fredag 28. mai 2010

Et hav av bomull

Når jeg kom hjem fra jobb i går fant jeg Milo i et hav av bomull. Han har gangen og kjøkkenet å boltre seg på når vi er borte, og jeg skjønte fort at han også måtte ha kommet seg inn på badet. Det hadde han, men posen med bomull hang der enda. Jeg undret litt på hva det var han hadde fått tak i og oppdaget at han rett og slett hadde bitt/spist/revet i stykker en pakke med tamponger!! Svaret fant jeg i noen blå tråder her og der.:P

For en raring han er! Man kan jo ikke annet enn å le. Alt skal spises i stykker når vi ikke er hjemme. Men heller tamponger enn sko! Men er veldig spent på hvordan magen hans er i dag og hva som kommer ut igjen.

lørdag 22. mai 2010

Vil din hund bli blodgiver?

Denne uka så jeg en annonse hvor Smådyrsklinikken ved Norges Veterinærhøgskole søkte blodgivere. Jeg har faktisk aldri tenkt på at dette også selvfølgelig er et stort behov, og ble veldig glad når jeg så den annonsen. Det er jo helt fantastisk at det finnes en slik blodbank, og det er veldig betryggende for oss hundeiere om det noen gang skulle skje noe.

Jeg skulle gjerne tatt med meg Milo, men så at blodgiverne måtte veie over 27 kg så Milo veier 20 kg for lite.:) I tillegg må de:
  • være mellom 1 og 5 år
  • kun ha oppholdt seg i Norge og Sverige
  • skal ikke ha hatt valper
  • ha et rolig temperament
  • være tilsynelatende frisk(bekreftes ved klinisk undersøkelse og blodprøve.)
Som blodgiver får hunden din jevnlig helsesjekk med blodprøve så lenge den er aktiv blodgiver og mottar en sekk med fôr hver gang den gir blod.

For å gjøre din hund til blodgiver kontakter dere Lotte Poulsen (Dyrepleier ved Norges Veterinærhøgskole) på tlf: 22 96 49 10, eller på mail blodbank@nvh.no.

fredag 21. mai 2010

Nytt medlem i flokken:D

På onsdag hentet Ingrid og Kjetil deres vesle valp Ludvig! Han er blanding av Dachs og Jack Russell Terrier, og han er bare helt utrolig nydelig! Jeg har ikke fått sett han enda, men gleder meg til å komme hjem og hilse på den nye valpen i flokken vår.:P

Dette bildet er sendt fra Ingrid rett etter henting.:) Sjekk det herlige ansiktet med de nydelige tegningene. Jeg gleder meg til Milo skal få hilse på sin nye venn. Milo, Kokos og Ludvig blir nok litt av en morsom gjeng! Men først må det litt tilvenning, trygghet og vaksiner til for Ludvig.:)

onsdag 19. mai 2010

Carolyn Scott & Rookie

Jeg må ærlig innrømme at jeg begynte å gråte når jeg så denne videoen første gang, og andre gang, og fremdeles etter tiende gang. For et fantastisk team!

For en utrolig hund, og for en dyktig eier! Dette er helt utrolig. Jeg er helt målløs og så vanvittig imponert. Det er utrolig hva ordentlig tillit og kommunikasjon kan skape mellom hund og eier. Det er så godt å se på, og jeg blir rett og slett utrolig stolt selv om jeg ikke kjenner noen av dem. Det er gøy og motiverende å se andre hundeeiere og hunder oppnå slike resultater. Dette er et resultat av beinhard trening, men likevel ser hunden ut til å storkose seg.:)

tirsdag 18. mai 2010

Herlig 17.mai feiring.:)

For en dag! Nasjonaldagen for meg startet med luftetur med Milo hvor vi gikk forbi Bjølsen skole hvor det tydelig var oppmøte for bydelens korps. Det var en bra start å se dem spille opp og øve mens det kom stressende uniformskledde folk løpende fra alle kanter. 17.mai er slettes ikke enkelt og heller ikke særlig avslappende for en musikant, det vet jeg alt om!:) Jeg kjente meg godt igjen i det jeg så og lo godt for meg selv der jeg gikk, og dermed var starten på dagen satt.

Kl 8 dro vi tilbake til skolen hvor det var parade og flaggheising. Jeg synes jo at det er koselig å stille opp på det bydelen steller i stand. Og dette var nok det nærmeste jeg kunne komme det som for meg er en tradisjonell 17.mai feiring fra Torridal skole.

Meg og Milo stilte oss opp i skolegården, og tro det eller ei, men jeg fikk frysninger og et uendelig savn da korpset kom marsjerende inn på plassen. Milo derimot fikk fullstendig panikk og hoppet opp i armene mine med en større spenst enn jeg noen gang trodde bodde i det lille vesenet der, og det uten forvarsel.:P Heldigvis for meg så hadde jeg ikke rukket å kle på meg bunaden. Hadde jeg bært min nasjonale prakt hadde det fort vært en stk ødelagt bunadskjorte.

Vi dro tilbake til leiligheten for styr og stell, og etter mye stress, snøreproblemer og panikktelefoner til mamma var vi klar til å dra, begge ikledd bunad. :)

Det var egentlig veldig deilig å stå opp og ikke skulle være ansvarlig for frokosten for en gangs skyld. Men når jeg stressa med bunaden for å bli klar til å kunne dra, og når jeg måtte bære halve kjøleskapet til Lilleborg så angret jeg litt. Vanligvis har det ikke vært noe stress med å bli klar fordi jeg kan stelle meg ferdig mens det kommer folk. Og... jeg angret også i dag, en 18.mai uten kaker og matrester!:) Men det var herlig å bare få være gjest.

Vi fikk en del blikk og noen lure smil på vår vei der vi kom stressende bortover gata i kledd nesten samme bunad.:) Vel inne på Lilleborg satt den gode gamle 17.mai gjengen klare til dagens dyst. Kl var 10 og gutta satt allerede med pilseni hånda, alt som det pleier.:)

Etter herlig mat, prat, tull og bildeshow fra tidligere år tok vi turen videre til byen, og i år som alle andre år skulle vi på Saras telt. At det er fullt er ingen hindring, dette har vi gjort før, og vi gjorde det igjen. Vi stiller oss utover, observerer, studerer og angriper. Vi speider etter detaljer.. kler de på seg? Betaler de folka der regningen? Er ikke de litt for gamle til å sitte her lenge? De der har barn, de blir sikkert snart utålmodig! Oi, de har en tom øl... Uansett... dette kan vi, og vi klarte det temmelig kjapt faktisk. Så der satt vi og koste oss som vi pleier. Det er det samme hvert år, men det er herlig. Vi tar bilder, vi drikker øl, vi ler, vi speider etter bunader, Anders blir drita og Glenn synger 7000 vers av Norge i rødt, hvit og blått! Og jeg elsker det..:)

Så.. når Anders ble kasta ut fra Saras telt forlot vi området og dro tilbake til Lilleborg for kakespising. Og sykt for noen gode kaker, vi er flinke både til å bake og til å spise det vi har bakt!:P

Etter at Anders og Tommy hadde bada i Akerselva måtte rett og slett meg og Milo ta turen hjem. Anders lå på gulvet og kava med slalåmbriller på og Milo hadde aldri sett et slikt merkelig vesen før så han satte i gang boffing og bjeffing. Så da takka vi for oss og forlot den herlige gjengen og det rare vesenet for i år.

Mens Milo lå hjemme og sov, avsluttet jeg kvelden med Kristin og Kristiansandere i sola på takterassen.:) Alt i alt en veldig god dag.:)

søndag 16. mai 2010

Husmorhelg

Denne helga har jeg egentlig bare vært husmor, foruten vår lille utflukt til Bjørneparken. Torsdagen ble brukt til å vaske tonnevis av klær og å gjøre rent + litt kjøkkenting som middag og rørte blåbærsylt.:). Fredagkvelden ble brukt til å vaske bunadskjorte og å slappe av. Lørdag ble brukt til å handle inn til 17.mai, og å brette alt det vaskede tøyet, samt rydde på soverommet som er et så stort prosjekt at jeg har fortsatt i dag. Og målet er å få det blåst der inne. Det innebærer også å bytte ut alt vintertøy med sommerkjolene og sommertøyet som ligger i boden. I tillegg til det skal jeg vaske badet, og jeg skal stryke bunaden. Og til slutt skal jeg lage 17.mai kake.:) Det er godt jeg får avsluttet med å drikke øl og se Startkamp.:P

lørdag 15. mai 2010

Bjørn!

I dag har jeg endelig, for første gang i mitt liv sett bjørn! Det er faktisk ingenting som gjør meg mer glad enn å se og studere dyr. Og enda gøyere er det når det er dyr jeg ikke har sett før.:)

I løpet av årene på NITH kjørte vi forbi Bjørneparken hver gang vi skulle på landsstyremøte på Ål og fikk aldri tid til å gå innom, men nå var det på tide. Meg, Nansy og Steffi tok bilen fatt og kjørte opp (den litt lengre enn forventet) kjøreturen til Flå for å endelig få se bjørn.

Vi ble alle tre veldig entusiastiske når vi oppdaget bjørnen og ikke minst de små femlingene som bare var verdens vakreste vesner!! Gud for noen herlige nurk! Dessverre var alle bjørnene litt late så det var ikke så mye bevegelse. Foruten om han ene som var veldig herlig og som satt og kikket på oss hele tiden. I tillegg til bjørn fikk vi sett på elg, rådyr, pinnsvin, sauer, høner og kaniner.:)

Det var veldig koselig, men var ikke store parken.:) Så kjøreturen tok litt lenge tid enn selve opplevelsen kan man si. Men det var en veldig koselig og gøy utflukt på en helt vanlig lørdag.:)

Dyrene har det nok veldig bra her. Men som alle dyr i fangeskap mister de liksom en stor del av hva og hvem de er, og det vises jo.. både i væremåte, kroppsbygning og i blikket. Jeg har f.eks sett mye elg i løpet av min oppvekst, og elgen er et stort og majestetisk vesen og det er ikke uten grunn at den går under skogens konge. Men elgene manglet liksom litt av det.
Jeg bør kanskje studere bjørnens levemåte før jeg uttaler meg om den, men det var bare noe i blikket til den herlige bjørnen som satt og kikket opp på oss. Han så liksom litt trist ut der han satt og så opp på oss og småblunket ettersom det smådusket i lufta.:) Søten..

Men ikke misforstå, dette er ikke noe som helst kritikk til bjørneparken, men dette er en fellesnevner for alle dyreparker og steder med dyr i fangeskap, også for oss som har burdyr hjemme. Så for all del, jeg tror dyrene her har det veldig, veldig bra til i fangenskap å være.:)

fredag 14. mai 2010

AKC National Agility Championship Finals Parson Russell

Nå er det ikke lenge til Meg og Milo kan begynne å trene Agility. Om halvannen måned er han gammel nok i forhold til skjelett og bevegelse. Så når vi har tatt bronsemerket hos Oslo Hundeskole er vi klar for Agilitykurs. Det blir utrolig moro!! Så snart Milo, snart blir dette du og jeg! :D Gleder meg! Kjenner det kiler litt i magen av å tenke på det! Det blir gøøøøy!:D

Se så utrolig morsomt det ser ut!!

torsdag 13. mai 2010

Tomt....

Da har mine kjære chinchillaer Frida og Chico blitt hentet og er på vei til sitt nye hjem i Ski. Det er faktisk veldig trist, men jeg klarte meg. Vi hadde en veldig koselig kveld i går med masse kos og hopping ute i stua. Jeg var riktignok ikke så veldig blid når Milo angrep Frida og verken Chico eller Frida ville inni buret. Det virket nesten som de visste hva som ventet dem.

Jeg håper og tror at de nå kommer til et hjem hvor eieren har mer tid og energi å gi dem enn hva jeg har hatt den siste tiden. Har jeg tid så har jeg ikke energi, og har jeg energi så har jeg ikke tid. Nå kommer de nok til et hjem hvor de får kommet mye ut så de får løpt og hoppet rundt.

Nå sitter jeg i en tom stue som ble ganske stor etter at buret forsvant. Chinchillaene har flyttet og Milo er på besøk hos tante Kristin så det er veldig stille her. Jøsses, er det sånn det er å ikke ha dyr? Det er helt stille, jeg kan slappe av, trenger ikke bry meg om noen og det er ekstremt kjedelig!! En tilværelse uten dyr er virkelig ikke noe jeg kunne tenke meg.:) Så jeg får nok støvsuge opp den siste sponen etter noen morsomme og herlige krabater før jeg går og henter det snåle vesenet Milo.

Takk for nå mine kjære Chinchillaer, jeg kommer snart på besøk!!:)

onsdag 12. mai 2010

Siste kveld med Frida og Chico...

I morgen kommer den nye eieren til Frida og Chico for å hente dem. Så dette er altså min siste kveld sammen med dem her hos meg. Det er så utrolig trist...:( Jeg er veldig glad for at de nå skal få en eier som har mer tid til dem enn hva jeg har, men det er likevel så vondt at de skal bort.
Så nå skal jeg kose meg sammen med dem, og så kommer det nok et sutreinnlegg i morgen når jeg ikke lenger hører lyden av spinning i buret og gnaging på bur... :(

Milo er klar til 17.mai!

Dette skulle egentlig være en overraskelse til 17.mai, men jeg klarer ikke å holde meg. Og siden det er svært få av leserne mine jeg treffer på 17.mai så legger jeg det ut likevel.:) På lørdag fikk vi nemlig Milo sitt nye festantrekk som han selvfølgelig skal bruke på 17.mai, en hundebunad(sele)!! :) Den er bare så utrolig nydelig!

Vi har fått den spesialsydd av Ingrid (www.b-doggie.com) og jeg er kjempefornøyd. Jeg trodde jo selvfølgelig at den kom til å bli fin, men den er 1000 ganger finere enn jeg hadde trodd så dette er kjempegøy. Den har så mange fine detaljer. Jeg er virkelig imponert, og Milo er bare verdens herligste 17.mai hund!!

Jeg må si at jeg gleder meg til vi begge skal gå med bunad på mandag.:D Det kan bli moro både for meg og for alle forbipasserende.:) Og til alle dere som synes hundeklær er fælt... dere kan ikke unngå å trekke på smilebåndet av denne selen her.. den er jo rett og slett nydelig.:)

Æ vil ha ei sånn fu!!!

Det er umulig å unngå å se den nye "Ultimate Summer" kampanjen til HM om dagen. De store plakatene preger hele byen og det er umulig å ikke sette øynene på dem. Jeg vet at det er mye pes om modeller og at de er så fine og slanke, og at det skaper spiseforstyrrelser hos unge jenter osv. jeg skjønner jo forsåvidt hvorfor. Se på disse kroppene da!

Jeg stod nemlig og studerte disse da jeg ventet på T-banen på morgenen i dag. Jeg er sååååå misunnelig på rumpa til disse jentene! Jeg vil og ha sånn ei fu! Og sånn kropp, sånn fint og langt hår og jeg vil være like fin og bruuuun!! Hvordan blir man sånn i et vanlig liv?

tirsdag 11. mai 2010

Stoltheten

Vi skulle egentlig vente med å legge inn bildet av Milo med rosett fra utstillingen fordi vi venter på en til. Dere vet, denne vesle skjønnheten vant jo to. Jeg lurer på om jeg må roe ned denne skrytingen litt for jeg tror det er på vei til å gå til huet på han. Sjekk hvor stolt og selvgod han ser ut når han viser frem rosetten da.:P


Gøy med drikkeflaske!

I dag var meg og Milo på Voldsløkka og lekte. Der fant han en gjenglemt drikkeflaske og dagen var komplett for Milo! Det var helt utrolig gøy å leke med!!


video

CHRIS KAMARA MISSES A RED CARD AT PORTSMOUTH.23-04-2010

Fikk link til denne for noen uker siden, og den er fantastisk morsom for dem som liker fotball og som pleier å se sånn her. Det gjelder å følge med når du går live på TV altså...

fredag 7. mai 2010

Hvil i fred kjære fremmede

I dag så jeg at en av mine facebookvenner hadde skrevet "Hvil i fred X ". Jeg lurte på hvem dette var og jeg gikk inn på denne X-personen på facebook, og jeg ble så uendelig trist. Her var det tusen av innlegg fra venner, familie og bekjente som gikk på deres uendelige sorg og savn, og deres ønsker om en fin reise videre. Jeg kjente jeg ble helt dårlig og fikk en utrolig stor sorg gjennom hele meg.

Jeg så at innleggsstormen hadde startet for 3 timer siden, og at person X selv hadde skrevet noe senest kvelden før. Jeg fikk en helt utrolig rar og vond følelse i kroppen. Det var så fremmed, men likevel så nært. Denne personen levde i går, og jeg tenkte på hvilket spesielt døgn dette måtte ha vært. Og jeg kunne kjenne den uendelige sorgen til dem som hadde fått den vonde beskjeden for senest 3 timer siden, og for alle som ville få den vonde beskjeden i løpet av de kommende timene.

Jeg aner ikke hvem denne personen er, jeg har aldri sett eller snakket med mennesket, men jeg ble så uendelig trist. Jeg har selv mistet både venner og bekjente, og det er altfor tidlig. Det er altfor tidlig for dem å dra, og de har så uendelig mye de skulle opplevd. Og det er helt ubeskrivelig grusomt at de blir revet bort fra livet så altfor tidlig. Etter å ha sett litt på hva som ble skrevet skjønte jeg også at denne personen selv valgte å dra, at dette mennesket ikke ønsket å være en del av dette livet lenger. Det er vondt og det er ille.

Det er så mange som sliter i denne verden, og så mange som i vonde tider, og på vonde dager ønsker å avslutte seg selv og situasjonen de er i. Som regel er man så fokusert på seg selv og alt det vonde at man ikke klarer å se dem rundt seg, at man ikke klarer å se at fremtiden kan by på noe bedre. Man klarer heller ikke se hvor mye man faktisk betyr for livet rundt deg, for menneskene rundt deg, og for en hel verden.

Jeg kjenner flere som har ønsket å ta sitt eget liv, og noen som også har gjort det. Jeg kjenner også dem som så gjerne skulle levd hele sitt lange liv, men som fikk det revet bort. De skulle bare visst hvor mye de faktisk betydde for dem rundt seg, og for menneskeheten. Denne personen på facebook kunne nok aldri trodd at jeg, en ukjent person skulle sitte her og felle tårer for hans bortgang.

Hvil i fred person X.

Dugnad

Denne uka hadde vi dugnad i borettslaget. Plutselig var vi en drøss med folk i Bakgården og jeg har vel bare sett 10% av dem. Jeg ble ganske overrasket over hvor mange det faktisk er plass til i bygg a,b og c. :) og de fleste av disse har bodd her kjempelenge. De fleste har bodd der hvertfall 4 år og hun jeg raket beddene med var nå på sitt ellevte år. Jeg ble helt sjokkert. Jeg er jo ikke vant til at man bosetter seg for godt i en leilighet i byen. Men det er jo faktisk her de bor, det er her de har bosatt seg, og det er her de skal bo. Og det skremte meg litt. Det er en veldig koselig leilighet og et veldig hyggelig borettslag, men tenk om jeg og kommer til å bo der i 11 år!

torsdag 6. mai 2010

En sånn dag

I dag er en sånn dag. Jeg har stelt meg og løper til bussen for å rekke jobb til vanlig tid, i håp om å slippe å sitte langt utover dagen. Når jeg setter meg på bussen føler jeg alle blikkene. Og det samme gjør jeg når jeg går av og når jeg går bort til T-banen. Jeg føler blikket til de forbipasserende og jeg begynner å tenke, og jeg får panikk!

Hva er det de ser på? Shit, har jeg tannkrem i munnviken? Har mascaren rent ut i en tåre når jeg løp mot vinden på vei til bussen? Har jeg noe i nesa? Jeg er jo faktisk litt snufsen. Jeg begynner å tenke på om speilet og lyset på badet er så totalt misvisende at jeg egentlig ikke vet hvordan jeg ser ut. Kanskje jeg ser ut som en klovn eller en figur i Pokemon?

Plutselig får jeg tankene til å snu litt.. Kanskje har jeg faktisk vært heldig med sminken i dag? Har jeg lykkes på en stressende dag? Synes de jeg er fin, er det derfor de stirrer på meg? Eller.. Nei.. jeg mangler nok en lusespenne i håret et sted.. Eller har jeg faktisk lus??!! Kan de se at jeg har lus!!?? Jeg kjenner at jeg tar litt av. Jeg sitter på T-banen og kikker litt beskjedent opp i frykt for å møte et nytt blikk. Men jeg møter ingen blikk. Alle er i sine egne tanker, med deres mobiler og aviser og det er ingen som ser på meg. Og det er nok heller ingen som har sett på meg. Jeg går av banen, og inn på toalettet for å speile meg, og det er ingenting unormalt å se. Jeg ler litt av meg selv og tenker at det var en sånn dag i dag.

onsdag 5. mai 2010

HARNAS Theme song

Til alle mine venner, dyreglade, familie og bekjente. Her er en liten videosnutt fra Harnas hvor jeg var i fjor sommer. Da jeg kom tilbake var jeg i ekstase og både gråt og lo av å tenke tilbake. Det var en ubeskrivelig opplevelse som forandret livet mitt(det må litt klisjè til) og jeg MÅ tilbake. Her får dere et lite innblikk i hvorfor.

Det som rører meg mest i denne videosnutten er slutten. Hver natt ble jeg vekket av disse enorme brølene i det fjerne. De første nettene jeg sov hjemme etter denne turen våknet jeg hver natt av at jeg ikke hørte brølene, ganske spesielt...

tirsdag 4. mai 2010

For hundeinteresserte Kristiansandere

I helga 8.-9. mai arrangerer Norsk Kennel Klub internasjonal hundeutstilling i Gimlehallen. Det er selvfølgelig for sent å melde på hunden sin, men det anbefales å ta en tur bare for å kikke. Det er utrolig mye gøy å se både av folk, raser, og handling. Det er veldig lærerikt og veldig morsomt. Det er også en unik sjanse til å se og å møte ulike raser om man skal kjøpe hund, men ikke har bestemt seg for rase.

Seks av Norges syv nasjonale hunderaser står i fare for å forsvinne, og dunkeren er en av dem. I helgen stilles det ut 18 eksemplarer av rasen, og oppmøtet viser at det forhåpentligvis fremdeles er mulig å redde rasen fra å forsvinne helt.

Her er et overordnet program:

LØRDAG:
Kl.: 09:00 Utstillingen starter
Fra ca kl.: 15:00 Juniorhandlingsfinale, gruppebedømmelser, dagens beste norske rase, dagens beste avls- og oppdrettergrupper og beste veteran.

SØNDAG:
Kl.: 09.00 Utstillingen starter
Fra ca kl.: 15.00 Juniorhandlingsfinale, gruppebedømmelser, dagens beste norske rase, dagens beste avls- og oppdrettergrupper, beste veteran samt Best In Show.

Søte vesle bakhode:)

Her er et bilde av den nysgjerrige og bilglade Milo. Han er veldig observant i bil og vil helst sitte på fanget og kikke ut av vinduet. Og når han gjør det ser jeg rett i dette søte vesle bakhodet.:)

(og ja, jeg vet at han bør festes fast og at han bør være i bur. Vi holder på med burtilvenning, så det kommer.:))

mandag 3. mai 2010

Herlig hjemtur

Det går alltid fryktelig fort når jeg er hjemme. Det blir ei kort helg med et trangt program, men det er alltid like koselig. Pga. mye trafikk på fredag kom vi sent hjem på fredag så vi slappa bare av hjemme. Men både lørdag og søndag fikk jeg nok å gjøre. Jeg har storkost meg med Ingrid og Therese på balkongen hos Ingrid, jeg har vært i 2 årsdag til en helt utrolig nydelig liten gutt, jeg har truffet mange bekjente som jeg sjeldent får truffet i mitt tette program, og fått med meg litt sladder. Det var utrolig herlig å få treffe de små Aslaksenene igjen. Emilie og Noah er så vanvittig skjønne. Jeg har også endelig fått sett det lille nurket til Signe Lill som egentlig fremdeles skulle vært i magen. Lille Adrian Leander ble født 2. mars, mens terminen var 12. mai. Så det var en bitteliten søting det her, og det var så kos å endelig få truffet han.