søndag 27. juni 2010

Når Kristiansand lokker..

Jeg har siden dagen jeg flyttet til Oslo sagt at jeg skal flytte hjem igjen til Sørlandet. Som student skulle jeg flytte tilbake med en gang jeg var ferdig på skolen, men slik ble det ikke og hvordan blir det egentlig? Jeg går fremdeles med tankene om at jeg vil hjem, og kjenner tidspunktet for det nærmer seg.

Hver gang jeg har vært hjemme vil jeg virkelig ikke tilbake til Oslo. Hver søndag i Kristiansand har roen tatt meg. Jeg har fått smake på livet hjemme igjen, hatt herlige stunder med venner og familie og vil ikke bort fra det. Og det gjør forferdelig vondt å pakke bagen foran en slukøret Lucas, og å sette kursen mot Oslo.

Jeg har derfor den siste tiden vurdert veldig om jeg er klar og om jeg vil flytte hjem igjen. Jeg har bodd i Oslo i 5 år. Det er faktisk veldig lenge og vet ikke om jeg er klar for å forlate alt jeg har bygd opp her enda. Men når jeg er hjemme en helg som dette med skikkelig Sørlandssommer er det virkelig ikke enkelt. Jeg er skikkelig forvirret. Hvor vil jeg være, hvor vil jeg bo? Vil jeg flytte tilbake til Oslo hvis jeg flytter til Kristiansand? Er det egentlig sånn at jeg bare vil ha det jeg ikke kan få? Nei, jeg er så forvirra! Kan noen være så snille å flytte Oslo nærmere Kristiansand? Da hadde jeg blitt veldig fornøyd! På forhånd, takk..

fredag 25. juni 2010

En takk til Milos barnevakter

Jeg har kommet frem til at Milo faktisk er en heldig hund. Ikke nok med at han har en mamma som eeeeeelsker han og som sliter med å være borte en hel arbeidsdag, men han har også så mange flere som er helt oppslukt av dette vesenet.

Før vi kjøpte Milo fikk jeg så mange advarsler om hvor bindende det var med hund, noe som jeg forsåvidt visste etter å ha vokst opp med hund, men hadde aldri hatt ansvaret ene og alene. Håvar jobber jo mye så det er ofte meg og Milo, ene og alene.

Men fremdeles er det ikke et problem, det er ikke en byrde. Ja, jeg må hjem i stedet forå treffe folk av og til, og jeg må ofre noen avtaler ol. men dette er virkelig ikke et problem. Jeg storkoser meg med nurket.

Men likevel er det dager og avtaler jeg holder og må på, og om jeg da er alene med Milo ønsker jeg ikke at hans skal sitte alene hjemme. Og det er her mine fantastiske venner kommer inn i bildet. Uten dere kjære venner hadde jeg nok blitt enda mindre sosialisert, eller så ville Milo blitt det.

Jeg er så utrolig takknemlig for at dere stiller opp og bruker deres tid og energi på Milo. For at dere faktisk ofrer stress og deres tid på han. Og jeg er veldig takknemlig for at dere reiser frem og tilbake rundt hele Oslo for at Milo ikke skal være alene, men være glad og fornøyd.:)

Så en stor takk til Milo sine barnevakter og da spesielt Kristin og Sigurd, Nansy, Margrete og Marlin!:) Milo loves you!!!

torsdag 24. juni 2010

Ektepar på toget

Jeg sitter på toget på vei til kristiansand og er som vanlig veldig oppmerksom på de rundt meg. I et sete over gangen for meg sitter et søtt eldre ektepar. I tre timer har mannen hørt på musikk fra den nyeste ipod, og jeg er så teit og frekk at jeg synes det er morsomt og søtt. Jeg synes det er morsomt at denne gamle mannen sitter i timesvis med en fancy ipod og jeg er fryktelig nysgjerrig på spillelisten hans. Jeg er så nysgjerrig at jeg var på nippet til å spørre. Men han har jo ikke sagt et ord på 3 timer så jeg vil ikke ødelegge stillheten.

Mens jeg sitter her og undrer og småskuler litt roper han plutselig PIGGTRÅD!!! Da blir jeg overbevist om at å høre på ipod og prate samtidig er ikke noe han har holdt på med lenge for dette var virkelig gaping, og han så ikke ut til å skjønne det selv heller. Jeg skvetter selvfølgelig skikkelig til av dette og holder dermed på å avsløre meg selv. Jeg ble ikke oppdaget og kunne ved min videre spionasje beundre det rolige og trygge samholdet til et eldre og sammensveiset ektepar. Dette har de gjort før, slik har de sittet i mange år, side om side og støttet hverandre. Og nok en gang fikk denne eldre dama med støtte fra sin ektemann løst sitt evige kryssord med ordet PIGGTRÅD.

En lesefole!

Jeg har aldri likt å lese! Jeg har aldri hatt tid, og det har vel aldri gitt meg noe særlig. Faktabøker derimot gir meg konkret informasjon som jeg kan bruke, og jeg kan lese små deler og klappe igjen boka med stor tro om at jeg har blitt 20 ganger smartere. Men sannheten er vel at den nye kunnskapen forsvinner like fort ut som den kom inn.

Både Besta, Mamma og min søster Kristin har alltid vært noen ordentlige lesehester. De har byttet bøker støtt og stadig, og sittet med nesa i ei bok så lenge jeg kan huske. De har sittet med tårer i øynene og gråt i halsen, de har jaget meg bort når de er på bokas siste sider, og de har oversett meg fordi de er så "inne" i boka.

Det skulle gå 25 år før jeg begynte å forstå. Det skulle gå 25 år før jeg virkelig kunne kjenne familiens lese-gener. Jeg er nå på min fjerde frivillige bok og jeg koser meg!! Nå leser jeg hver dag til og fra jobb, og plutselig er 50 min reisevei en lek.:)

Jeg er nå faktisk så inne i bokverdenen at jeg ikke får med meg en ting av hva som skjer rundt meg. Jeg leser på bussen, mens jeg venter på banen, og når jeg sitter på banen. Jeg hører ikke et ord av hva folk rundt meg sier og er veldig stolt over at jeg endelig ser like intelligent ut som alle de andre lesehestene jeg pleier å passere på min vei.

Jeg er faktisk så inne i boka at jeg i dag klarte å gå av ett stopp FØR jeg skulle av t-banen på vei til jobb. Jeg pleier å gå av på Skullerud, men klarte i dag å gå av på BOGerud(Ordspill, Ho-ho!). T-banen stoppet og dørene gikk opp. Plutselig gikk det opp for meg at jeg ikke hadde hørt hvilket stopp de sa og jeg satt så langt fremme i første vogn at det eneste jeg så var de kjente trappene utenfor og skiltet "......rud". Jeg fikk panikk, klappet sammen boka og hoppet av i full fart rett før dørene lukket seg og jeg var selvfølgelig kjempelettet over å ha kommet meg av. Tenk så kjipt å måtte gå av Mortensrud liksom. Da jeg gikk lettet opp trappene var det ei dame som lo av meg og sa at hun og pleide å være så langt inne i boka at hun måtte kaste seg ut. Så lo vi litt av det og jeg sa "Ja, men jeg rakk det heldigvis!" Akkurat i det jeg sa det kom jeg på toppeb av trappa og så at jeg slettes ikke var på Skullerud, men på Bogerud. Men etter 5 minutter og 2 buss-stopp var jeg på Skullerud og kunne le av den store vimsa!

Jeg er forresten i ferd med å fullføre boka som får meg til å gå av på feil stopp og må snart begynne på en ny så boktips mottas med takk! Jeg kan godt vimse flere ganger så ikke la fine og spennende boktips være en hindring. Vil heller gå av på feil stopp enn å lese kjedelige bøker.:P

!Bildet er hentet fra hest.no/blogg

mandag 21. juni 2010

Ferdig og bestått hverdagslydighet!

I dag avsluttet vi kurset i hverdagslydighet med hundeskolen og avla prøve/eksamen! Jeg var skikkelig nervøs, men det smittet heldigvis ikke over på Milo og vi bestod prøven/eksamen med glans. Vi har derfor nå fått Hundeeierbeviset og er selvfølgelig veldig stolte. Og vi gjorde det faktisk ganske bra.

Vi ble vurdert på 10 punkter med følgende karakterskala:
F - Fremragende
SG - Svært god; tilnærmet perfekt
G - God; bra, men kan perfeksjoneres
TS - Tilfredsstillende; kan trenge mer trening
MF - mangelfull; Lite forståelse for øvelsen - trenger mer trening.

Vår vurdering:
1. Tilgjengelighet - SG
2. Håndtering - TS (Milo er ikke noe fan av å bli tann på tenner og labber:P)
3. Samarbeidsevne - SG
4. Toleranse for mennesker - SG
5. Bli(sitt, stå eller dekk) - F
6. Innkalling - SG/F
7. Toleranse for andre hunder - F
8. Distraksjon - SG
9. Separasjon fra fører - SG
10. Gå bak - SG

nam.. Seng!!

I dag hadde Milo virkelig kost seg mens vi var på jobb. Han har jo ikke lenger tilgang til sko, men finner lett en erstatning!

fredag 18. juni 2010

I love you Kafé Brent!

På et hjørne rett ved meg på lille Sagene ligger vesle Brent Espressobar og Kaffeforretning, eller kafé som jeg selv ville kalt det. Da vi overtok leiligheten 25. juni i fjor var det siste selgerne sa til oss: "Forresten, de har veldig god kaffe nede på hjørnet der!" Og de hadde absolutt rett!

Brent er en liten kafé med tre vanlige bord inne, et stort på midten og to langbord typisk kafébord ved vinduene og veggen, + at de har tre-fire utebord. Den er altså veldig liten og intim. Dette er faktisk den første kafeen som kom på Sagene noe som interiøret ogå preges av.:P Men likevel, selv etter at hvertfall 5 fancy nye kafeer ble startet i området overlever de fremdeles og det er nok takket være sine gode stamkunder.:) Og stamkunde, det har jeg også blitt.:)

Jeg elsker denne lille kaffesjappa.:) De har utrolig god kaffe, det er billigere enn andre steder og kjempekoselige ansatte.:) På veggen bak kassa har de sånne kaffestemplingskort som man vanligvis har med seg i lommeboka og drar frem hver gang man kjøper kaffe. Første gang jeg var her skjønte jeg at dette stedet var preget av stamkunder pga. disse. Og etter å ha gått inn og ut av dette stedet i noen måneder fikk jeg endelig forespørselen om å få kortet mitt på veggen!! Det var selvfølgelig kjempestort for meg! Endelig er jeg en av dem!:P

Og i går når jeg skulle kjøpe kaffe trengte jeg ikke si navnet mitt, "det skal stemples på Marit" sa han bak kassa til hun som serverte meg. Jeg ble litt satt ut, men nok en gang kjempestolt! Og i dag... i dag trengte jeg egentlig bare å si hei og god morgen, og de fikset resten! Jeg fikk den kaffen jeg pleier uten å si noe, og kortet mitt ble stemplet! Jeg gikk fornøyd ut av vesle Brent med en herlig kaffe, et smil om munnen og med go' følelsen i kroppen. Dette blir en herlig fredag, og en herlig fremtid som stamkunde på vesle Brent Espressobar!:D

tirsdag 15. juni 2010

Jamie Cullum Not while I'm around lyrics

Denne sangen er så utrolig nydelig, og spesielt av Jamie Cullum. Skulle ønske jeg hadde noen som kunne passe så godt på meg, og at de klarte å overbevise meg så godt som Jamie Cullum gjør i denne sangen.

Jeg er helt sikker på at Jamie Cullum mener det når han sier at "No ones gonna hurt you", men problemet er at det er veldig sjeldent at han er "around". :(

Morsom unge

Noen unger er skikkelig rare og morsomme, og jeg traff en sånn i nabolaget i dag. Jeg var på vei hjem fra tur med Milo og mens jeg fiklet etter nøklene for å låse meg inn stilte denne gutten seg opp ved siden av Milo, strakte hånden ned og lot han snuse, og så begynte det utren mellomrom og uten pust. "Den er ganske fin, er det en gutt? Han er ganske fin. Du er heldig som har et kjæledyr pappa sier jeg skal få katt hvis jeg ikke er allergisk men lillesøster er så teit og sier at da skal hun ha mus og hamster og marsvin(lager ansiktsuttrykk og imiterer lillesøsters stemme.)" Jeg sa at de kunne jo ha katten sammen.. "Neeeeeeeeei, da skal hun bare gi han navn og si at DETTE er plassen til katten! Siv er så duuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuum!!! Hunden er ganske fin."

Unger er gøye! .... av og til hvertfall, og noen av dem.:P Men jeg er fornøyd som jeg har det jeg, for jeg har en ganske fin hund.:)

Henrik og Kråka

På fredag var vi ute med jobb, og da vi passerte Cafè Sør oppdaget jeg en fyr som stod under tak i ly for regnet med en kråke på armen! Nysgjerrig og dyrevenn som jeg er MÅTTE jeg selvfølgelig bort å se hva dette var for noe. Jeg måtte finne ut hvordan han hadde blitt venn med denne kråka, og hvordan han hadde fått den tam.

Henrik som denne fyren het hadde funnet den rett før vi kom. Den hadde bare sittet på bakken og den var skada. Stakkars vesle kråke. Han hadde to hull/klumper/bitt på hver vinge, noe jeg synes så ut som et bitt fra et annet dyr. Og jeg kjente tydelig lukten av betennelse. Jeg ble så bekymret for denne nydelige ungkråka og ville egentlig bare stikke fra byen og dra til smådyrsvakta med den. Men Henrik hadde heldigvis de samme tankene han også og skulle ta seg av kråka.

Jeg går ikke rundt på byen og spør om telefonnummer, men akkurat i dette tilfellet skulle jeg ønske jeg hadde fått det for jeg er kjempenysgjerrig og bekymret over hvordan det har gått med vår lille kråkevenn.

Han var virkelig herlig. Han satt på armen og ville ikke gå uansett hvor mye vi prøvde. Den kikket oss i øynene med en bønn om hjelp. Om det var en bønn om å bli leget eller om å få slutt på lidelsene på et annet vis er vanskelig å si, og det er også vanskelige avgjørelser å ta.

Jeg savner kråka. Men jeg håper at jeg ikke er merket for godt ved at den har gitt meg midd/bakterier/lus eller fugleinfluensa. Jeg ble litt stressa dagen etter når jeg våkna og kom på at jeg hadde nussa nebbet til ei bykråke med sår og betennelse. Ja, jeg er ekkel, men hadde helt sikkert gjort det samme igjen. Den var så god..

Om noen kjenner Henrik med dreads og vet hvordan det går med kråka så fortell, fortell! Henrik mente det var best å la naturen gå sin gang så jeg tror vel egentlig at kråka nå flyr noen nydelige svev med store vingetak i kråkehimmelen.

onsdag 9. juni 2010

Analkjertler og digg

I dag har vi vært hos veterinæren og fått tømt Milo sine analkjertler. I tillegg til at disse trengte å tømmes hadde han også fått litt betennelse. Stakkars vesle gutten.. Han skal virkelig få alt han. Men det er jo utrolig hvor mye jeg lærer av Milo sine skavanker, hehe.. Så neste gang kan jeg tømme de selv, og trekke inn den "deilige" stanken. Symptomer på tette/fulle analkjertler er aking(dra rumpa langs gulvet), kløe bak, og halejaging.

Gymbag

I dag har jeg ledd av gymbag. Jeg satt nok en gang på T-Banen og fikk være vitne til en gjeng ungdomsskole elever som skulle på skolen. Jeg stusset på at alle var så sporty og hadde med seg treningsbag på skolen, og kom plutselig på at det var jo selvfølgelig en gymbag de hadde med seg, og klasse 10a hadde selvfølgelig gym på timeplanen.

Jeg måtte le litt for jeg hadde helt glemt at det fantes gym. Jeg hadde helt glemt de gøyeste timene på skolen, og jeg skulle egentlig ønske at jeg fremdeles hadde gym. Og da påtvunget i arbeidstiden.:)

Jeg satt og tenkte, og hadde også glemt de dagene man måtte stresse med seg en svær bag på skolen, og for et styr det var de dagene man glemte gymbagen og fikk anmerkning. Spesielt irriterende var det når man hadde pakket den klar, men likevel ble den glemt. Når den stod der klar med en reklame T-skjorte, sko(jeg hadde ikke de blå håndballskoene) og shorts. Det var jo også spesielt digg at som regel når man skulle pakke bagen kom man på at den hadde stått fra forrige uke. Når det føltes som om nesehårene visnet av den sure stanken av et ett ukers gammelt vått håndkle som hadde forpestet seg i den trange bagen og satt fukt og lukt i alt som var i den. Og da var det kanskje bare greit å ha glemt den.

Og gymbagen skulle jo også være litt kul. Man kunne jo ikke ha en sånn sliten bombebag, den måtte ha litt stil. Og jo eldre man ble, jo tungere ble bagen. Jo eldre man ble, jo oftere kom man for sent til neste time pga. laaang tid foran speilet i garderoben.

For de som ikke syntes gym var spesielt moro, og for de litt mer kreative fantes det mange morsomme unnskyldninger. At lærere på ungdomsskolen i en alder av 50 år gikk på unnskyldningen(eller tillot) om at man hadde mensen og ikke turte å dusje med de andre er jo like morsomt enda, og sikkert fremdeles en slager. (Og lærerne gidder vel ikke bry seg etter flere år med det samme maset.:P)

Nei, det var tider det. Gym og gymbag.:)

tirsdag 8. juni 2010

As it is in Heaven (Så Som I Himmelen) - Gabriellas Sång

Dette er virkelig tidenes nydeligste, mest ærlige og treffende sangen jeg kan tenke meg. Den rører meg hver eneste gang jeg hører på den. Jeg går ofte med tankene om at jeg ikke gjør nok med livet mitt, og at jeg ikke tar tak i livet mitt for å gjøre meg selv lykkelig.

De fleste av oss tar til takke med situasjonen vi er i mens vi egentlig har drømmer og ønsker om noe helt annet. Det å snu på situasjonen er for risikabelt. Vi tar ingen forhastede beslutninger, alt har konsekvenser og de våger vi ikke å ta.

Vi velger smart og vi velger sikkert, men velger vi riktig? Velger vi hva vi gjør med livet ut fra våre egne eller andres forventninger? Våre egne eller andres drømmer? Våre egne eller andres ønsker og mål? Jeg tror jeg med sikkerhet kan si at de fleste tar sine valg basert på plikter og andres forventninger.

Selvfølgelig skal man ta hensyn til andre, man har plikter i livet og man har andre mennesker (og dyr) som er avhengig av at man er pliktoppfyllende og tillitsfull. Men skal man ikke kunne kombinere dette? Skal man ikke kunne være der for andre, gjøre livets plikter samtidig som man gjør de tingene som gir deg lykke og livsglede. Det bør da ikke være noe problem, og det er nok inni oss selv vi lager det til et problem, og inni oss selv man må finne en løsning.

Hver gang jeg hører på denne sangen får jeg en motivasjon til å ta tak i meg selv og skjerpe meg. Hvorfor skal jeg bruke opp minutter, timer og dager av livet mitt på å være trist. sliten og deppa. Hvorfor skal jeg bruke tiden min på å klage? Nå skal jeg faktisk skjerpe meg. Nå skal jeg løse opp i problemene helt der inne, jeg skal slutte å klage, jeg skal begynne å handle og jeg skal gjøre meg selv lykkelig!

(Jeg skal prøve i hvertfall..:))

mandag 7. juni 2010

"I used to look at my dog Smokey and think, "If you were a little smarter you could tell me what you were thinking." And he'd look at me like he was saying; "If you were a little smarter, i wouldnt have to."

- Fred Jung Claus -

søndag 6. juni 2010

Jamie Cullum konsert

I går var meg og Marlin på Jamie Cullum konsert på Sentrum Scene og det var knall. Da vi kom så vi at køen var egentlig ikke så lang, men det var fordi vi ikke så hvor køen gikk. Den startet to kvartal lenger bort noe jeg synes var ganske komisk.:P Og da fikk jeg jo hvertfall god tid til å fjerne neglelakken med neglelakkfjerneren vi hadde tatt med. Jeg gikk og kjøpte kaffe og juice til oss og når jeg kom tilbake hadde køen gått så kjapt at det var umulig å finne igjen den lille asiaten min. Jeg så henne vinket et sted, men med ett var hun borte igjen. Heldigvis hadde mannen bak oss sett hvor forvirret jeg var og fikk vinket meg på plass. Ikke bare, bare å være i store folkemengder med en søt liten asiat.

Da vi kom frem måtte vi faktisk vise leg og så tok han vakta kaffen min, noe jeg ble skikkelig irritert over for den kaffen var veldig god. Når vi kom inn og fikk plassert oss kom det selvfølgelig et par folk og dytta på meg og dansa seg oppi meg selv om det var kjempegod plass, så da økte irritasjonen min litt til, men Jazzen klarte å roe meg.:)
Det var en fantastisk konsert. Jeg så for meg at det det ble en ganske så rolig, men han fyren tok jo helt av!!! Jeg holdt på å le meg i hjel av alt han gjorde og det ble en skikkelig bra og gøy konsert. Fantastisk stemme, nydelig musikk og en helt merkelig skrue!:P Men det beste av alt var at meg og Marlin fikk litt kvalitetstid sammen igjen!:D

På svømmetur

I dag har Milo hatt sitt livs første svømmetur. Det er ikke så ofte vi har gått tur ved et vann så han har vel egentlig aldri helt fått muligheten. Han har tidligere bare vasset, men i dag ble den store dagen og det ble veldig komisk!

Da vi kom til Sognsvann var det fullt av både folk og dyr, og masse å se og oppleve. Først hilste vi på en pittebitteliten Parson valp som het Bella og var helt nydelig!! Når vi kom bort til vannet stod Milo lenge på tre bein med halen i sky og studerte to hunder som badet og lekte ute i vannet. Vi gikk litt lenger bort og han gikk rett ut, men der stod han. Han var ikke så tøff likevel. Dette skjedde et par ganger på vår vei. På vårt tredje stopp for å utforske vannet satt det tilfeldigvis ei and i vannkanten. Vi hadde ikke sett anda, og den hadde ikke sett oss. Når Milo så denne løp han rett ut på vannet som om han løp på bakken og ble temmelig sjokkert når det ikke gikk an å tråkke ned, og han plaska noe så vilt at jeg måtte sette meg for å holde på latterkrampen. Han kom seg opp og synes dette var veldig merkelig, men dette måtte utforskes. Etterhvert ville han bare ut i vannet, og om han ikke skulle svømme så skulle han hvertfall stå i vannet og studere dette merkelige fenomenet. Han fikk kontroll etterhvert og vi storkoste oss begge to med hans nysgjerrighet, glede og læring.:)


video

torsdag 3. juni 2010

Milo på jobb

Denne uka har jeg hatt bil til jobb! Selv om jeg støtter kollektivtransport og gjerne vil spare miljøet for min eksos så må jeg si at det er veldig deilig. Jeg bruker 15 min med bil i stedetfor 55 min med buss og bane. Det gjør også at det er litt lettere å ha med seg Milo på jobb.:) Da får jeg med meg buret i bilen og det er mye enklere å ha han på jobb når han kan være i buret i perioder.:) Men det beste er jo når han klarer å roe seg akkurat der han er, sånn som her.:)


tirsdag 1. juni 2010

Helga i sør

I helga var jeg hjemme på Sørlandet, og det var bare helt fantastisk!

På fredag etter jobb satt jeg på torvet og drakk CB øl sammen med Ranya, Cathrine og resten av familien til Cathrine. Deretter gikk vi ned på fiskebrygga og drakk øl i en båt. Dette gav meg så utrolig sommerstemning og toppet seg når vi gikk til Odderøya på konsert med Donkeyboy og Bryan Adams. Jeg fikk skikkelig sommer og Quart følelse, og jeg kunne kjenne den sjeldne følelsen av ekstrem livsglede.:)

Konsertene var kjempebra og jeg var veldig fornøyd. Men meg, Therese og Ingrid måtte innse at vi ikke er så utholdende som vi en gang var. Så selv om vi gjorde en god innsats med å prøve å danse litt på Kick var det følelsen av å sove som trakk oss videre og hjem.

Dagen etter fikk jeg endelig truffet vesle Ludvig og jeg ble skikkelig forelska i den lille valpen.:) På kvelden ble det Grand Prix fest hos Henrik og Mariann, og det var utrolig morsomt! Det var virkelig høyt engasjement, og etter som vi alle skulle gi hver sang poeng må jeg si at jeg aldri har lyttet så mye og fulgt så mye med på Grand Prix noen gang før, men det var kjempegøy. Og selv om det ikke gikk Didrik sin vei så skal han fremdeles få lov til å gifte seg med meg.:D

Ellers fikk jeg brukt litt tid med mine kjære foreldre, Besta og Lucas. Jeg fikk truffet mange venner, og jeg fikk truffet Signe Lill med lille Adrian.

Jeg vil hjem igjen jeg!:D