fredag 25. juni 2010

En takk til Milos barnevakter

Jeg har kommet frem til at Milo faktisk er en heldig hund. Ikke nok med at han har en mamma som eeeeeelsker han og som sliter med å være borte en hel arbeidsdag, men han har også så mange flere som er helt oppslukt av dette vesenet.

Før vi kjøpte Milo fikk jeg så mange advarsler om hvor bindende det var med hund, noe som jeg forsåvidt visste etter å ha vokst opp med hund, men hadde aldri hatt ansvaret ene og alene. Håvar jobber jo mye så det er ofte meg og Milo, ene og alene.

Men fremdeles er det ikke et problem, det er ikke en byrde. Ja, jeg må hjem i stedet forå treffe folk av og til, og jeg må ofre noen avtaler ol. men dette er virkelig ikke et problem. Jeg storkoser meg med nurket.

Men likevel er det dager og avtaler jeg holder og må på, og om jeg da er alene med Milo ønsker jeg ikke at hans skal sitte alene hjemme. Og det er her mine fantastiske venner kommer inn i bildet. Uten dere kjære venner hadde jeg nok blitt enda mindre sosialisert, eller så ville Milo blitt det.

Jeg er så utrolig takknemlig for at dere stiller opp og bruker deres tid og energi på Milo. For at dere faktisk ofrer stress og deres tid på han. Og jeg er veldig takknemlig for at dere reiser frem og tilbake rundt hele Oslo for at Milo ikke skal være alene, men være glad og fornøyd.:)

Så en stor takk til Milo sine barnevakter og da spesielt Kristin og Sigurd, Nansy, Margrete og Marlin!:) Milo loves you!!!

2 kommentarer:

  1. Hehehe! Når skulle DU hatt tid til det da frøken?:P

    SvarSlett