på gulvet, knuste glass, og er du heldig har du flaska som er brukt til askebeger langt oppi trynet slik at du som ikke røyker kan trekke til deg den herlige gamle askelukta. Når man da kommer seg opp og kjemper til seg litt balanse for å komme seg inn til speilet ser man at absolutt alt har forskjøvet seg. Sminken som en gang var på øynene ligger på kinnene, puppen som en gang var i BH`en har sklidd ut, og skjørtet som en gang dekket rompa ligger på magen. Heldigvis for meg hadde jeg med meg Håvar sin "verdens beste sovepose"! Og den var verdens beste, iallefall i dette skund. Her kunne jeg krype inn i varmen, skjule alle mine forskyvninger og kjenne på den gamle bållukta i soveposen i stedet for gammelt øl øg røyk!

Etter et par timer våknet jeg likevel opp glad og fornøyd og etter å ha ledd i en time i strekk fant meg og Tore ut at vi trengte virkelig litt luft. Så da skulle vi oppleve Drammen by day, på egenhånd! Siden retningssansen er såpass god som den er var det ikke noe problem. Selv om kaffen på Narvesen var et stort problem. Og når i tillegg mannen på Narvesen ser på meg og spør: "Var det en bra fest i går?" Da fikk jeg panikk og spurte "Ser jeg virkelig så ille ut!!??" Da så han på stempelet mitt på hånden og sier:"Også regner jeg jo med at ei dame av din klasse drar på fest!" Hmm.. av min klasse.. altså... drar på fest... Det kan tolkes mange veier! Og det var da jeg skjønte at jeg også burde utstyrt meg med "du er i Drammen" pakka mi på dagtid også!

Da vi kom tilbake og hadde skrytt over at Drammen var et bra sted med både svømmehall, fotballbane og isbane lagde Nansy oss noen Ostis før vi satte oss i bilen og dro tilbake til vårt kjære Oslo, som nå føltes som verdens tryggeste sted å være!

Takk Steffi for et fantastisk Drammensopphold. :D Glad i deg gamle mann!!

Hva var det egentlig som skjedde...?

Når jeg blogger har jeg som regel noe på hjertet, både om det er av betydning eller helt usaklig. Den siste uka har jeg hatt så mye å tenke på at det var umulig å få det ned.

Forrige tirsdag fikk vi vite at Ergo måtte nedbemanne avdelingen med 20 konsulenter, noe som selvfølgelig påvirket meg. Vi hadde kanskje trodd det var de siste inn som måtte gå, men det ble de som jobbet med GUI og brukeropplevelse(det var det som ble sagt iallefall.) Jeg ble tilbydt en stilling i en annen avdeling og også en utrolig bra sluttpakke. Det har vært en utrolig rar situasjon. De tilbyr meg jobb, men gir meg masse goder for å slutte.. en merkelig kombinasjon som har forvirret meg utrolig.

Nå har jeg vært nesten en uke i tankeboksen og takket ja til sluttpakken. Dette av flere grunner som jeg ikke orker å gå inn på nå etter å ha vurdert i flere dager. Da jeg hadde tatt beslutningen var jeg utrolig lettet, men et par timer etterpå var jeg vrak. Jeg hadde brukt så mye energi på å bestemme meg, og når jeg først hadde gjort det så var situasjonen der, og tryggheten borte. Og selv om jeg nå er uten jobb har jeg fått to jobbtilbud allerede så dette skal nok gå bra. Nå velger jeg bare å høre på alle som sier at jeg har gjort et riktig valg. Og... nå har jeg muligheten til en ny start og til å finne noe som jeg virkelig brenner for.

To herlige vesen

Nå har Wilhelm og Kristian bodd her i litt over en uke. De er noen herlige vesener med utpreget og særegen personlighet.:P De leker som bare det, hopper rundt og klatrer som bare det på de nye møblene mine mens jeg trekker pusten i redsel for at de skal bli ødelagt.:P Men de er kattunger så man kan ikke forvente noe mer. Men nå har jeg stelt til soverommet slik at hver gang de får masse energi kan de løpe rundt, hoppe og klatre som bare det på soverommet uten at møblene blir ødelagt, og uten at jeg blir frustrert.:) Jeg har blitt utrolig glad i disse herlighetene. Men.. så er det slik at de bare er her for en periode. Jeg bor ikke på et sted hvor en katt kan få det bra. Her er det ikke nok plass, og det er utrygt å løpe ute blant biler og busser. Men om noen er interessert i å adoptere disse skjønningene så ta kontakt.:)

Velkommen Kristian og Wilhelm!

I dag skal jeg hente kattungene Kristian og Wilhelm som skal være oppstallet hos oss i tiden fremover. Det blir utrolig koselig...:) Det er så utrolig godt å kunne hjelpe disse to små.. og så håper jeg at de klarer å omvende Håvar til et litt mer kattemenneske.:P

Back!

Jøss, har jeg en blogg... Jeg har den siste tiden vært hanglende og sykemeldt..:( Men nå er jeg tilbake og det nesten for fullt. Sliter fremdeles med pusten, men det går fremover.:)

Besøk av Ronnie og Sarah!

...midt oppi dette sykeslitet har jeg også hatt et stoooort lyspunkt. Ronnie kom på søndag, og Sarah på mandag. For dem som ikke vet hvem Sarah er så er hun ei nydelig lita rikmannsdatter fra London som meg og Ronnie ble kjent med på Harnas. Det har vært så utrolig koselig å ha besøk, og de er verdens beste gjester! Sarah kom med gave, og hun og Ronnie har disket opp med både middager, drikke og brownies! For en fryd det er å ha besøk! :D Og jeg tror Sarah er veldig fornøyd med det hun har fått med seg av Oslo ettersom dette var en ferie hun kun skulle lære og som skulle være kulturell. Ronnie har nok også vært mer kulturell enn han noen gang har vært gjennom hele sitt liv.:P Men det er bra for deg det Ronnie. Og i tillegg har vi jo fått frisket litt opp i god gammel norsk kultur med brunost og Askeladden.:P

Sykdom, slit og sykemelding!

Wæææ... jeg er bare helt sykt sliten og gåen. På onsdag etter mitt besøk hos Irene begynte jeg virkelig å kjenne at kroppen min var over et stup. Jeg hadde hanglet lenge og nå kom utbruddet. Jeg ble liggende med influensa helt mandag når jeg prøvde meg på jobb igjen. Eller rettere sagt kurs. Jeg hadde gledet meg så sykt til dette kurset og ventet ett år på å få komme hit, og så er jeg bare helt kollapset. På tirsdag måtte jeg dra tidlig hjem, og i dag holdt jeg akkurat. Ettersom legen min ikke er på jobb om dagen måtte meg og Håvar ta turen til legevakta som alltid tar laaang tid. Da vi gikk derfra hadde jeg nok en gang fått med meg en sykemelding pga. den fine kombinasjonen influensa og ny kollaps i lungen. Kjempeartig! Midt i kurset! :( Men for å se det positive i det da så var det verken bronkitt eller lungebetennelse!:)

Nemi :)

Ingrid skrev til meg på facebook i dag:
"Om du liker Nemi, er denne til deg...."

Jeg holdt på å le meg i hjel! :P Kjente meg SÅ igjen i dette her!:D Morsomt, morsomt!!:)

Nemi©Lise, distr. iblis@nemi.no

Dette spiser du!!

Kjære venner... vær så snill å ta dette seriøst. Jeg vil her vise dere et klipp fra dokumentaren "Smaken av hund". Den er helt forferdelig, og jeg må advare om sterke bilder for alle dyremennesker og alle som har følelser i det hele tatt.

Dette er altså det som kalles frittgående høner... de går ikke rundt på tunet og spiser korn i sola.. de er innesperret i en stor hall, og fordi de ikke er i bur men heller går oppå hverandre i en hall kalles de frittgående. Kyllingene får et fôr med et middel for vekst slik at etter 1 mnd har de tredoblet vekten sin og er klare for å slaktes og settes i butikkene. De er inne i en hall uten vinduer for at ikke døgnrytmen skal påvirke veksten og at kyllingen/høna ikke skal få brukt deres naturlige og medfødte instinkter.

Jeg vet det er vanskelig å bli vegeterianer, og det må du heller ikke bli. Men vær så snill å tenk på hva det er du kjøper, og hva det er du putter i deg. Jeg blir ekstremt dårlig av å tenke på at vi putter i oss ødelagte og fullstendig manipulerte kyllinger og egg laget av disse. Det er virkelig forferdelig. Men det verste av alt er at dette er helt lovlig. Vil du spise kylling så kjøp økologisk. Det finnes andre leverandører som i det minste lar høna leve et mer normalt liv med normal mat.

Det er Debio som kontrollerer matprodusenter og gir dem Ø-merket og de inngår følgende ang. dyrehold:
"Alle dyr på økologiske gårder skal ut dersom vær- og føreforhold tillater det. De får fór av økologisk korn og gras. Kunnskap og respekt for dyrenes egenart er selve grunnlaget for økologisk husdyrhold. God dyrevelferd og dyrehelse er viktige prinsipper, samtidig som dyrene gir viktige bidrag til et allsidig og balansert økologisk landbruk.
Reglene for økologisk husdyrhold er tilpasset for hold av dyr som er vanlig i norsk landbruk. De mest utbredte er kuer, sauer og høns, men også geiter, hester, griser, kaniner og bier er blant dyrene som kan godkjennes som økologiske."

Stange, Smedstuen og Norgården er eksempler på økologisk kjøtt man finner i butikkene.

http://www.youtube.com/watch?v=pGt6UlTMBKk

Hva er ei lykkelig høne?

Hvordan mener dere ei lykkelig høne er?

Dyrebeskyttelsen 150 år!

I går var det feiring av dyrebeskyttelsens 150 års jubileeum på Rådhusplassen i Oslo! Barna strømmet til og ble sminket og kunne spille både curling og basket, og kunne se sjefen av alle sjefer Asbjørn og Kaptein Rødskjegg på scenen. Etter jeg hadde levert kakene jeg hadde laget i kaketeltet stod jeg ved siden av teltet og humret og smilte like bredt hver gang en unge valgte min kake fremfor alle de andre! :P Heldigvis var det noen som spurte om det var vi som hadde bakt sånn at jeg stolt kunne si: Jepp, og den du valgte akkurat nå er min kake! :P

Dagen så ut til å bli et eventyr da plutselig regnet og haggelet fant ut at dette kunne de ikke ha noe av. Dette skremte dessverre vekk en god del folk. Så med dyrebeskyttelsen vest, bøsse og brosjyrer kastet vi oss ut i Oslo by og fikk dratt folk til en kjempebra voksenkonsert fra 19.30-22.00. Dette var virkelig en fin kveld som jeg er veldig glad for at jeg fikk med meg, og den bringte frem masse følelser... Det ene som virkelig fikk frem følelsene i meg var når Marianne Antonsen kom på scenen og sang den norske versjonen av Circle of Life... Det var helt fantastisk. Det var også utrolig godt å se folk samle seg rundt et arrangement for dyrene og at de gav så mye støtte til hjemløse dyr. Også butikkbodene med Dyrebeskyttelsen klær og ting fikk solgt mye, så det er bra.

Likevel skal det sies at det kunne vært enda flere folk til stedet... trist at det ble sånn. Og jeg må si at jeg håper det var været som gjorde det, og ikke folkets innstilling til hjemøse dyr. Jeg ble nemlig ganske overrasket over responsen til folk ute på gata. Det lyste dyrebeskyttelsen av vestene våre, jeg gjemte bøssa for ikke å skremme folk vekk så de ikke trodde vi bare skulle ha penger.. likevel ville ikke folk høre på oss eller ta en brosjyre.. Ikke engang setningen om gratiskonsert fikk vi fullføre. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men ganske mange.. det var ganske trist å se.. Men, kjipt for de at de er sånne ufølsomme kjipe mennesker og ikke fikk med seg en kjempeherlig kveld.

Takk til alle som støttet dyrebeskyttelsen, kjøpte kakene mine, var på konsert og alt!:)

Bussjåfører i Oslo!

Jeg har tatt buss to ganger i dag. Den første gangen stod jeg og ventet på bussen da jeg så ei gammel dame prøve å komme seg fremover med krykker og handlepauser. Det gikk ikke akkurat fort så jeg spurte om jeg skulle hjelpe henne. Hun skulle selvfølgelig ikke ha hjelp, men takket pent og sa at om jeg skulle rekke bussen måtte jeg løpe. Siden jeg lå litt bak trykte jeg på åpne-døra knappen på bakerste døren, sånne knapper som Oslobussene har. Døra gikk ikke opp så jeg løp inn foran. Da stopper bussjåføren meg og sier: "Du, kan jeg spørre deg om noe?" Jeg svarer selvfølgelig ja, og da begynner det. "Hører du den lyden der?(En høy pipelyd) Det er din feil! Du trykket på nødåpningen på døra!" Jeg beklaget meg og sa at jeg visste ikke det, men han gav seg ikke! "Stod det noe sted at den knappen var en døråpner????!! Denne bussen har ikke døråpnere, og det er ikke lov å gå inn andre dører enn fremme!" Jeg ble livredd, og skikkelig flau! Jeg er jo egentlig bare snill... brukervennlighetsmenneske som jeg er måtte bare konstantere at det stod heller ikke at dette var en nødåpner knapp, men joda det mente han. Han skjelte meg rett og slett skikkelig ut! Jeg ble utrolig flau, og jeg hadde bare lyst å gå ut av bussen igjen.:( Men etter den seansen der tror jeg de fleste hadde sympati med meg..

Jeg mistet selvfølgelig lysten på å ta buss, men jeg prøvde ikke dømme alle under ett.. Så jeg satte meg på bussen. Denne sjåføren var heldigvis mye koseligere og sa bare hei når jeg gikk på. Dette var da bussen til Aker Brygge. Jeg skulle til Rådhusplassen og spurte sjåføren hvilket stopp som var nærmest Rådhusplassen av stoppene fordi jeg ikke visste hvor han skulle kjøre. Da sier han"Hæ? Rådusplass? Jag ikke vet om Rådhus? Hvor er Rådhus?" Oh my goooooooood!!!??? Du kjører bussen til Aker Brygge og vet ikke hvor Rådhusplassen er... Jeg sa selvfølgelig ikke det høyt, men han skjønte nok at jeg tenkte det for han gav meg ei kartbok!:P Jeg gav boka tilbake igjen og gikk av på Nationaltheatret.:)

Chinchillalek

Nå sitter jeg og observerer mine to små herlige som hopper og løper rundt av glede. De skal gå på alt og hoppe på alt mens de snakker sammen med små klynkende lyder. De søte tåsene deres kjennes så små og kjølig ut når de hopper på beinene mine, og det gjør dem selvsagt enda skjønnere.:) Og når de hopper på en ting som ramler ned blir de skrekkslagene og kommer løpende rett opp i fanget. SØTINGER!!! De har ikke vært så veldig interessert i gresshula jeg kjøpte til dem, men de har akkurat skjønt at det finnes mye godt inni der.:)

Håvar har syndet!

Håvar har bedt meg hjelpe han å spise sunt. Så vi har inngått en avtale om ikke å spise verken godteri, chips eller brus i ukedagene. Jeg får ikke engang lov å spise is!!! Så kommer jeg hjem fra jobb i dag, og gjett hva jeg ser... både chipsen og sjokoladen vi hadde liggende fra helga er borte!!!(Ja, jeg la merke til det fordi jeg ville spise sjokoladen selv, men det gjorde jeg ikke, og det er det som teller.) Så nå sitter jeg her og spiser lakris for å hevne meg på Håvar... Årh.. og akkurat når jeg har spist de så angrer jeg! Smart Marit, smart...

Rett og slett besatt!

Jeg har jo alltid vært veldig dyrekjær.. men jeg tar helt av gårde... jeg kjenner inni meg at jeg blir så engasjert og for tiden provosert at jeg holder nesten ikke ut.

Min nye greie er å lese bøker om dyr... jeg vet jo masse fra før, men det er alltid noe nytt å lære. I forrige uke fikk jeg vel 6 nye bøker og 2 DVD`er i hus, kanskje ikke rart jeg bare har 75,- igjen på kontoen etter en måned med bare halv lønn pga. litt ekstra ferie. Jeg har iallefall kjøpt en bok om alle hunderasene i verden, en om å forstå hunden(selv om meg og Lucas forstår hverandre veldig godt.:)), en om katter, en om chinchillaer og en om kaniner. Den boken om katter er utrolig bra og inneholder alt! Jeg ble litt overrasket da jeg bladde gjennom kaninboka og kom til siste kapittel som het: "Avlivning og slakting". Eh... ikke helt det jeg hadde forventet meg, og ikke helt det jeg ønsket å lære mer om.:P

Og så har jeg kjøpt ei bok om dyrenes frigjøring som egentlig er ei veldig gammel bok, men som er veldig aktuell enda som går på dyr og kjøttproduksjon. Og.. ikke minst et hefte om Dyremishandling i sirkus. Når jeg skriver dette her slår tanken meg om hvorfor jeg plager meg selv på denne måten.. Jeg leser til øynene mine blir så fylt av tårer at jeg ikke kan lese mer.. Og da skal jeg ikke gå inn på følelsene mine rundt den omstridte pelsdyrmishandlingen... Vi mennesker er noen syke og onde skapninger.

Lever i oppussing og rot...

Det tar virkelig tid å skulle komme seg på plass etter flytting. Når man har ryddet det ene rommet, må man rote til igjen etterpå for å rydde et annet. Og når jeg hadde fått ryddet alle rom begynte vi på oppussing. Jeg er utrolig fornøyd med gangen. Nå har vi kjøpt alt som skal til utenom ny taklampe som jeg helst vil ha.. men det skal jeg tåle å vente litt med. Så har vi pussa opp kjøkkenet. Pappa er så utrolig snill så han var her i helga og jobba og jobba. Vi boret på plass noen plater i veggen og da vi hadde satt på plass alt utenom vifta og vifteskapet ringte naboen på døra som bor tett i tett og sa... "Tenkte bare jeg skulle si at steikovnen min ikke fungerer lenger!" Eh... Gjett om jeg ble satt ut... så da valgte vi å ikke sette opp vifta i tilfelle vi måtte inn i veggen igjen å fikse noe ledninger.

Heldigvis er den snille bestefaren til Håvar elektriker og kom og fikset alt dagen etterpå.. da var jeg temmelig letta.. :P

Nå har Håvar vært flink til å sparkle så nå er det bare maling, tapetsering og får opp vifteskapet og vifta så er vi i boks! Det blir digg..:D

Høst?

I dag var synes jeg rett og slett det var kaldt når jeg skulle gå til jobb, så jeg måtte finne frem min vintercardigan for å ikke fryse på veien. Lufta gav meg veldig følelse av høst i dag.. er sensommeren helt over, og er høsten kommet for godt? Mulig det bare er meg som er litt småpjusk om dagen...

Pass på hva du skriver på facebook!:P

Dette er ganske så festlig for alle oss andre....:P

http://www.tv2underholdning.no/moro/ny-sexflause-pa-facebook-2873760.html

http://www.tv2underholdning.no/moro/arets-facebooktabbe-2861540.html

Oppussing!

Oppussingen er virkelig i gang! Som tidligere skrevet har jeg malt gangen, og nå er pappa i gang med kjøkkenet!:D Så dette blir en lang, slitsom og morsom helg.:)

blir det hund likevel?

...som tidligere skrevet var det 3 hanner og bare 1 tispe i det kullet vi skulle ha, og det var en hann igjen. Vi valgte å vente og se hos andre oppdrettere siden vi egentlig ville ha ei tricolor tispe, og dette var en blenheim hann. Men jeg ble så frista så jeg sjekket om hannen hadde fått noe hjem.. og den er fremdeles klar for oss om vi vil ha den.. hjeeeeelp... what to do!!?? :D:D:D:D

for ei helg..

Jeg hadde ei veldig bra, effektiv og slitsom helg, og var mest med bare meg selv.:) Jeg hadde mitt første venninnebesøk i den nye leiligheten av Ingvild, og brukte resten av helgen på å male, male, male og male, men så ble det veeeeldig fint og jeg er veldig fornøyd. Men jeg var så lei på slutten at jeg har spart alle listene til Håvar.:P

Jeg hadde en pause på lørdag med vakt hos dyrebeskyttelsen. Det ble en veldig god pause med mye kos.:) Det er inne 29 kattunger nå, og det er helt sinnsykt. Off, stakkars for en start på livet de har fått disse små nydelige nøstene. De er så sinnsykt skjønne at det nesten gjør vondt å se på de. Med de store øynene, skjeive ørene, halen rett til værs og med de søteste, mykeste og søteste potene. Og mens jeg var der kom det noen som hadde funnet en fire uker gammel kattunge forlatt i regnet i skogen. Den måtte få morsmelkerstatning på sprøyte... håper virkelig den klarer seg... Når jeg var ferdig var jeg hos Kristin og snylta Taco og film før jeg dro hjem og la meg.

På søndagen var jeg egentlig ganske klein, men fikk malt speilet jeg skulle ha i ganga, som ble en fiasko! Jeg avsluttet helgen med en etterlengtet Start seier og kunne si meg godt fornøyd med helga. :D

Hvis dyrene kunne stemme..

Er du usikker på hva du skal stemme til stortingsvalget og er en dyrevenn kan dette være et tips. Alle partiene har nevnt dyrevern i sine programmer for 2009-2013, og her er en liten oversikt over hva de har utrettet i forhold til dyrevern de siste fire årene og hva de har med av dyrevern i programmet for valget 2009.

http://www.dyrevern.no/Emner/forbruker_og_samfunn/132/Nyheter_om_politikk/8207

gahr...

Årh, jeg hater sånne morgener hvor man slumrer og slumrer alarmen, og når man til slutt komme seg opp og ser sånn tålig oppegående ut i speilet stikker man mascarabørsten laaaangt inne i øyet!!!! Åååååårh... aaaaau... det er så vondt og teit!

Så ble det ikke valp denne gangen...

I over et halvt år har jeg lett etter den riktige oppdretteren for en Cavalier King Charles Spaniel. Jeg hadde endelig funnt den, og meg og Håvar stod på liste for valp i neste kull til ei tispe i fargen Tricolor. Valpene er nå født, og bare med ei tispe. Vi stod ikke øverst på lista så det ble ingen valp denne gangen. Og denne oppdretteren skal ikke satse på fargen Tricolor i året som kommer. :( Så da må vi begynne å lete etter en ny oppdretter. Er det noen som har noen å anbefale?

Så ble det ikke et sånt nurk helt enda...

Bildet er av Belle, hentet fra nettsiden til oppdretteren Fuzzyheimen..

Nytt hjem for både tobeint og firbeint!

Da vi flyttet inn i leiligheten kjøpte vi en ny leilighet til chinchillaene også. Det var vel forsåvidt et krav fra Håvar at enten måtte jeg kjøpe et mindre grisete bur, eller så måtte de ut!! (Han er litt streng av og til.) Så da kjøpte jeg et helt fantastisk bur. Det var så dyrt at det skal jeg ikke skrive noe om, men så er det skikkelig kvalitet, veldig stødig og stabilt, det har en uttakbar skuff til å å dra ut når jeg skal gjøre rent, og det er også en slags rist jeg kan putte inn hvis jeg ikke vil ha ut dyrene mens jeg gjør det rent. Og det beste av alt er at det er en veldig dyp bunn, og i tillegg noen blanke plater til å sette langs bunnen av buret for å unngå alt sølet som Håvar ikke ville ha noe av. Jeg fikk med både hus, matskål, vannflaske og tre etg. i tre. Det eneste problemet var at disse treplatene jeg skulle sette inn ikke var tilpasset riktig. De manglet et innhakk for å passe i sprinklene. Så jeg tok frem handymanen i meg og sagde hakk(et litt vell stort hakk:P) i hver eneste plate. Og det var ikke bare, bare skal jeg si dere. For et slit!

For det første er jeg ikke sabla god til å sage, for det andre var det umulig å få satt disse platene mellom sprinklene for de var så stramme, og til slutt... Frida og Chico så dumt på meg mens jeg skreik og orka meg over dette helsiket.

Så nå sitter jeg her som et slitent svett slakt og beundrer mitt verk! Mine nå tilpassede plater har bare et tosifret tall skavanker, gulvteppet og stuegulvet er full av spon, glassplaten på stuebordet er ripet opp, og jeg har saget meg i låret! Men følelsen jeg fikk av å se den enorme gleden når de utforsket buret var absolutt verdt det! :D For noen søtinger de er!! :D

Min nye lykkesten!!!

Jeg har lenge hatt en plan om hvordan jeg skal gjøre det i gangen vår, derfor ble jeg totalt knust på søndag når jeg målte veggen og så at konsollbordet fra Bohus som jeg skulle ha var for langt! Jeg har kikket gjennom nettsidene til alle verdens, eller kanskje bare Norges og litt Sveriges møbelleverandører uten å finne lykken. Jeg fant noen alternativer og fant ut at jeg måtte nøye meg med dette.

Men... på vei hjem fra jobb i dag gikk jeg en omvei for å bli litt kjent i mitt nye nabolag, og da jeg passerte en garnbutikk så jeg bare mitt livs kjærlighet (utenom Håvar selvfølgelig) lyse mot meg fra vinduet. Jeg gikk inn, og der stod det... det mest perfekte og fantastiske konsollbordet jeg kunne tenke meg. Det var akkurat det jeg ville ha, og enda mer! Det tok ikke lange tiden før jeg fortsatte veien hjem med min nye venn under armen. Og som jeg visste passet det perfekt i vår lille gang!

Veien til lykke trenger ikke alltid være så lang!:D

Bildegalen!

Som kjent er jeg ganske så bildegal.. og fra Afrika har jeg jo ikke akkurat få bilder av meg og dyrene. Men likevel er det helt utrolig gøy å plutselig se andre bilder som jeg ikke visste eksisterte. To av bildene ble tatt på tur med bavianene Frikkie og Gracie. De er veldig glad i det meste som kan holdes på så jeg kunne ikke ha med meg kameraet, men Harriet hadde med seg et lite kompaktkamera det ikke gjorde noe om de spiste på.. heldigvis! :)

De to andre bildene ble tatt av Jen, og jeg bare elsker dem... de beskriver virkelig stemningen av tiden sammen med løveungene.

Ja, det var sommeren 2009

Nå sitter jeg her tilbake i Oslo, tilbake til jobb, rutiner og hverdagen. Jeg har selvfølgelig blandende følelser rundt dette og prøver å tenke gjennom hva sommeren 2009 gav meg. Den gikk utrolig fort denne gangen. Jeg har som regel noen ting jeg bare MÅ gjøre om sommeren, og dette var en sommer hvor mye av dette utgikk. Det var en annerledes sommer, og det var min første sommer uten skoleferie. Bare det var veldig rart. Jeg hadde 10 dager opptjent ferie, og det er ingenting. Så jeg tok selvfølgelig to uker ekstra for å være på det kjente gode sørland.

Her er mine "hot and not" for sommeren 2009:

Hot:

• to fantastiske uker i Afrika som kunne gitt en hel egen liste med hots!
• fikk mange nye venner på Harnas
• kjøpte og flyttet inn i egen leilighet
• ble samboer
• var mye på hytta
• blåbærsylt
• Pappas entusiasme rundt sin nye blåbærrenserting :P
• spiste scampi på fiskebrygga med vin og herlige jenter:)
• spiste masse reker og krabbe
• spiste masse softis på fiskebrygga
• fikk mye tid med familie
• spilte volleyball
• var med Lucas
• var på en fantastisk og ubeskrivelig galopptur på hesteryggen
• fikk truffet de fleste av de nydelige menneskene mine der hjemme
• iskaffe på Herlig Land
• lunsj hos Silje
• kaffebesøk hos Signe Lill som gav oss en følelse av å være såååå voksne
• lange samtaler med Besta på trappa

Not:

• var ikke på festival (min første sommer på 9 år uten å være på festival)
• fikk ikke dratt på båttur på sjøen
• mye regn
• lite bading
• fikk ikke dratt i Dyreparken (men kunne muligens blitt en nedtur etter Afrika)
• hadde en veldig kort ferie
• fikk ikke truffet Andreas og Asle

....men med færre punkter på "not" vil jeg si at dette har vært en minnerik sommer. Noe må ofres for nye og herlige opplevelser. :D

Bilder for dem som ikke har facebook...:)

Back home...

Nå har jeg vært hjemme i litt over to uker og alle inntrykk og følelser har satt seg. For en utrolig opplevelse jeg har vært med på. Det kostet MYE penger, det kostet tid og kjedsomhet på utallige flyplasser, men det var virkelig verdt det!

Det er rart å tenke tilbake på at jeg har vært på det stedet jeg har. Med de menneskene og med de dyrene. Når jeg var der nede var jeg så oppi det at det var vanskelig å forstå det. På vår første opplæringsdag der nede hadde Frikkie (sjefen) et utrolig bra foredrag hvor han også tok frem hvordan det var å være der, og hva det gjorde med folk. Det kunne nesten høres litt klisje ut, eller litt religiøst ut. Og etter å ha vært der i bare to uker ble jeg frelst.

Jeg sitter her hjemme og klarer ikke tenke på mye annet. Hver dag som går tenker jeg på menneskene jeg traff der nede, på de herlige dyrene, på stedet og på familien som driver det hele. Jeg kjenner et savn så sterkt at det gjør vondt til de utrolig skapningene av noen dyr. Og mitt savn er spesielt stort til de vesle herlige babyløvene... De var helt utrolige og virkelig min største lidenskap der nede. Det er trist å tenke på at jeg ikke får være med å se de bli tøffe, store og virkelige løver. Og jeg savner den utrolig majestetiske adferden til løvebrødrene(de litt eldre). De var på god vei til å bli store sterke og voksne løver. Man kjente en utrolig respekt for dem, og det var en helt spesiell følelse å være med dem, og bli kjent med dem. Jeg savner å ligge på Afrikansk jord med en høy basslignende mjauing i ørene mens jeg koser med de nydelige Gepardene. Og ikke minst, savner jeg de små apene og bavianene. Spesielt deres små nydelige hender. Det var helt utrolig å holde deres hånd i min.. den var helt lik som en menneskehånd, men i en annen farge og i en mikroskopisk størrelse.:) Og såklart savner jeg også alle de andre dyrene, men det blir for kjedelig for alle andre å lese om.

Jeg vet at folk synes jeg er sprø og sær pga. måten jeg omtaler dyr på. Jeg har til og med blitt kalt alternativ. Men jeg tror nok dere som har en lidenskap for dyr forstår hva jeg snakker om når jeg prøver å beskrive følelser og tankene rundt opplevelsen med disse dyrene. Og for dere som ikke klarer å gkenkjenne disse følelsene synes jeg litt synd på fordi det er en utrolig følelse å bli kjent med et dyr. Jeg skal stoppe der før jeg blir sendt på psykiatrisk avdeling i dyrehagen.

Jeg konkluderer med at det var en helt utrolig opplevelse som gav meg utrolig mye, og som jeg definitivt skal gjøre igjen.. :D

1 dag igjen!

Hehe, joda, jeg lever fremdeles! Men, jeg kommer ikke til aa klare aa skrive det jeg har gjort de siste dagene. vanskelig aa huske naar det skjer saa mye. Men jeg har iallefall gjort mer food prep, og meg og Marianne hadde en dg ute med marecats, eller surikater som vi kaller det i dyreparken. Det er altsaa Timon dyrene. Vi har to smaa her som trenger aa ut aa gjore det de liker best, nemlig aa grave. Alle har klaget over at det er saa kjedelig, men det var utrolig festlig. Vi hadde det veldig underholdende og det var veldig godt aa kunne snakke norsk nesten en hel dag. Mens vi satt her ksjedde det mye morsomt og hele familien til Pumba kom paa besok.

Husker ikke helt hva jeg gjorde etter det, men i gaar var jeg paa tur med to bavianer. Og ja, en av dem var Frikkie som angrep meg sist. Denne gangen var han veldig snill, men han skulle fremdeles ned i kjeften min. Og denne ganga stappet han forst ned hele hodet i kjeften min, ja.. jeg har klina med en bavian. Og deretter stappet han haanden ned i halsen min. Og som bavianer flest pleier den haanden aa vaere andre steder.. blaaah.. Men det var moro.

I dag har jeg vart pa tur med de store lovene og de er helt nydelige. Og jeg har sittet hele ettermiddagen med en gepardbaby. En bonde hadde fanget en mor og to babyer. Han skjot moren for aa selge skinnet, og den andre babyen dode saa den er helt alene. Den har begynt aa faa dt bedre og i dag slikket den haanden min og ville ha kos. Det var helt fantastisk.

Jeg har det veldig veldig bra, men savner kjaresten min helt vanvittig, og gleder meg til jeg kommer hjem. Samtidig blir det utrolig trist aa forlate folkene her og ikke minst dyrene. Dyrene er helt utrolig herlige og jeg har hatt mange kosestunder med dem naa, men skulle gjerne hatt flere.

Naa sitter jeg her med en pause fra baalet, men blod paa jakka etter mating til de store lovene ute i bushen. Saa det kan du ogsaa vare stolt av pappa jeg kutter i dod hest hver eneste dag uten aa nole. Og paa kvelden vandrer jeg rundt i lukten av brent raattent kjott.. det siste der er fremdeles litt ekkelt. Det blir kjipt for folka paa flyet for jeg stinker baade bavian mat, heste og kudu blod og ikke minst baal!

Da avslutter jeg, og dette var siste ordet fra meg her paa Harnas, iallefal for denne gang. I morgen er siste dagen vaar her og da har vi fridag saa vi kan gjore det vi vil for det blir avslutningsfest paa kvelden. Da snakkes vi sart folkens, jeg er tilbak ei Oslo sent fredag kveld.

1 uke igjen!

I dag er det en uke igjen av oppholdet vaart her paa Harnas. De siste dagene er ltt lettere aa fortelle om fordi de ikke var saa omfattende som forrige gang jeg skrev. Paa tirsdag hadde jeg food prep som er aa gjore klar mat og mate dyrene vi har tildelt i vaar gruppe. Vi har en gammel ape som er grunnen til at Harnas ble opprettet. Hun er blind og kjempesot. Og saa har vi noen gribber, vi har en afrikansk villkatt, mamma gepard med unger, og kalkuner og saanne kjedelige vanlige gaardsdyr og ikke minst lovebabyene! De er kjempemorsomme aa mate. Vi gir dem melk av taateflaske og tar helt avgaarde om de faar tak i flaska selv. Da maa vi are hold eoss langt unna. Etter morgen og dag matingen ble meg og Ronnie sendt ut for aa passe paa noen geparder. Etter at vi flyttet de forrige ko det inn en mama med 3 unger. Den ene ungen hadde klatret over saa vi maatte sitte aa passe paa at det ikke skjedde igjen. Mammaen er temelig vill saa vi fikk hver vaar kjepp til aa slaa de med i hodet om de klatret over.

I gaar var eg paa en held dagstur paa hesteryggen. Vi dro langt langt gor aa fylle igjen huller under gjerdene som tilhorer Harnas sitt omraade. Det er ye dyr som har gravd seg fre og tilbake under gjerdet saa vi maatte tette dem igjen. Det var ye opp og ned av hesten, men det var utrolig goy aa ri igjen! Jeg hadde en kjempesot hest.. men.. alle hestene saa helt forferdelige ut. De kjoper jo faktisk syke hester slik at de har backup mat til dyrene her. Det er forferdelig aa tenke paa og jeg som dyreelsker faar et helt annet perspektiv paa ting. It's the circle of life.

I dag har jeg hatt lovebabyene ut paa baade morgen og ettermiddagstur i bushen. De er helt nydelige! Og jeg har blitt bitt av en bavian i ansiktet og Marianne skulle redde meg og ble angrepet saa arene hennes er helt blaa. Han tok tak i leppen min og provde aa plukke ut tennene mine. Rare dyr. Men, naa er tiden min ute. Snakkast! Takk for at dere komenterer bloggen min. Det er veldig koselig.

paa plass paa Harnas

Ja da har vi vaert her i 3 dager. Har saa utrolig mye aa fortelle, men har ikke nok minutte paa nett til det. Men vi har i allefall kommet oss vel til Harnas selv om turen her til fra hovedstaden var et kapitell for seg selv, men det skal jeg forklare senere.:) Vi er omtrent 50 frivillige her og er delt opp i fire team som har ansvar for aa mate forskjellige dyr. Ellers bor vi i noen hytter, og aar er laaangt unna alle de andre saa ingen tor aa legge seg alene i vaar hytte sev om det ikke er annet enn en giraffe, noen struts, esel og noen re som kommer bort dit. Er litt slitsomt aa maatte fortelle saa raskt saa jeg tror jeg skal ta for meg dagen i dag for den var helt sinnsyk. Jeg tror ikke noen andre dager il toppe denne. Vi har hatt opplaering hele helga saa i dag for forste gang kunne vi gaa inn til dyrene. Det vil si at vi i dag har sittet inne hos lovene, loveungene og gepardene. Og da vi kom ned til dyrene i dag hadde den ene geparden faat unger! Den er 25 aar og ingen isste den var drektig. Den er egentlig for gammel og de faar isst ikke paa dette tidspunktet. Den var bare helt utrolig nydelig. Men det er ikke alt.. vi var med aa skulle sette los 6 gepardunger, og det ar litt av en jobb aa faa fanget disse inn i et lite bur. Oppi alt dette her ble Ronnie bitt og klort av den ene geparden og blodde som bare det. Og ikke nok med det, den ene geparden hoppet over gjardet og kltret opp i et tre og vi maatte faa et tau rundt halsen paa den og dra den ned. Nei, dette er umulig aa skrie til dere. Uansett... vi har jaget ille geparder i morket i dag for aa faa satt ut aare egne. Det har vart en helt sykt spennende dag og er umulig aa beskrive paa saa kort tid. Men dette er i allefall det vi har opplevd i dag. Ellers er jeg blitt forelsket i apene her og en liten bavianunger, og ikke minst en kalv og en liten bukk av et eller annet slag.

Dag 2

I gaar hadde vi en skikkelig innholdsrik dag. Denne beromte guiden vaar ville jo ta oss med ut paa guidet tur, men vi visste ikke noe mer. Plutselig stod han her og vi maatte bare hive oss med. Vi hadde en guidet tur gjennom byen, og opp paa fjellene for aa se utsikten over hovedstaden. Han her gav oss en helt annen versjon av tryggheten i byen, og dette kan jeg si naa siden vi reiser herfra i lopet av et par timer. :) Det forste han gjorde var aa se at jeg hadde surra kameraet rundt meg slik at ingen kunne nappe det fra meg. Naar vi kjorte oppover fjellene fortalte han hvor mange som ble robbet her oppe! At de satt i buskene og kastet seg over deg. Vi provde aa faa han til aa bekrefte at vi var trygge sammen med han, men den bekreftelsen fikk vi ikke.:P Vi stoppet paa toppen av fjellet hvor han hele tiden sa: Take picture, take picture!! Jeg vil helst velge hva jeg skal ta bilde av.:P Her oppe var det forresten stoooooore aloevera planter, men de var litt for store til aa smugle med seg.

Etter turen i byen kjorte vi inn til the township som tidligere var den delen de "svarte" bodde i under apartheid. Det var her delt opp i forskjellige afrikanske stammer. Men naar jeg skriver stammer var det ikke saanne bushmen som vi tenker. Dette var virkelig slummen! Han tok oss med til et marked hvor de solgte allverdens og hvor de grillet Kudu og solgte i avispapir. Guiden vaar skulle selvfolgelig ha oss til aa kjope saa det gjorde vi. Dette var faktisk utrolig godt, og magene vaare har holdt seg bra. Men.. han skulle ha meg til aa spise grillet fett, og for dere som har sett meg kutte av det hvite fettet fra skinkepaalegg til skiva skjonner nok at dette ble ikke helt suksess. Jeg kunne jo ikke si nei for han guiden var saa gira, men det gikk virkelig ikke ned! Og naar ikke en fettklump kan skli ned i halsen da er det virkelig ille! Jeg holdt paa aa brekke meg flere ganger saa naar baade Ronnie og Guiden snudde meg kastet jeg det ut paa resten av Kudu kroppen som laa der i en tjafs. Mens vi kjorte rundt inni dette omraadet kunne vi ikke gaa ut av bilen saa jeg tok bilder fra vinduet. Det var helt sykt hvordan det var der og jeg kommer nok ikke helt til aa skjonne det for jeg er hjemme igjen. Jeg ble helt skjelven og ja.. livet er hardt. :( Utrolig at det kan vare saanne forskjeller..:( Men de vanvittig nydelige ungene spaserte rundt i sine smaa skoleuniformer og vinket og smilte.
Han kjorte oss videre til Big Mama sitt kjokken hvor hun lagde afrikansk tradisjonell mat. Dette lignet rett og slett paa smalahove. Det kom lastebilder med sauehoder. De svidde de, og kokte de. Det laa store baljer med sauehoder, og pulsen min begynte virkelig aa slaa siden jeg var litt redd for hv aguiden her ville finne paa. Men vi skulle heldigvis ikke spise her!

Da vi kom tilbake var vi ganske slitne etter mye inntrykk saa vi slappet godt av i sola med nok en Windhoek ol. Etterhvert tok vi en tur ned til butikken, og vi var livredd. Vi skjonte ikke trafiklyset og holdt paa aa bli paakjort flere ganger, og jeg var redd for aa gaa to meter vekke fra Ronnie. Men vi kom oss trygt ned og gledet oss til vi skulle bli trygge sammen med leoparder og lover ol. Ronnie skjonte at han hadde gjort en stor tabbe naar han tok med meg paa et shoppingsenter, men heldigvis for han var det ikke noen fine klar der saa det gikk fint. Vi dro hjem og laget oss middag paa backpacker kjokkenet, og har fremdeles ikke faat daarlig mage. Utover kveldenkom det flere som skulle til Harnas saa vi dro alle sammen til en resaurant for aa spise og drikk ol sammen. Vi har ei fra Bergen, to dansker, ei fra Canada, to-tre fra USA, en tysker, og to engelske. Som dere ser skrev jeg en bare en gang. Det er altsaa en skokk med jenter her og Ronnie storkoser seg! Saa mens han var og kjopte ol kunne jeg si at vi bare var venner slik at Ronnie kan oppleve chickfight i jungelen.:P Veldig koselige folk og veldig morsomme. Mens vi satt og spiste fikk vi besok i veggen ved ansiktshoyde av to helt utrolif nydelige mus!!! Tihi!!! De var kjempeskjonne og hun ene fra England: OOOh I want to hold them. To sekunder etterpaa kom de helt ut og hun satte i aa skrike.:P Ellers ble det stor diskusjon om all hesten vi skulle kutte i og hestejentene fikk helt noia, saa dette skal bli spennende.
Vi er utrolig forsiktige og Jen ble litt mor i gaar. Naar taxien kom tror jeg hun spurte sjaforen tre ganger om hvilket taxi selskap han egentlig kom fra. Han repeterte det igjen og sa: I'm not going to kill you! Vi fant ut at det var bare en psykisk maate aa lede bort det han egentlig skulle. Saa vi kjorte og sastte av de danske jentene der de skulle forst og saa at de var kommet seg inn for vi ogsaa kom oss hjem i god behold. Han var litt dyr og skylte paa at han hadde kone og barn hjemme. Og naar en afrikaner med saan ting paa hodet sier saan blir jeg litt svak. Han fikk det han ville.:P

Naa sitter vi og venter paa aa bli plukket opp av bussen som skal ta oss til Harnas. Bussen tar 3-4 timer og jeg gleder meg. Til naa har jeg sett gatehunde ri slummen, ekorn, bavianer, dod Kudu, vanlig hund og mus, og jeg er allerede i ekstase saa dette kan bare gaa en vei.

Og til slutt, hvorfor i all verden la jeg fra meg ullundertoyet paa bordet i stua!! Jeg hadde jo pakket det ned,men tok det opp igjen. Det er kanskje det dummeste jeg har gjort noen gang! Det er saa sinnsykt kaldt her naar sola gaar ned at det er helt utrolig. Jeg fryser noe sykt. Naar sola er oppe er det fantastisk, men etterpaa helt forferdelig. Og jeg er jo den frysepinnen! Men, jeg holder vel ut det ogsaa. Naa gleder jeg meg til aa vaakne opp etter en kald natt full av leopard tiss og ta en iskald dusj ute i vinterbushen! :D Fantastisk! Jeg er litt smaaforkjola men magen er i god stand saa det er kjempebra.

Da avslutter jeg her.. Gleder meg skikkelig til a komme i gang med det vi er her for aa gjore.:) Vet ikke hvor mye nett jeg faar der, men dere horer nok fra meg.:) Haaper alt er bra hjemme.

Paa plass i Namibia!!

Naa sitter jeg endelig i Windhoek, hovedstaden i Namibia. Det var et langt og slitsomt reisedogn, saa det ble en litt annerledes bursdagsfeiring i aar. Vi startet reisen med aa dra fra Gardermoen til London kl 07:20, og tok buss videre fra Gatwick til Heatrow. Bussturen skulle ta ca. en time og heldigvis hadde vi veldig god tid for vi maatte staa lenge i ko pga. bilulykke. Etter litt venmtetid kom vi oss omsider paa flyet og videre til Frankfurt hvor vi ble litt for lenge for vi satte oss paa flyet til Namibia. Vi var utrolig slitne saa var godt aa komme seg paa det siste flyet paa ruten for denne gangen. Ronnie sovnet paa et blunk, mens frysepinnen meg maatte slite meg gjennom en kald natt selv om jeg hadde klart aa lure til meg to tepper. Mot morgenen hadde jeg likevel klart aa sovne litt for jeg vaaknet til en utrolig soloppgang over Afrikans natur.:D Da vi kom oss ut av flyet ble vi mott av Nambia sin vinter som faktisk var ganske kald. Og det hjalp ikke noe sarlig at vi ble mott av folk med munnbind med informasjon om svineinfluensaen! Hjeeelp! Jeg turte nesten ikke puste mer, men det har gaat greit og jeg er frisk som en fisk utenom litt vondt i halsen etter natta. Men, tro det eller ei, lungen min fungerer! :D

Da vi hadde kommet oss gjennom pass og visumskontroll og jeg hadde skulet bort paa alle disse tyskerne som kom med helt andre hensikter enn meg, med safarihatt og stod i ko for aa faa vaapen kom vi oss ut til en mann som stod med et fint skilt: "Ronnie Tallaksen og Marit Breland". Det var veldig morsomt. Det var egentlig utrolig godt at han var der og tok i mot oss. Han hjalp oss og veksle penger, han kjorte oss til Camelon Backpackers hvor vi skulle bo de to forste nettene og han skal ta med seg en oss og noen andre paa byvandring i morgen. Og paa veien ble jeg helt i ekstase. Det var helt utrolig aa se det landskapet her live, og synes det var kjempe morsomt aa se fareskilt for Antilope langs veien! Og.. enda goyere ble det naar vi kjorte forbi en skokk av bavianer! De var overalt og saa utrolig mange!

Meg og Ronnie hadde sett for oss noe ganske shabby greier saa vi ble veldig overrasket over dette stedet. Det er utrolig fint her, og mens Ronnie ligger og sover sitter jeg med bassenget og soler meg. For varmen kom faktisk etter et par timer og det er kjempedeilig her.

Saa til dere Mamma, Pappa og Haavar.. jeg ble tatt godt i mot og foler meg trygg. Jeg har ogsaa alle gjenstander i behold. Utenom at hele sekken og alt toyet oser av parfyme fordi parfymeflaska mi har sproyta parfyme i hele natt. :P Og ellers savner jeg gode mannen min der hjemme veldig, veldig masse og det bare etter en dag saa dette kan bli spennende.

Paa fredag blir vi hentet og kjort til Harnas der vi skal vare i to uker for vi reiser hjemover igjen den 16.juli.

Namibia i morgen!

I morgen reiser jeg til Namibia! Jeg får ikke ringt og meldet så mye men prøver å logge meg på nett litt og blogge litt.:) Så det er bare å følge med.:)

Pakkehelg!

Denne helga har vært et stooort styr! Vi har hatt besøk av mamma og pappa som har vært kjempekoselig og det har vært kjempegodt med litt hjelp! Så nå har vi overtatt leiligheten og flyttet inn det meste, og jeg har fått samboer! :D Men flytting er et utrolig styr og jeg er sliiiiten. Var ikke akkurat lett å flytte i denne varmen.

Frustrert, stresset og oppgitt!

Siden jeg innen mandag skal ha både flyttet og pakket meg til Afrika har jeg noen altfor stressende dager. Og siden det selvfølgelig også er mye stress på jobb drar jeg på jobb til kl. 07 slik at jeg får mer ut av dagen til pakking etter jobb. Men.. det hjelper lite når jeg kommer på jobb og ikke systemet vil kjøre en gang! Jeg er så sykt frustrert. Så da får jeg sitte her i 2 timer hver dag og ikke gjøre en forbanna shit! Åååårh forbanna møkka web.config og services drit altså!

En aktiv søndag

I dag våknet jeg opp på Gjøvik til et helt utrolig nydelig vær! Jeg har ikke vært på Gjøvik siden nyttårsaften, og har bestemt meg for at det alltid er kaldt på Gjøvik. Men der tok jeg feil! Jeg hadde dessverre lagt fra meg bikinien hjemme. Spiste forkost og solte meg, mens jeg så på de fine bilden efra Helene sitt bryllup, og pekte og lo av Håvar som måtte skifte dekk på bilen. Men det var ikke lenge jeg kunne le før jeg ble satt i arbeid. Så jeg kan med stolthet si at jeg har gjort en kjempeinnsats med polering av bil både innvendig og utvendig i dag! :D

Deretter kjørte vi nedover til Oslo i hui og hast for å se Sørlandsgutta knuse sosseguttene.. men slik gikk det nå virkelig ikke! Sossegutta vil ikke ha regn i håret når de spiller fotball så de spiller innendørs. Hvor barnslig er ikke det da! Våre gutter er mye tøffere og er ikke vant til sånt tull. Og.. som sangen sier "været er vakkert og Start spiller bra!"... men det hjelper ingenting når ikke Startsjelen får sol på seg!!! Så vi ble likegodt totalt overkjørt! Ha! For en ræva kamp! Det er selvfølgelig utrolig skuffende å se et Startlag som ikke klarer å prestere omtrent noen ting. Og det er trist å se at laget rakner i både fremme og bak ved å mangle noen enkeltspillere. Vi bør være sterke nok til ikke å være avhengig av enkeltspillere. Kanskje er vi det, eller kanskje stod 11 mann opp på feil bein alle sammen i dag. Men, alle har sånne dager. Men nå har vi hatt vår, og flere av disse vil vi ikke ha. Men selv om vi spiller helt sykt ræva er jeg veldig motstander av å forlate kampen! Om dere som kaller dere "supportere" tror dette hjelper gutta våre tar dere grundig feil. Det er faktisk ganske respektløst og demotiverende for guttan våres.. Vi satser på bedre lykke neste gang...

Helene har blitt kone! :D

I går var vi i bryllup til Helene og Fredrik.. Det var bare helt utrolig nydelig. Etter litt feil kjøring kom vi oss frem til Nittedal kirke. Og etter litt slipsknoting kom vi oss inn i kirka. Vi var ute i god tid slik at jeg fikk god tid til å trippe med føttene og bite litt negler. Merkelig det der at JEG skal være nervøs!? Jeg har da ingen grunn til å være nervøs. Men etter å ha fulgt Helenes sine tanker og planlegging siden hennes første og innledende "Ja" følte jeg meg nesten om i hennes ene sko, som forsåvidt også var godt gjennomtenkt og planlagt.:P Endelig åpnet dørene seg og det var ikke mange sekundene jeg trengte å se henne gå oppover langs kirkegulvet før tårene kom og ansiktsuttrykkene mine var umulig å styre. For en skjønnhet, for en setting og for et øyeblikk...

Etter en fin vielse kom vi omsider også frem til Helenes barndomshjem hvor mottakelsen/selskapet fant sted. Dette var også kjempefint, og det ble et veldig vellykket bryllup. Og Gud som jeg bare elsker Milla Sofie! For en herlighet! :D

Jeg er glad og rørt og kommer til å savne den nygifte mens hun er på en velfortjent ferie med sin søte familie.