En sånn dag

I dag er en sånn dag. Jeg har stelt meg og løper til bussen for å rekke jobb til vanlig tid, i håp om å slippe å sitte langt utover dagen. Når jeg setter meg på bussen føler jeg alle blikkene. Og det samme gjør jeg når jeg går av og når jeg går bort til T-banen. Jeg føler blikket til de forbipasserende og jeg begynner å tenke, og jeg får panikk!

Hva er det de ser på? Shit, har jeg tannkrem i munnviken? Har mascaren rent ut i en tåre når jeg løp mot vinden på vei til bussen? Har jeg noe i nesa? Jeg er jo faktisk litt snufsen. Jeg begynner å tenke på om speilet og lyset på badet er så totalt misvisende at jeg egentlig ikke vet hvordan jeg ser ut. Kanskje jeg ser ut som en klovn eller en figur i Pokemon?

Plutselig får jeg tankene til å snu litt.. Kanskje har jeg faktisk vært heldig med sminken i dag? Har jeg lykkes på en stressende dag? Synes de jeg er fin, er det derfor de stirrer på meg? Eller.. Nei.. jeg mangler nok en lusespenne i håret et sted.. Eller har jeg faktisk lus??!! Kan de se at jeg har lus!!?? Jeg kjenner at jeg tar litt av. Jeg sitter på T-banen og kikker litt beskjedent opp i frykt for å møte et nytt blikk. Men jeg møter ingen blikk. Alle er i sine egne tanker, med deres mobiler og aviser og det er ingen som ser på meg. Og det er nok heller ingen som har sett på meg. Jeg går av banen, og inn på toalettet for å speile meg, og det er ingenting unormalt å se. Jeg ler litt av meg selv og tenker at det var en sånn dag i dag.