fredag 10. desember 2010

Cats Playing Patty-cake, what they were saying...

Hahahahhahaha!!! Ååååååh.... jeg dåner...

Fredagsstuff!

Reklamefolk og utviklere som oss lager mye rart.:) Her er en morsom "reklame" som er verdt å teste ut.:) (Lurer på hvordan flyt/aktivitetsdiagrammet på denne ser ut.:P)

Jeg er spesielt glad i denne siden man IKKE skyter bjørnen.:)
Take a look!

torsdag 9. desember 2010

Bli kvitt en geek!

I min bransje møter du mange geeks på din vei! Det er som regel et veldig hyggelig miljø, men noen ganger kan det altså bli LITT for mye GEEK i geeks.

Så når man da både i arbeidstiden, i lunsjen, til og fra jobb, på lønningspils osv. må høre på alt geekstuff MÅ det ta slutt!!!

Men når det er et sånt liv jeg lever er også sjansen for å "møte" en geekflørt ganske stor. Og var geeken i han større en man trodde har vi løsningen. Så her... til alle IKKE-GEEKS er løsningen for å bli kvitt en geek enten om det er en flørt, en venn, en bekjent eller en kollega. Er du sliten og lei? Du vil nå finne roen igjen.:)

Flickvännen får utbrott ( blir filmad i hemlighet )

Haha! Sånn kan det gå når vi ikke har dagen, og vi er stygge i speilet og ikke har noe å gå med. Det må sies at dette er et ekstremtilfelle, men er ganske nært noe enhver av oss har opplevd. Men de fleste av oss sitter vel med samme frustrasjon, men lar det ikke komme ut på dette viset.:P
Dette må garantert være et tilfelle i den kjipe tiden i måneden.:P Stakkars fyr!

tirsdag 7. desember 2010

Maria Mena "Home for Christmas".m4v

Det er så utrolig mange nydelige julesanger som får frem den gode følelsen som jula gir. Julesangen til Maria Mena er så ufattelig nydelig. Den er så sår, trist og vond, men sier likevel så mye om det jula er.

For dere som kjenner meg godt så tror jeg dere skjønner hvorfor denne sangen rører ved meg, og hvorfor den lett kan bringe frem noen tårer.

Takk, Maria Mena... denne er nydelig og tror den rører ved mange både ved sangens historie og ikke minst om hvor viktig det er å være hjemme i julen , og hvor mye det betyr å ha familie og venner rundt seg. Det er ofte eneste utvei for å redde seg selv og situasjonen man er i.

Det er litt lav lyd på denne, men det var den fineste av videoene jeg fant.:)

fredag 3. desember 2010

Kle på hunden din!

Det er kaldt ute, og det er ikke bare vi som fryser. Du doller ikke opp hunden din ved å kle den mot kulda. Om du ikke har en polarhund eller andre hunder med god underpels vil de ganske sikkert fryse i denne kulda, og hundene har lett for å få frostskader. Så skal dere på tur så kle hunden din for været.:)

Det er særlig huden over brystbeinet, ørene og halen som er mest utsatt for kulden. Og selvfølgelig pungen til hannhundene og spenene til tispene.

Også potene får lide i denne kulda, spesielt byhundene og andre hunder som går tur der det er saltet. Asfalten er iskald nå og saltet gjør den enda kaldere. I tillegg svir det noe enormt på potene. Om hunden din har det ille ute på potene kan det lønne seg med potesokker, og man kan bruke potesalve(ikke den med vann) før og etter tur.

Lille Milo med sin tynne pels blir veldig kald ute nå, så skal vi på tur har han på seg dekken. Det gjør det mye bedre for han å være ute og han slipper å bruke energien sin på å holde seg varm.

Vi har også hatt store problemer med å gå ute pga. potene. Han har pepet og haltet og jeg har måttet bære han halve turen pga. saltet i bakken. Vi har derfor også gått til innkjøp av potesokker og det er nå en fryd å gå på tur. Nå kan han løpe rundt overalt på is, i salt og i snø og han er like tørr og varm på potene når vi kommer hjem.

Og om hunden din skulle se litt rar ut når den har på potesokkene for første gang, så fortvil ikke. Jeg rakk ikke å filme med en gang han fikk de på så her har han begynt å få inn gangen, men er ganske så søtt og komisk likevel.

video

Desember...

Det er endelig desember og det er veeeeldig koselig.:) Det har vært et langt og hardt år så er godt med en måned og en tid som dette. Selv om desember var noe helt annet når jeg bodde hjemme, og ikke minst når jeg bodde med Marlin har jeg da klart å lage litt desember stemning hos meg selv og.:) Nå ser jeg frem til en herlig desemberhelg.:)

mandag 29. november 2010

Min vakre veggpryd

Jeg har jo helt glemt å blogge min nydelige veggpryd. For noen uker siden fikk jeg bildet jeg hadde bestilt og det gjør "hundemamma" stolt!

Er det ikke vakkert!!!??

onsdag 24. november 2010

Pæbbårkagebaging!!!

Som nevnt begynte vi også bakingen i går. Jeg hadde et kjempekoselig besøk av Nansy og Nina og vi koste oss med julemusikk og pepperkakebaking, eller... utbaking. :P
Kjøpedeigen er fantastisk! :P Den er veldig god, gir et mindre rotete kjøkken og gjør at vi kan konsentrere oss om det som er koseligst med det. Nemlig å poppe ut pepperkakene med alle de koselige formene og til og med være meget kreativ. Gårsdagens vinner er Nansy sin Delfin som umulig kan svømme. :P

Takk for en koselig kveld jenter og en god start på juletiden..:)

I julemodus!

I går startet jeg rett og slett julekosen. Man kan vel si at jeg startet advent.. tiden hvor man venter på og forbereder seg på jula.

Jeg har lenge hatt lyst til å bare starte for det er sånn en nydelig tid og det går jo så utrolig fort, altfor fort.

Men i går startet jeg. Jeg satte på julemusikk, vasket gulvene og tente alle stearinlysene jeg hadde. Jeg hentet kassene med julepynt og begynte å pynte litt smått.. adventstjerna og adventstaken har jeg latt ligge i kassa, Men de skal opp til helgen og DET gleder jeg meg til.

Jeg puslet rundt og gjorde klart til bakebesøk av Nansy og Nina og jeg storkoste meg. Det er sjeldent jeg kjenner at jeg har det virkelig bra, men det gjorde jeg da. Julen er så fantastisk og jeg elsker den! Det er noe med kombinasjonen av en forventning, kjærlighet, et samhold, familie, minner, fred og ro som gjør at julen for meg er noe helt fantastisk. Jeg gleder meg SÅ over tiden som kommer nå.:)

fredag 19. november 2010

i rute!

Wee!! I dag er det fredag, starten på helg og Jeg Er på vei til jobb! Jeg la meg klokken 22, har ikke forsovet meg Og Jeg Er i rute!

torsdag 18. november 2010

Tornerose..

Tornerose sov i hundre år... jeg sov riktignok ikke i hundre år, men jeg har forsovet meg to timer to dager denne uka!!! Og i motsetning til Tornerose så går faktisk min verden videre rundt meg og alle andre er våkne. Jeg har heller ikke sett noe til noen prins. Så.. Tornerose kommer best ut av denne sovingen. Hun får en vakker prins og lever lykkelig alle sine dager. Jeg sitter stresset, sulten og usminket på t-banen og vet at dette blir en lang dag på jobb ettersom jeg får litt å jobbe inn når søvnen tar meg. Tror jeg må ønske meg en vekkerklokke til jul, kanskje ti!

onsdag 10. november 2010

I dag satte jeg fast!

Dere som har bodd i eller vært i Oslo de siste årene har nok ikke unngått verken å høre om eller å se alt som har med "det nye" Oslo sporveiers Flexuskort system å gjøre.

Investeringen i det elektroniske reisekortet har til nå kostet rundt 600 millioner kroner, og om dette settes i drift vil det årlig koste 20 millioner kroner.

Systemet skulle vært operativt i 2005, ble første gang prøvd ut i 2008 og er i 2010 fremdeles ikke i fullt bruk. Det er riktignok godt i gang, men ikke i fullt bruk. Dvs. at mange har gått fra papirbillett til elektronisk billett, sperringene er satt opp og de fungerer som de skal, men svært få er aktivert.

Systemet utfører vel ingen av sine oppgaver i dag og pga. kostnader vurderes det å fjerne hele systemet og dets sperringer.

Og det er akkurat disse sperringene jeg vil si noe om i dag. For hver morgen, hver dag, hver time kan man se folk stående fast i disse sperringene. Som jeg skrev er det svært få som er aktivert, og som regel er de åpne for gjennomgang. Men en sjelden og helt tilfeldig gang fungerer de og da må man bruke kortet for å komme gjennom. Og da er det kanskje en av fire sperringer som er operativ. Og ikke bare det, de ser faktisk åpne ut, men om du prøver å gå gjennom så lukker de seg! Og så... i dag... i dag var det min tur!

Jeg stressa meg av gårde i kulda og i mitt hode var det i dag grønt lys som var klarsignal for meg.. så jeg gikk inn i den med grønt lys. Jeg gikk inn i sperringen og BANG så satt jeg fast!!! Og det var ikke bare det at jeg ikke kom gjennom, men jeg satt fast!! Tingene mine og armene mine var innenfor, mens resten av kroppen stod igjen! Ja, det høres litt merkelig ut, men det er helt sant! Og jeg fikk ikke rikket meg! Det kom ei dame bak meg som fikk bipet kortet sitt slik at jeg kunne trekke meg tilbake og gå gjennom ved siden av hvor det er fri passering om du har flexuskort eller ei. Gahr... for et voldelig og unødvendig system.

mandag 8. november 2010

Goodbye Klippie... :(

På lørdag fikk jeg vite at vesle/høye Klippie hadde gått over til den andre siden... Hun hadde blitt skadet og måtte avlives.

Og for en utrolig grusom historie... jeg burde virkelig ikke lest dette her for det gjør så utrolig vondt. Det er så grusomt å både se og vite at dyr lider, de klarer ikke uttrykke det med ord, men deres kroppsspråk gjør det likevel så tydelig og så sterkt. Jeg skulle SÅ ønske hun hadde sluppet denne panikken, frykten og smerten.

Klippie var et av de første dyrene vi møtte da vi kom til Harnas og hun fulgte med der det skjedde. Opplevelsen av å være på en gudstjeneste i en åpen kirke i bushen i Namibia med en giraffe som bøyer seg inn mellom oss er et minne jeg aldri vil glemme.

RIP Klippie......:(

http://www.harnas.org/wp-content/uploads/2010/11/Klippie-PDF-GUT.pdf

Et nytt valpekull

Forrige uke fikk Leo og Tia hos vår/Milo's oppdretter et nytt og velskapt valpekull.. Jeg får helt vondt av disse bildene!! Hele meg bare smelter og blir til en geléklump av å se på disse utrolige nurkene!! Hadde jeg hatt rom og kapasitet skulle jeg SÅ tatt til meg en av disse herlighetene... og spesielt betatt er jeg av den vesle gutten på bilde nr.1.

Er dere ute etter en herlig Parson valp fra en god oppdretter har dere sjansen nå.:)

http://www.kennelvadbakken.com/22101999

søndag 7. november 2010

Høstens "MÅ ha" for hundeeiere

Jeg er så og si helt blakk, men når lønna mi kommer blir dette mitt første kjøp!

Denne er helt fantastisk! Dette er en hundeposeholder med LOMMELYKT! Så når man er ute på tur i høstmørket og på vinterkvelder slipper man å stå på alle fire for å lete etter "avfallet" etter hunden din. Med denne er det bare å trekke ut posen og lyse etter det du skal plukke opp.

Jeg skulle nesten ønske det fantes en slik som kunne hjelpe meg å lyse på dagtid også. Herlighet så frustrert jeg blir når avføringen rett og slett forsvinner i høstløvet, den blir jo rett og slett kamuflert!! Man må jo stå klar med posen og nesten plukke opp mens hunden holder på for å ikke miste det av synet! I dag måtte jeg finne frem posen etter at han var ferdig og når jeg løftet blikket hadde jeg allerede mistet det av synet og fant det ikke igjen før jeg trådde i det! :P

Denne fantastiske saken koster 99,- og er å få kjøpt på www.alphadog.no!

Ett år med Milo i hus!

På lørdag er det ett år siden vi satte kursen mot Porsgrunn for å hente vårt nye familiemedlem, og for ett år det har vært!

Jeg er så utrolig takknemlig for den lille skapningen vi har vært så heldige å få til oss. Han har gitt meg så utrolig mye, og jeg elsker den lille raringen.

I tillegg til å være mammas lille dalt hjemme i sofakroken og i kosestundene har vi også jobbet masse sammen med triks og trening. Og vi har til og med vunnet 1 BIR valp på utstilling. Vi har fullført både valpekurs, grunnkurs, hverdagslydighet og til og med bestått bronsemerket.

Vi har altså ikke ligget på latsiden dette året. Jeg er veldig glad for at vi har fått gjort så mye i løpet av dette året, og at vi har fokusert så mye på både samarbeid og trening i hans første leveår. Det har til tider vært slitsomt og tatt mye av min energi, men så har det gitt oss et utrolig godt utgangspunkt for et harmonisk hundehold og for vår trening videre.

Vårt første år er gått og vi gleder oss til alt som kommer.:)

fredag 29. oktober 2010

Bronsemerket!! :D

Etter slit og frustrasjoner, nervøsitet og spenning stod dagen for bronsemerket for tur.

I løpet av treningen og hans nivå den siste uka var jeg ganske sikker på at dette ikke ville gå, men vi måtte kaste oss ut i det. Og for å slippe en lei og utålmodig hund og en evig nervøs eier valgte vi å gå først.

Det var slettes ingen lett sak og motivere Milo i syv øvelser uten godbit og leke verken i eller mellom øvelsene, men han klarte det! Han klarte det og han var så flink. Jeg derimot var så nervøs at jeg hadde skyld i en god del der vi fikk trekk. Men det har ingenting å si! Vi bestod og team M&M fortsetter nå veien mot agility!!

mandag 25. oktober 2010

nøkler er en fin ting!!

I dag skulle jeg ut på langtur med Milo på morgenen før jobb og gikk visst ut uten nøkler! Hvem går ut uten nøkler!? Jeg gikk lang tur og da vi kom tilbake frøys vi skikkelig begge to. Da jeg så døra gikk det opp for meg at jeg aldri hadde tatt i nøklene engang. Jeg følte meg egentlig ganske stusselig der jeg stod uten nøkler tidlig på morgen med en pipete hund og ikke kom meg inn. Jeg hadde ikke mye valg og selv om klokken var tidlig morgen måtte jeg ty til naboene. I håp om at de verken sov eller var på jobb ringte jeg på naboenes ringeklokker en etter en mens jeg prøvde å ringe Marlin som Har min ekstranøkkel. Etter naboringing nr 8 fikk jeg endelig kontakt og jeg kom meg inn!! Dumme vinglete jente!!

onsdag 20. oktober 2010

blærk!

Det ekleste i verden er ekle menneskelukter! Dårlig ånde, ikke minst morgenånde på en stappfull t-bane, fis, svette, fett hår, rap og rett og slett ekkel lukt. Egentlig så finnes det ikke noe eklere enn mennesker. Er du riktig heldig får du med snørring, sugling og pesing. I går var jeg så heldig å få sitte trøkt opp i en fyr som pustet og peset gjennom alt spyttet sitt, og i dag sitter jeg og trekker inn den deilige alkoholikerlukten. Dette er ikke spesielt digg tidlig en morgen.

onsdag 13. oktober 2010

i full gang med bronsemerket

Meg og Milo er nå halvveis i bronsemerkekurset. Vi har jo nå tatt både valpekurs, grunnkurs og hverdagslydighet, og skal nå gjennom bronsemerkekurset før vi starter på agility. Bronsemerket er det første internasjonale lydighetsmerke så det hadde vært utrolig gøy om vi klarte å bestå.

Jeg har frem til i går vært utrolig frustrert og vært sikker på at vi IKKE består. Milo har slått seg helt vrang. Han nekter å sitte, han piper og ingenting er motiverende nok. Jeg hater å være frustrert, og jeg hater å være sint på lillegutten så vi har trent og trent og trent hver dag siden forrige kurskveld, og det gav resultater! I går var han rett og slett eksemplarisk!! Det var utrolig herlig å se at vi får igjen for treningen og det var godt for oss begge å lykkes. I stedet for å være slitne og frustrerte hadde vi det gøy og nå ser ikke bronsemerket ut til å være så altfor langt borte likevel. Så lenge vi fortsetter treningen som vi har gjort den siste uka skal nok dette gå bra.:)

Bloggtørke!

Kjære mine lesere, unnskyld for denne lange Bloggtørken!! Det har skjedd så mye og skjer så mye om dagen og i mitt lille hode så jeg har verken hatt tid eller energi til å Blogge. Men nå satser jeg på bedre tider og jeg skal oppdatere dere på alle de uvesentlige ting jeg kan.

torsdag 30. september 2010

verste morgenen i mitt liv!!!!!

Dette er uten tvil den verste morgenen jeg har hatt i hele mitt liv!!!:(

Det hele begynte med at jeg våknet med hodepine og sår hals. Jeg stressa vilt med å pakke tingene mine og løp ut døra. På veien mistet jeg håndtaket på flexibåndet til Milo som han dro gjennom en gørr av noe kebabrester. Jeg hater kebab og jeg hater dressing så jeg brakk meg av gørret og ikke minst dressinglukta mens jeg stressa meg videre til banen som jeg misset med 1 minutt!

Så gikk jeg for å ta bussen. Men bussen gikk ikke før om 6 min så jeg gikk for å kjøpe kaffe. Da jeg kom ut igjen med kaffen stod bussen der og den kjørte fra meg mens jeg løp etter i håp om å bli sett, men neida. Så da snudde jeg igjen for å gå til banen. Og der jeg gikk med to bager, en hund og med en kaffe i hånden foran et fullsatt buss-stopp mistet jeg kaffekoppen og sølte en dobbel kaffe latte over hele meg. Hele ullkåpa mi er full og jeg STINKER!

Jeg holdt på å begynne å grine og ville bare løpe hjem! Klærne mine er full av en altfor dyr latte, ullkåpa mi må til rens, jeg stinker og jeg fikk bare en liten sipp av noe som kjentes ut som en veldig god kaffe. Dette er uten tvil den verste morgenen jeg kan huske!!

søndag 26. september 2010

Snug-Rugs!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Selv om ikke jakka passa var det noe annet fra min nettshopping som gjorde det! Meg og Marlin storkoser oss med daffedag og snug-rugs!!!!!!!!!!!!! De er fantastisk deilig og gjorde at vi fikk trent magemusklene!! Som vi har ledd av disse merkelige teppene og av oss inni!:P








lørdag 25. september 2010

mørketidsmodus?

Er det høstmodusen som sniker seg innpå meg? Jeg blir sliten, jeg blir trist, jeg blir tafatt og deppa. Jeg blir sutrete, alt er galt og jeg synes nesten litt synd på meg selv. Jeg vil ta en pause fra hverdagen bare for å puste ut. Jeg vil stoppe tiden, fryse verdensbildet som på film. Jeg vil klikke "frys", sette meg ned og puste ut, slappe av mens jeg kan se på at verden står stille som i et foto.

Hvorfor blir det egentlig sånn? Og hvorfor skjer det så ofte.. og hvorfor skjer det hvert år? Jeg synes egentlig september måned var litt tidlig for dette. Det er liksom så mye å ta hensyn til, så mye man MÅ gjøre, og så mye man VIL gjøre, og oppi alt dette så mye man ikke klarer å gjøre. Det er så mye å tenke på, så mange følelser og ikke minst dømming av seg selv.

Siden dette ikke akkurat er en ny opplevelse har jeg heldigvis lært litt også. Så i dag, en herlig lørdagskveld ligger jeg hjemme på sofaen alene med Milo, med sjokolade, chips og cola på bordet og Sex and the City på lerretet. Det finnes ikke en bedre lørdagskveld i slike tider. Men jeg har enda litt å lære for jeg tenker fremdeles på alt jeg burde gjort... jobb, caseoppgave, hundetrening +++. Men jeg skal være snill med meg selv bare for i kveld.. i morgen derimot...

fredag 24. september 2010

Jakka passet ikke.......:(

Etter mye venting, spenning og sommerfugler kom jakka!! Jeg løp til posten med stor iver og glede, men endte opp skuffet.... :( Jakka var nydelig men den var rett og slett litt for stor... :( De har ikke mindre størrelser igjen, og nå er det kun medium som er på lager. Om ikke noen vil kjøpe den nydelige jakka i strl S så sender jeg den igjen.

Så om noen er interessert i den fine jakka mi så skrik ut!:)

torsdag 23. september 2010

Blomsterduft på kontoret!!

Har dere noen gang sett noe så søtt?? USB duftblomster!! For det første så ser de så nusselige ut at jeg kunne kjøpt dem bare pga. det. Men i tillegg så avgir de blomsterduft med olje! Det er jo helt fantastisk! Hvertfall for sånne som oss som jobber på innestengte, serverluktende og stinkende kontorer.:P

Ah.. sukk.. nok en herlig duppeditt for nerdejenter! Jeg vil ha!! Jeg vil ha dem alle sammen!! :P

onsdag 22. september 2010

16 Aug 2010 - Summer in Rome / Estate Romana

På vår siste kveld i Roma, på vår siste kveld av jenteturen sommeren 2010 var vi vanvittig slitne og ville egentlig bare ligge på senga og spise godis, men vi klarte heldigvis å presse oss ut. Og det vi fant var dette...

Det er et øyeblikk jeg aldri vil glemme. Målløse og rørt til tårer fikk vi beundre dette enorme fyrverkeriet kombinert med denne mektige musikken i Roma, på Spansketrappen en nydelig sommernatt. For en utrolig rørende avslutning på turen....

Vi hadde gått fra kameraene på hotellet så jeg ble virkelig glad og takknemlig da jeg kom over denne....

Dagfinn Lyngbø - Ka e vitsen? - Hund

Dette er bare så ufattelig morsomt!! Dagfinn Lyngbø er fantastisk!
Jeg tror nok at det som gjør han til en så bra komiker er at han gjør så mye forskjellig at han treffer de fleste målgrupper på en eller annen måte i løpet av et show.
Som dyreelsker og hundeeier er dette min absolutte favoritt. Alle som noen gang har hatt hund, passet på en hund eller kjenner en hund vil le av dette! Det er fantastisk!

Nyyydelig hatt!!

Jeg har så utrolig lyst på denne hatten!!! Jeg er egentlig ikke noe hattemenneske, men denne er jo så fin og søt at jeg klarer ikke tenke på annet. Det er det siste jeg tenker på før jeg legger meg, og det første jeg tenker på når jeg står opp..

Hatten er fra Filippa K og jeg har selvfølgelig funnet den på www.nelly.com. Men det er kanskje litt drøyt å betale 699,- for en hatt? Eller.....? :P

mandag 20. september 2010

Jakkekjøp!

Nå venter jeg spent på å få hente mitt siste kleskjøp fra nelly.com! Jeg gleeeeeeder meg!!!!! Stakkars Nelly om de er treige med levering for min tålmodighet er ikke til å spøke med!


torsdag 16. september 2010

Høst og vintershoppingen er i gang!

Selv om det kan være litt smådeprimrende å kjenne at sommeren så brått tok slutt må jeg si at jeg elsker høsten, hvertfall tidlig høst. Jeg elsker høsten når det er blå himmel, når solen fremdeles varmer når den er fremme og når sola lager det fantastiske høstlyset i de nydelige fargene i trærne. Temperaturene endrer seg og favorittplagget mitt kommer til bruk... strømpebukser og støvletter!

Og ja.. jeg elsker høstklær shopping! Det finnes ikke noen bedre tid å shoppe på for det er ingen årstid som har så mye nydelige klær som høsten. Og ja..det tar litt av. Men.. mitt nye tilskudd til redusering på kontoen min går verken til støvletter, strikk eller strømpebukser.

Dere som kjenner meg vet at jeg er en ekstrem frysepinne. Jeg fryser egentlig helt fra slutten av august til slutten av mai.:P Og nå tror jeg at jeg har redningen. Mitt nye tilskudd til høst og vinter, min nye redning og mitt nye nettkjøp er nemlig en Snug-Rug!!

Hva en Snug-Rug er? Jo, det er nemlig et stooort tjukt fleecepledd du kan kle på deg slik at det ikke sklir av hver gang man beveger seg eller reiser seg. Dere hadde kanskje ventet dere noe større, men for meg er dette enkle tøystykket fantastisk! :) Og selvfølgelig skal jeg ha det i rosa!

Snug-Rug fra coolstuff.no

onsdag 15. september 2010

Gummi Bears Theme (Swedish)

Dagens gladsang! Jeg var trøtt, sliten og til og med litt småmuggen til jeg satte beina utenfor T-banen på Skullerud og fikk denne på øret..(ja, jeg har den faktisk på Ipoden min..:P)

Den er så gøøøy og koselig, og jeg fikk en god start på dagen likevel! Jeg har så lyst å være en Bompi bjørn!!!!! Bompe rundt og rundt med super spenst!!!

Om det er noen flere enn min eks-kjæreste fra ungdomsskolen som har denne filmen eller vet hvor jeg kan få tak i den både på lovlig og ulovlig vis tar jeg gjerne i mot tips.:D

fredag 10. september 2010

billettkontroll!

Nå sitter jeg på banen på vei til jobb og ser disse hemmelige folka snike seg rundt. Det ser nesten ut som om de er på jakt. Alt er nøye planlagt. De vet alle i hvilken vogn de skal i og hvor de skal stille seg opp. Og pang, så slår de til! Og ofrene faller som fluer! Tenk at de klarer å senke så mye bytte en fredagsmorgen. Og mens de feller det ene byttet etter det andre sitter jeg her og "leser" følelsene til hver eneste sniker. Noen synes jeg virkelig synd på, mens andre kan jeg le av. Kreative unnskyldninger er det heller ikke mangel på, så er ganske underholdende.:)

Jeg skjønner egentlig ikke at folk tør og orker risikoen for å ødelegge hele helga. Prisen for å snike er ikke akkurat lav, 750 kr for å betale på stedet, 900 kr på gebyr. Det er jo helt vilt! Da kjøper jeg heller et månedskort for 550kr. Da kan jeg sitte trygt, slappe av og kose meg på friområdene mens billettkontrolljegerne fortsetter jakten. For de gir seg ikke. De fortsetter sin strategi og taktikk for å felle byttet!

torsdag 9. september 2010

Milo sin 1 års dag!

Som dere kanskje vet fylte Milo 1 år den 31. august! Det var selvfølgelig kjempestas (mest for mor) og det måtte feires. Han hadde fått en frisbee i bursdagsgave på forskudd og så fikk han ei fantastisk god bursdagskake!

Oppskrift på bursdagskake
(hentet fra www.tropehagen-zoo.no, tipset fra Silje.:))

1. Knus en del hundekjeks sammen med litt vann og lag to flate pannekaker, en til kakebunn og en til topp.(Disse bør være myke og lette p knuse, mine var så harde at jeg måtte legge de i vann for å knuse dem.)
2. Stek kjekskakene på 250 grader til de er tørre. De må ikke bli for tørre for da kan man ikke skjære gjennom dem.
3. Fyll kaken med våtfôr, og smør et lag med leverpostei på toppen før du strør små hundegodteri på.

Kosekveld hos Marh!

I dag er meg og Milo på overnattingsbesøk hos Marh-Marh! Så nå har Marh-Marh og Marh-Marh kosekveld, og det er så koselig!!

onsdag 8. september 2010

Norge - Portugal!

Endelig var dagen der som jeg hadde gledet meg til leeeenge! For dem som ikke vet er jeg veldig glad i Portugal! Men jeg må jo innrømme at selv om jeg liker Portugallaget for mer enn Ronaldo var det en stor skuffelse at han ikke spilte og ikke engang viste seg for meg i Oslo by...:(

Men kamp ble det likevel, og det var litt av en stemning! Nå stod vi jo på feltet til Norsk Supporterallianse så det skulle vel bare mangle. Så foruten et par utrolig irriterende personer foran oss var det en veldig gøy kamp. Men jeg hadde vl kanskje forventet litt mer fra Portugal. Men jeg hadde aldri trodd på en 3'poenger så det var veldig, veldig gøy!

tirsdag 7. september 2010

hva har jeg gjort deg du din onde fugl!?

Som dere vet hadde jeg en veldig bra morgen i går da jeg dro til jobb, turen hjem igjen var ikke fullt så hyggelig! På vei hjem var det nemlig en fugl som bæsjet på meg! Den bæsjet på veska mi og nedover beinet slik at strømebuksene var full av hvit og gusjegrønn gørr. Og det verste med det hele var at jeg merket det faktisk ikke, men det gjorde alle rundt. Jeg kom inn på T-banen og følte meg litt beglodd, og folk smilte litt mye mer til meg enn det Jeg er vant til. Det var når jeg gikk av t-banen jeg oppdaget det, og jeg ble ganske frustrert og flau over at jeg vandret rundt på mine høye hæler i fugledritt! Og så ble jeg egentlig litt irritert på at ingen hadde sagt noe! Men de som satt ovenfor meg på tbanen snakket tegnspråk så det var kanskje litt vanskelig å få til. De har sikkert hatt det kjempemorsomt med å illustrere fuglen som driter på meg mens jeg satt helt uviten og leste og spiste sjokolade! Jeg husker de lo og stirret på meg, men jeg skal unne de den gleden.

Så der gikk jeg da med fugledritt rennende nedover meg, og dette er grunnen til at fugler ikke er mine favoritter, grunnen til at jeg synes det er risikabelt å spise ute, og nå grunnen til at jeg har begynt å gå med paraply på vei hjem fra jobb.

mandag 6. september 2010

fiiin mandags morgen!!!

Jeg har skikkelig go'følelsen i dag og er ganske sikker på at dette skal bli ei bra uke! Jeg har hatt ei strålende helg, sola skinner og kaffen fra kafé brent smaker eksemplarisk! Og som mine venner og lesere vet så elsker jeg følelsen av å spankulere nedover oslos gater ikledd høye hæler og kaffekopp(og klær), så dette er bare kos. Jeg har faktisk så bra med humør at jeg ikke klikket når jeg ikke rakk t-banen fordi folka foran meg hadde all verdens med tid, og det er faktisk ganske så uvanlig til meg å være. Jeg er vanligvis ekstremt utålmodig med både folk og fe en mandagsmorgen. Så nå satser jeg på en fin og effektiv arbeidsdag og håper dere får det samme!:)

søndag 5. september 2010

hjemme igjen!

Da var Bergenturen allerede over. Ei helg går skrekkelig fort! Jeg har virkelig storkost meg! Mens jeg satt i sola på Egon vurderte jeg faktisk om jeg skulle flytte dit, men så kom jeg på at jeg setter egentlig svært lite pris på regnvær, og ikke minst Brannsupportere, og brannspillere, og egentlig kan en del bergensere være litt slitsomme. Ikke mine bergenservenner selvfølgelig, men alle de andre..:P så jeg tror jeg blir i Oslo eller Kristiansand jeg. Så kan jeg heller kose meg i Bergen sånn av og til i fint vær, skjult fra brannsupportere og bare med mine favorittbergensere! Akkurat slik som jeg har gjort i helgen, og i helgen har jeg virkelig storkost meg!!

fredag 3. september 2010

på vei til Bergen!

Akkurat nå sitter jeg klar på flyet på gardermoen og venter på at vi skal lette! Turen går til Bergen, og jeg skal verken på kamp, på elevforsamling med Elevorganisasjonen eller på skolebesøk med studentsamfunnet så dette blir en ny opplevelse. Jeg skal denne gangen endelig besøke Marianne som var min roommate i Afrika! Vi har ikke sett hverandre siden vi vinket farvel til folk og dyr med tårer på kinnene i Namibia. Dette blir kjempekoselig og jeg gleder meg!:)

fredag 27. august 2010

Ultimate Baywatch Intro

I et halvt år før jeg flytta til Oslo(en overgangsperiode) jobbet jeg på Strai Kjøkken AS!
Ja, tro det eller ei som "snekker"/motivator/assistent/hjelper eller hva dere vil kalle det.:D Jeg løp nå hvertfall rundt i snekkerbukse, vernesko og full av spon.

Men uansett... poenget er at hver fredag sånn kl. 14-15'ish spilte Radio Kristiansand denne gode kjente melodien her på mine radiohørselsvern som var et tegn på HELG!! Følelsen var sinnsyk digg når denne startet. Da kunne vi danse oss gjennom fredagssangen, pakke sammen og ta helg.:) Enjoy! It's friday!!!:D

onsdag 25. august 2010

ny boost

Nå er det en uke siden jeg startet på jobb igjen etter fullført sommerferie. Denne uka har egentlig vært fantastisk. Jeg koser meg tilbake på jobb, jeg nyter å ha Milo rundt meg igjen og jeg har fått truffet flere av mine beste jenter.

Jeg føler meg faktisk mye lettere til sinns enn jeg har gjort på veldig lenge, og jeg har rett og slett en mye enklere hverdag. Jeg føler at jeg endelig klarer å nyte hverdagen og sette pris på de små, men verdifulle øyeblikkene. Jeg er ganske så sikker på at denne ferien min har gitt meg en ny giv og planen er å utnytte det så godt jeg kan. Jeg vil prøve å utnytte denne herlige energien til å få orden på alle uromomenter som har ligget der så lenge uten at jeg har klart å gjøre noe som helst. Og dette må gjøres før jeg begynner å snuble nedover trappetrinnene til kjelleren for da blir jeg for svak. Det er nok en gang på tide å lytte til "Gabriellas sång" og minne meg på at:

"Jag vill känna att jag lever
all den tid jag har
ska jag leva som jag vill
jag vill känna att jag lever
veta att jag räcker till"

torsdag 19. august 2010

Nerdy jewellery!

Bare for å få med enda mer stæsj så er dette mine nye smykker fra reisen. Mitt nerdete Pacman smykke og armbånd var mitt første kjøp på Korsika. Og hva passer vel bedre å dille seg opp med

Mine nye kontorduppedingser!!

Mens jeg var ute og reiste hadde jeg fått pakka fra cool stuff og se så fint jeg har det på jobb nå!!! Dette til min store begeistring og guttas store bekymring.:P

tirsdag 17. august 2010

Siste dag av sommerferien 2010.....:(

Da var jeg tilbake i stua i leiligheten i Oslo. Jeg har na begynt å lande i sofaen etter to ferieuker både her og der. Det har vært to fantastiske uker med tre nydelige jenter.:) Men selv om det er kjempegøy og herlig å være på ferie er det faktisk litt slitsomt. Det blir mye hit og dit, reising og lite søvn så jeg skulle SÅ ønske jeg hadde en ekstra dag i morgen å komme meg på, men nei... i morgen er det jobb igjen og sommerferien er over for i år.

Før jeg dro på ferie følte jeg sommeren hadde vært så kort, men når jeg nå tenker tilbake på hva jeg har gjort har dette vært en herlig sommer som jeg håper varer langt ut i september.

torsdag 12. august 2010

Chicktrip update nr.2!!

Naa naermer vi oss faktisk slutten her paa Sardinia ogsaa, og paa lordag drar vi til neste og siste stopp som er Roma! I lopet av dagene paa Sardinia har vi kosa oss i sola, bada, kjort land og strand, vaert i Neptungrotta og i dag skal vi vaere fine jenter paa vingaard.

Skulle egentlig gi en skikkelig bildeupdate fra turen, men dette gikk saa forferdelig treigt. Men her er litt fra Korsika.





mandag 9. august 2010

Chicktrip!!!!

Steike som jentane koser seg paa tur!! Jeg har ikke hatt mulighet til aa oppdatere for naa saa her kommer en kjapp oppdatering.

I morgen er det en uke siden vi satte oss paa flyet til Nice. Vi hadde selvfolgelig planlagt godt saann at vi skulle ekke fergen videre til Ajaccio paa Korsika. Problemet var at bagasjen var saa forferdelig treig at vi begynte aa innse at vi ikke ville rekke den eneste ferga som gikk den dagen. Vi kastet oss paa en buss og tenkte saa aa ta taxi. Men taxi eksiterer tydeligvis ikke i Nice eller Frankrike i det hele tatt saa vi maatte ta beina fatt. Ferga skulle gaa kl 15.00 og naar klokka var 15.02 lop vi inn paa ferga. Det var fire ganske saa slitne og letta jenter som laa rett ut paa dekk paa vei fra Nice til Korsika.

I Korsika var det heller ikke akkurat lett aa faa sjaafor, men vi klarte det til slutt. Denne sjaaforen saa ikke ut til aa like oss noe saerlig saa han pustet bare oppgitt naar vi fikk samme sjaaforen dagen etter naar vi skulle ta buss videre til Propriano. Kanskje ikke saa rart med fire steintunge kofferter.

Bussturen til Propriano viste seg aa vaere utrolig vakker, men det fikk vi ikke akkurat mulighet til aa nyte for sjaaforen kjorte som en gris! Baade Line og Therese satt klare med posen, og meg og Ingrid knasket salte chips for aa motstaa kvalmen mens sjaaforen kjorte som en racerbil i alle de tusen svingene paa de bratte fjellene. Da vi endelig kom frem ble vi satt av og sagt at hotellet laa 5 min gange derfra, det gjorde det selvfolgelig ikke. Det laa 10 km unna. Saa nok en gang matte vi faa en taxi. Vi hadde hotell i Sartene og ikke i Propriano og dette stresset meg litt. Men da vi kom inn paa hotellet og aapnet doren til balkongen angret vi ikke. Det var en helt utrolig utsikt fra rommene vaare, ganske ubeskrivelig faktisk saa jeg skal ikke engang prove, men Gud for en vakker dal!

Etter altfor mange taxiturer (hvor vi som regel ventet opp til 3 timer paa taxi hver gang) og nok en haug av feil opplysninger tok vi bussen videre til Bonifacio. Dette maa vaere et av verdens vakreste sted. Dette var vaart siste stopp paa Korsika, men det var en fin avslutning. her har vi kost oss paa baattur, paa strender, og med vond fiskesuppe.

For meg var det litt vondt aa dra fra Korsika, fra franskmennenes spraak og hoflighet, croissanter og baguetter, men vi er altsaa naa paa Sardinia og vi storkoser oss fremdeles. Her i Alghero er det litt mer liv og et er deilig at noen endelig kan snakke engelsk med oss. Min lille fransk klarte seg, men det kunne bli slitsomt til tider.

Dette var en kjapp oppdatering, saa detaljene skal dere faa naar vi kommer hjem. Vi har ikke alltid hatt heller med oss angaaende transport, men det ordner seg jo alltid. Konklusjonen er likevel at vi storkoser oss, og ikke minst... jeg SKAL en gang kjore rundt hele Korsika.:)

Naa skal vi kose oss med italiensk mat og vin mens vi jobber med aa omstille oss folkeslaget fra overkoselige franskmenn til noe slibrige Italienere.:P

mandag 2. august 2010

Da var det august!!

Da var vi allerede i august! Det er helt sykt hvor fort tida går, jeg vil ha mai igjen! Men det er ikke så mye å gjøre med det, og hadde det ikke vært august hadde vi ikke fått style desktopen vår med disse fine august-kalender wallpaperne fra Smashing Magazine!

Finn din favoritt eller om du har designeren i deg kan du sende inn dine egne som kanskje blir noen andres favoritt.:D

Slik ser min desktop ut for øyeblikket.:)

fredag 30. juli 2010

Oslomorgen!

Jeg er egentlig veldig trøtt, men likevel klarer jeg virkelig å sette pris på denne morgenen i Oslo på vei til jobb.

Når jeg gikk til bussen i dag oppdaget jeg at "kaffe brent" endelig var åpen igjen etter at det hadde vært stengt siden jeg kom tilbake til Oslo. Det gjorde meg selvfølgelig overlykkelig og jeg gikk inn og fikk det jeg pleier uten å måtte bestille noe som helst, gud som jeg nyter det å være stamkunde! Jeg må si at jeg ble veldig glad for å se disse to herlige kafémenneskene igjen så jeg hoppet over en buss og ble værende for å høre om deres herlige uke i Nice! 15 min fra eller til, hva gjør vel det, er det ikke akkurat derfor vi har flexitid?:)

Etter å ha hørt om Nice, dårlig vær i Norge, samt fortalt om min kommende flytur til Nice gikk jeg videre til neste buss. Mens jeg gikk sniffet jeg i meg den deilige lukten etter sommerregn, jeg koste meg med den gode smakfulle kaffen og fikk virkelig go'følelsen over å være på Sagene, det herligste sted i Oslo nettopp en fredagsmorgen. Fredagsmorgener er alltid de beste, da vet man at det blir en god dag, og om det ikke blir det så blir det allikevel helg.:)

Med fredagsmorgen-følelsen i behold kunne jeg fortsette å nyte Oslo når jeg passerte "beboerne" på Plata, fremdeles så tidlig at de ligger som potetsekker strødd bortover plassen. Og koseligere blir det når jeg for å komme ned trappa til T-banen må stege over de få som faktisk er våkne mens de dealer med godsaker i plastposer.

Så nå sitter jeg her på T-banen mot Skullerud mens jeg fortsetter å nyte kaffen og en fredagsmorgen i Oslo. Dette MÅ bli en god dag.:)

torsdag 29. juli 2010

MÅ ha det, bare MÅ ha det!!!!!

Noen ganger ser og finner man gjenstander som treffer deg så totalt at du kjenner at du bare MÅ ha det. Og når du først har fått den følelsen så er det ingen utvei, du bare MÅ ha det.

Denne gangen var det dette jeg bare MÅTTE ha!!! Og jeg gleder meg vilt til det kommer!!!!:D Er man en jentete nerd, så er man en jentete nerd.. sånn er det med den saken.:) Og akkurat nå føles det veldig godt å være en jentenerd for da kan jeg kose meg med sånne nydelige bling, bling saker som dette.:)

onsdag 28. juli 2010

- Husk å lese over barnets hjemmelekser

Klar beskjed fra skolen til foreldrene etter innlevering til tegnetimen.



Bildet er fra en barneskole elev i statene og moren arbeidet på Home Depot (noe alla Clas Ohlson) og solgte snøskofler.

very smart dog..mathemathical

Om dere ikke har sett denne før så er den verdt en titt! Utrolig morsomt og imponerende. Dere må bare være tålmodig og se gjennom det med kjeksa først. For etter det begynner hunden å regne matte.:)

tirsdag 27. juli 2010

back in Oslo!

Svosj så var min lille Sørlandsferie allerede over. Det er i grunnen veldig trist og vemodig. Jeg virkelig elsker å være hjemme i en fantastisk by omringet av gamle venner og familie.

Jeg har hatt det helt fantastisk, men er rart hvor fort det går. Det føles som det er veldig lenge siden jeg satt på toget ned til Kristiansand, og jeg har gjort utrolig mye på den lille tiden jeg har hatt hjemme. Så jeg har ikke ligget på latsiden og har ikke latt været stoppe meg. Jeg har fått gjort en god del sørlandssommerting selv om jeg gjerne skulle hatt mer av det. Og ved Palmesus og P!nk har jeg til og med fått den tradisjonelle Quart følelsen, så dette har absolutt vært noen gode uker.

Men selv om det ikke var spesielt digg å komme tilbake til kontoret er det jo også alltid litt koselig å komme tilbake til Oslo også.:)

Takk til alle dere som gjorde mine Sørlandsuker uforglemmelige! Glad i dere mine kjære..:)

onsdag 14. juli 2010

.....eller?

Jeg tror jeg må rette litt på meg selv i forhold til forrige innlegg. Det ble overskyet og jeg ble og er kjempeirritert på skyene. Jeg bruker både tid og energi på å irritere meg, og på å spekulere i om kanskje noen av skyene har forsvunnet, og på at kanskje det nå lysner. Blæh!!

ferie!

Nå har jeg en vanvittig etterlengtet ferie! Dessverre klarer jeg ikke legge fra meg jobb så prosjektet som burde ligget igjen på jobb er det siste jeg tenker på før jeg legger meg, og det første Jeg tenker på når jeg står opp.

Men jeg prøver å glemme jobb så godt jeg kan. Og det er faktisk ikke vanskelig å nyte sommer på sørlandet. Ferien var så etterlengtet at jeg koser meg både med sol og regn. Sol og sommervær er selvfølgelig å foretrekke, men jeg prøver å kose meg også med regn. I stedetfor å bruke tid og energi på å klage på været setter jeg meg ut under taket med en kopp te og lytter til trommingen på taket. Men jeg skal vel innrømme at det ikke er like koselig dag etter dag.

Jeg har foreløpig vært heldig med været og har hatt god gammel sørlandssommer. Jeg har drukket cb og hvitvin på fiskebrygga en nydelig lørdagskveld og kost meg med is på brygga på dagtid mens jeg har beundret båter og sommerglade sørlendinger.

Jeg har gått gjenom høyt gress og badet i aurebekksvannet, og nyter nå sola på hytta. Både meg, milo og lukas ligger sløve og bedagelige på det varme fjellet og trekker inn lukten av sommer, alle tre med fuktig hår og pels etter et deilig bad i fjorden. Jo, i noen øyeblikk skal jeg vel klare å stenge ute jobb og storbystøy, og nyte sørlandssommer.

tirsdag 13. juli 2010

and the winner is...

MEG!!! Jeg vant VM tippingen på jobb og jeg er kjempestolt! Jeg er faktisk ganske så imponert over meg selv.:)
Jeg hadde vunnet etter semifinalen mellom Spania og Tyskland og har hatt alt rett etter det så tror seieren er overlegen.:P

Det er alltid godt å vinne, og selv om jeg er veldig glad for 1300kr (nye sko) er det nok æren og tittelen som vinner som er det viktigste. Og det gjør spesielt godt å vinne i et sterkt mannsdominert arbeidsmiljø.

Jeg må si jeg gleder meg til å motta premie og ære den 20.august. Og husk gutter at dere aldri skal undervurdere oss jenter, ikke engang når det gjelder fotball!

søndag 4. juli 2010

Tippingen nærmer seg et resultat

Før VM ble sparket i gang leverte jeg inn min "tippekupong" på jobb som ser slik ut som under.
Ettersom jeg ble anklaget for å jukse bare fordi jeg hadde en del likt med han som kom med anklagene ble mitt eneste mål å få mer poeng enn han. Før gruppespillet i gruppe g og h ferdigspilt lå jeg på bunn, men nå er det meg og han som fighter på toppen, og dette blir veeeeldig spennende.:) Vi har helt ulike plasseringer på resterende + at vi har ulik toppscorer.:) Stå på Villa!!:D

Poeng beregnes på følgende måte: 1 poeng for hvert lag man plasserer riktig i gruppespillet. Ingen poeng for lag i 1/8 dels-finalene. 2 poeng for hvert lag du tipper i kvartfinalene. 3 poeng pr. lag i semi, 4 pr. lag i finalen. 5 poeng for riktig vinner av finalen, 2 poeng for vinner av bronsefinalen, 4 for toppscorer.

lørdag 3. juli 2010

Ett år siden Harnas!

I dag er det akkurat ett år siden vi ble plukket opp av Harnas bushmen og kjørt til noe som viste seg å være et paradis for eventyrlystne dyreelskere. Vi var klare kl 09 og ble hentet klokka 12-13 om ikke jeg husker feil. For her var det kun Africa time som gjaldt, og det kunne være når som helst. Null stress!

Etter en utrolig morsom kjøretur med mye interne morsomheter var vi inne bak Harnas gjerder, det var i dette sekund meg og Marianne skulle lære at Afrika faktisk har vinter og det var dritkaldt da vi steg ut av bilen i singlet og shorts.

20 min etter vi hadde satte våre bein på Harnas jord var det total stillhet i leiren og der... der fikk vi vårt første løvebrøl. Det var langt borte, men det var så klart og tydelig, det var så sterkt og jeg kan fremdeles kjenne bassen i brystet. I dette sekundet skjønte vi alle at dette var et øyeblikk og en opplevelse som ville endre oss for alltid. Jeg kjente det største gåsehud og tårer i øynene og en enrom lykke.

Det ble en ubeskrivelig opplevelse som jeg aldri i verden ville vært foruten. Jeg var der bare to uker, men for noen uker og for en opplevelse. Jeg fikk med meg så mye lærdom, så mange øyeblikk, minner og venner for livet.

Det stikker skikkelig når jeg tenker på dyrene der nede og savnet er sterkt. Det å jobbe med dyr og kjenne en kontakt, kommunikasjon og ikke minst tillit er for meg noe av det største jeg kan oppleve. Gud som jeg savner å bli ruska i håret av bavianer og apekatter, det å ligge på bakken med en gepard og høre en trommende maling, og ikke minst å bli rundslikket av den rueste løveunge-tunge. Jeg savner alle lydene, dyrene og spenningen.

Når jeg sitter her ett år etter er savnet så enormt stort og jeg kan med sikkerhet si at jeg skal tilbake. Jeg vet det ikke blir det samme, men det fordi ingen dag er like på Harnas. Man vet aldri hva som dukker opp, hvilke oppgaver dagen byr på, hvilke skapninger man møter og hvilken kontakt man opplever.

En liten dukk i arkivet...
http://maritbreland.blogspot.com/2009_07_01_archive.html

“expect the unexpe
cted!”

fredag 2. juli 2010

Hunde-TV

I dag så vi et program på SVT1 som het "Hundkoll" som handlet om oppdrett, valper, ulike raser og agility. Jeg storkoser meg med slike tv-program, men jeg skjønte fort at det var noen som syntes det var enda gøyere enn meg. Det skulle bare et bjeff til, og Milo var hekta! :)
Det var til tider litt for mye "voksenhund" TV for Milo så han måtte snu seg rundt.:P Men det var jo godt å se at han synes det var morsomt med agility! Snart er det hans tur.:)



25 år og i sin beste alder!

Da var dagen forbi, 30.juni den o' store 25 års dagen min. Det er egentlig veldig sjeldent at jeg gleder meg til bursdagen min, men det gjorde jeg denne gangen. Jeg gledet meg til klokka skulle slå tolv og til jeg skulle kjenne på sekundet at jeg var blitt et år eldre, voksen og 25 år.:)

Det er jo litt rart fordi foreldre er kanskje de som gjør mest ut av bursdagen din, mens det egentlig er dem som burde feires. Så når pappa sendte meg bursdagsmelding på morgenen og gratulerte med mine 25 år sa jeg bare "takk, i like måte. Det er ditt verk!" For det er jo faktisk det. Jeg gjorde ikke en ting for å komme til verden, det var mamma og pappa som gjorde jobben. Og forhåpentligvis så var det en ganske så hyggelig jobb å lage meg til verden:P Om det var like hyggelig å presse meg ut til verden kan vel heller diskuteres, men det dropper vi her. Men uansett så må det jo være større for foreldre når barna har bursdag enn det er for selve "barnet".(hvis man ser bort fra gaver.)

Men en bra bursdag ble det, så det svarte til mine forventninger. Den begynte med at jeg våknet av bursdagsmelding fra Margrete, så tok jeg med meg VM-kaka jeg hadde bakt og dro til jobb. Da jeg kom til jobb, satte meg ned og skulle jobbe fant jeg en bursdagshilsen under pc-musa mi fra Andreas, så det var en veldig koselig start! Deretter kastet jeg opp flere ganger av migrene, og etter litt kakespising ++ så måtte jeg gi meg og dra hjem for å sove. Etter et par timer søvn kastet jeg i meg dobbel dose med gerimax og traff Kristin, Margrete, Marlin og Ingvild til middag på San Leandro og jeg hadde det virkelig koselig!!! Dere er noen herligheter så tusen takk for en kjempeherlig kveld og verdens fineste gaver!! Galninger!

søndag 27. juni 2010

Når Kristiansand lokker..

Jeg har siden dagen jeg flyttet til Oslo sagt at jeg skal flytte hjem igjen til Sørlandet. Som student skulle jeg flytte tilbake med en gang jeg var ferdig på skolen, men slik ble det ikke og hvordan blir det egentlig? Jeg går fremdeles med tankene om at jeg vil hjem, og kjenner tidspunktet for det nærmer seg.

Hver gang jeg har vært hjemme vil jeg virkelig ikke tilbake til Oslo. Hver søndag i Kristiansand har roen tatt meg. Jeg har fått smake på livet hjemme igjen, hatt herlige stunder med venner og familie og vil ikke bort fra det. Og det gjør forferdelig vondt å pakke bagen foran en slukøret Lucas, og å sette kursen mot Oslo.

Jeg har derfor den siste tiden vurdert veldig om jeg er klar og om jeg vil flytte hjem igjen. Jeg har bodd i Oslo i 5 år. Det er faktisk veldig lenge og vet ikke om jeg er klar for å forlate alt jeg har bygd opp her enda. Men når jeg er hjemme en helg som dette med skikkelig Sørlandssommer er det virkelig ikke enkelt. Jeg er skikkelig forvirret. Hvor vil jeg være, hvor vil jeg bo? Vil jeg flytte tilbake til Oslo hvis jeg flytter til Kristiansand? Er det egentlig sånn at jeg bare vil ha det jeg ikke kan få? Nei, jeg er så forvirra! Kan noen være så snille å flytte Oslo nærmere Kristiansand? Da hadde jeg blitt veldig fornøyd! På forhånd, takk..

fredag 25. juni 2010

En takk til Milos barnevakter

Jeg har kommet frem til at Milo faktisk er en heldig hund. Ikke nok med at han har en mamma som eeeeeelsker han og som sliter med å være borte en hel arbeidsdag, men han har også så mange flere som er helt oppslukt av dette vesenet.

Før vi kjøpte Milo fikk jeg så mange advarsler om hvor bindende det var med hund, noe som jeg forsåvidt visste etter å ha vokst opp med hund, men hadde aldri hatt ansvaret ene og alene. Håvar jobber jo mye så det er ofte meg og Milo, ene og alene.

Men fremdeles er det ikke et problem, det er ikke en byrde. Ja, jeg må hjem i stedet forå treffe folk av og til, og jeg må ofre noen avtaler ol. men dette er virkelig ikke et problem. Jeg storkoser meg med nurket.

Men likevel er det dager og avtaler jeg holder og må på, og om jeg da er alene med Milo ønsker jeg ikke at hans skal sitte alene hjemme. Og det er her mine fantastiske venner kommer inn i bildet. Uten dere kjære venner hadde jeg nok blitt enda mindre sosialisert, eller så ville Milo blitt det.

Jeg er så utrolig takknemlig for at dere stiller opp og bruker deres tid og energi på Milo. For at dere faktisk ofrer stress og deres tid på han. Og jeg er veldig takknemlig for at dere reiser frem og tilbake rundt hele Oslo for at Milo ikke skal være alene, men være glad og fornøyd.:)

Så en stor takk til Milo sine barnevakter og da spesielt Kristin og Sigurd, Nansy, Margrete og Marlin!:) Milo loves you!!!

torsdag 24. juni 2010

Ektepar på toget

Jeg sitter på toget på vei til kristiansand og er som vanlig veldig oppmerksom på de rundt meg. I et sete over gangen for meg sitter et søtt eldre ektepar. I tre timer har mannen hørt på musikk fra den nyeste ipod, og jeg er så teit og frekk at jeg synes det er morsomt og søtt. Jeg synes det er morsomt at denne gamle mannen sitter i timesvis med en fancy ipod og jeg er fryktelig nysgjerrig på spillelisten hans. Jeg er så nysgjerrig at jeg var på nippet til å spørre. Men han har jo ikke sagt et ord på 3 timer så jeg vil ikke ødelegge stillheten.

Mens jeg sitter her og undrer og småskuler litt roper han plutselig PIGGTRÅD!!! Da blir jeg overbevist om at å høre på ipod og prate samtidig er ikke noe han har holdt på med lenge for dette var virkelig gaping, og han så ikke ut til å skjønne det selv heller. Jeg skvetter selvfølgelig skikkelig til av dette og holder dermed på å avsløre meg selv. Jeg ble ikke oppdaget og kunne ved min videre spionasje beundre det rolige og trygge samholdet til et eldre og sammensveiset ektepar. Dette har de gjort før, slik har de sittet i mange år, side om side og støttet hverandre. Og nok en gang fikk denne eldre dama med støtte fra sin ektemann løst sitt evige kryssord med ordet PIGGTRÅD.

En lesefole!

Jeg har aldri likt å lese! Jeg har aldri hatt tid, og det har vel aldri gitt meg noe særlig. Faktabøker derimot gir meg konkret informasjon som jeg kan bruke, og jeg kan lese små deler og klappe igjen boka med stor tro om at jeg har blitt 20 ganger smartere. Men sannheten er vel at den nye kunnskapen forsvinner like fort ut som den kom inn.

Både Besta, Mamma og min søster Kristin har alltid vært noen ordentlige lesehester. De har byttet bøker støtt og stadig, og sittet med nesa i ei bok så lenge jeg kan huske. De har sittet med tårer i øynene og gråt i halsen, de har jaget meg bort når de er på bokas siste sider, og de har oversett meg fordi de er så "inne" i boka.

Det skulle gå 25 år før jeg begynte å forstå. Det skulle gå 25 år før jeg virkelig kunne kjenne familiens lese-gener. Jeg er nå på min fjerde frivillige bok og jeg koser meg!! Nå leser jeg hver dag til og fra jobb, og plutselig er 50 min reisevei en lek.:)

Jeg er nå faktisk så inne i bokverdenen at jeg ikke får med meg en ting av hva som skjer rundt meg. Jeg leser på bussen, mens jeg venter på banen, og når jeg sitter på banen. Jeg hører ikke et ord av hva folk rundt meg sier og er veldig stolt over at jeg endelig ser like intelligent ut som alle de andre lesehestene jeg pleier å passere på min vei.

Jeg er faktisk så inne i boka at jeg i dag klarte å gå av ett stopp FØR jeg skulle av t-banen på vei til jobb. Jeg pleier å gå av på Skullerud, men klarte i dag å gå av på BOGerud(Ordspill, Ho-ho!). T-banen stoppet og dørene gikk opp. Plutselig gikk det opp for meg at jeg ikke hadde hørt hvilket stopp de sa og jeg satt så langt fremme i første vogn at det eneste jeg så var de kjente trappene utenfor og skiltet "......rud". Jeg fikk panikk, klappet sammen boka og hoppet av i full fart rett før dørene lukket seg og jeg var selvfølgelig kjempelettet over å ha kommet meg av. Tenk så kjipt å måtte gå av Mortensrud liksom. Da jeg gikk lettet opp trappene var det ei dame som lo av meg og sa at hun og pleide å være så langt inne i boka at hun måtte kaste seg ut. Så lo vi litt av det og jeg sa "Ja, men jeg rakk det heldigvis!" Akkurat i det jeg sa det kom jeg på toppeb av trappa og så at jeg slettes ikke var på Skullerud, men på Bogerud. Men etter 5 minutter og 2 buss-stopp var jeg på Skullerud og kunne le av den store vimsa!

Jeg er forresten i ferd med å fullføre boka som får meg til å gå av på feil stopp og må snart begynne på en ny så boktips mottas med takk! Jeg kan godt vimse flere ganger så ikke la fine og spennende boktips være en hindring. Vil heller gå av på feil stopp enn å lese kjedelige bøker.:P

!Bildet er hentet fra hest.no/blogg

mandag 21. juni 2010

Ferdig og bestått hverdagslydighet!

I dag avsluttet vi kurset i hverdagslydighet med hundeskolen og avla prøve/eksamen! Jeg var skikkelig nervøs, men det smittet heldigvis ikke over på Milo og vi bestod prøven/eksamen med glans. Vi har derfor nå fått Hundeeierbeviset og er selvfølgelig veldig stolte. Og vi gjorde det faktisk ganske bra.

Vi ble vurdert på 10 punkter med følgende karakterskala:
F - Fremragende
SG - Svært god; tilnærmet perfekt
G - God; bra, men kan perfeksjoneres
TS - Tilfredsstillende; kan trenge mer trening
MF - mangelfull; Lite forståelse for øvelsen - trenger mer trening.

Vår vurdering:
1. Tilgjengelighet - SG
2. Håndtering - TS (Milo er ikke noe fan av å bli tann på tenner og labber:P)
3. Samarbeidsevne - SG
4. Toleranse for mennesker - SG
5. Bli(sitt, stå eller dekk) - F
6. Innkalling - SG/F
7. Toleranse for andre hunder - F
8. Distraksjon - SG
9. Separasjon fra fører - SG
10. Gå bak - SG

nam.. Seng!!

I dag hadde Milo virkelig kost seg mens vi var på jobb. Han har jo ikke lenger tilgang til sko, men finner lett en erstatning!

fredag 18. juni 2010

I love you Kafé Brent!

På et hjørne rett ved meg på lille Sagene ligger vesle Brent Espressobar og Kaffeforretning, eller kafé som jeg selv ville kalt det. Da vi overtok leiligheten 25. juni i fjor var det siste selgerne sa til oss: "Forresten, de har veldig god kaffe nede på hjørnet der!" Og de hadde absolutt rett!

Brent er en liten kafé med tre vanlige bord inne, et stort på midten og to langbord typisk kafébord ved vinduene og veggen, + at de har tre-fire utebord. Den er altså veldig liten og intim. Dette er faktisk den første kafeen som kom på Sagene noe som interiøret ogå preges av.:P Men likevel, selv etter at hvertfall 5 fancy nye kafeer ble startet i området overlever de fremdeles og det er nok takket være sine gode stamkunder.:) Og stamkunde, det har jeg også blitt.:)

Jeg elsker denne lille kaffesjappa.:) De har utrolig god kaffe, det er billigere enn andre steder og kjempekoselige ansatte.:) På veggen bak kassa har de sånne kaffestemplingskort som man vanligvis har med seg i lommeboka og drar frem hver gang man kjøper kaffe. Første gang jeg var her skjønte jeg at dette stedet var preget av stamkunder pga. disse. Og etter å ha gått inn og ut av dette stedet i noen måneder fikk jeg endelig forespørselen om å få kortet mitt på veggen!! Det var selvfølgelig kjempestort for meg! Endelig er jeg en av dem!:P

Og i går når jeg skulle kjøpe kaffe trengte jeg ikke si navnet mitt, "det skal stemples på Marit" sa han bak kassa til hun som serverte meg. Jeg ble litt satt ut, men nok en gang kjempestolt! Og i dag... i dag trengte jeg egentlig bare å si hei og god morgen, og de fikset resten! Jeg fikk den kaffen jeg pleier uten å si noe, og kortet mitt ble stemplet! Jeg gikk fornøyd ut av vesle Brent med en herlig kaffe, et smil om munnen og med go' følelsen i kroppen. Dette blir en herlig fredag, og en herlig fremtid som stamkunde på vesle Brent Espressobar!:D

tirsdag 15. juni 2010

Jamie Cullum Not while I'm around lyrics

Denne sangen er så utrolig nydelig, og spesielt av Jamie Cullum. Skulle ønske jeg hadde noen som kunne passe så godt på meg, og at de klarte å overbevise meg så godt som Jamie Cullum gjør i denne sangen.

Jeg er helt sikker på at Jamie Cullum mener det når han sier at "No ones gonna hurt you", men problemet er at det er veldig sjeldent at han er "around". :(

Morsom unge

Noen unger er skikkelig rare og morsomme, og jeg traff en sånn i nabolaget i dag. Jeg var på vei hjem fra tur med Milo og mens jeg fiklet etter nøklene for å låse meg inn stilte denne gutten seg opp ved siden av Milo, strakte hånden ned og lot han snuse, og så begynte det utren mellomrom og uten pust. "Den er ganske fin, er det en gutt? Han er ganske fin. Du er heldig som har et kjæledyr pappa sier jeg skal få katt hvis jeg ikke er allergisk men lillesøster er så teit og sier at da skal hun ha mus og hamster og marsvin(lager ansiktsuttrykk og imiterer lillesøsters stemme.)" Jeg sa at de kunne jo ha katten sammen.. "Neeeeeeeeei, da skal hun bare gi han navn og si at DETTE er plassen til katten! Siv er så duuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuum!!! Hunden er ganske fin."

Unger er gøye! .... av og til hvertfall, og noen av dem.:P Men jeg er fornøyd som jeg har det jeg, for jeg har en ganske fin hund.:)

Henrik og Kråka

På fredag var vi ute med jobb, og da vi passerte Cafè Sør oppdaget jeg en fyr som stod under tak i ly for regnet med en kråke på armen! Nysgjerrig og dyrevenn som jeg er MÅTTE jeg selvfølgelig bort å se hva dette var for noe. Jeg måtte finne ut hvordan han hadde blitt venn med denne kråka, og hvordan han hadde fått den tam.

Henrik som denne fyren het hadde funnet den rett før vi kom. Den hadde bare sittet på bakken og den var skada. Stakkars vesle kråke. Han hadde to hull/klumper/bitt på hver vinge, noe jeg synes så ut som et bitt fra et annet dyr. Og jeg kjente tydelig lukten av betennelse. Jeg ble så bekymret for denne nydelige ungkråka og ville egentlig bare stikke fra byen og dra til smådyrsvakta med den. Men Henrik hadde heldigvis de samme tankene han også og skulle ta seg av kråka.

Jeg går ikke rundt på byen og spør om telefonnummer, men akkurat i dette tilfellet skulle jeg ønske jeg hadde fått det for jeg er kjempenysgjerrig og bekymret over hvordan det har gått med vår lille kråkevenn.

Han var virkelig herlig. Han satt på armen og ville ikke gå uansett hvor mye vi prøvde. Den kikket oss i øynene med en bønn om hjelp. Om det var en bønn om å bli leget eller om å få slutt på lidelsene på et annet vis er vanskelig å si, og det er også vanskelige avgjørelser å ta.

Jeg savner kråka. Men jeg håper at jeg ikke er merket for godt ved at den har gitt meg midd/bakterier/lus eller fugleinfluensa. Jeg ble litt stressa dagen etter når jeg våkna og kom på at jeg hadde nussa nebbet til ei bykråke med sår og betennelse. Ja, jeg er ekkel, men hadde helt sikkert gjort det samme igjen. Den var så god..

Om noen kjenner Henrik med dreads og vet hvordan det går med kråka så fortell, fortell! Henrik mente det var best å la naturen gå sin gang så jeg tror vel egentlig at kråka nå flyr noen nydelige svev med store vingetak i kråkehimmelen.