folk på bussen!

Det er helt utrolig hvor lite som skal til for å gjøre morgenen god.
Det jeg egentlig mener er kanskje at som regel går vi rundt som rutinezoombier hver morgen. Vi er i vår egen verden, og mange bare blir der. Det er generelt sett ikke mange smil å få på bussen på vei til jobb. Men forrige uke satt det ei jente ovenfor meg og smilte, og jeg ble kjempeglad. Tenk så uvanlig det er når jeg faktisk tenker på det enda.

I dag ble et sete ledig og ei kjempesnill jente bare smilte og gav setet til meg. Du ler kanskje over hvor teit dette er. Men da bor du sikkert på bygda eller i en mindre by hvor fremmede snakker til hverandre.

Men fdet er jo akkurat dette som bygger et samfunn, relasjoner mellom mennesker. Og av og til virker det som de bare ikke er der. Det bør jo ikke være sånn at bussjåføren skvetter når man sier hei eller hadet fordi de ikke er vant til å bli snakka til.

Uansett... Det var en god start på fredagen.:)

Tilbake til hverdagen

Bloggtørke sa jeg og så ble det stilt....:)
Jeg har nå hatt min første arbeidsuke etter en herlig ferie. Folk kan klage så mye de vil på dette været, men alt vi gjør da er å bruke opp energien vi kunne brukt på andre ting. Været får vi jo ikke gjort stort med. Og været i min fie er jeg i grunn fornøyd med jeg.:)

Hjelp så tungt det var å starte igjen. Denne første uka føles som en måned...
Men vi er tilbake og jeg prøver så godt jeg kan å sette meg inn i rutinene igjen. Det er jammen ikke lett! Første pri.. TRENE!

Bloggtørke...

Mindre kjære lesere... Beklager at det her ble stilt. Det måtte bare til rett og slett. På en måte kan det kanskje være bra at det blir stille her for det er ofte et tegn på at jeg har veldig mye annet å gjøre, men kan og være et tegn på at jeg er tømt på energi. Men nå er det ferie, og jeg er tilbake.. :)

finen..

http://maritbreland.blogspot.com/2009/04/snart-hjem-til-lucas.html

Kjære Lukas...

Min kjære vakre venn... jeg håper du har det bedre nå. I dag fikk jeg den telefonen jeg har fryktet hele det siste året... Den beskjeden som er eneste argument for ikke å ha dyr. Den dagen du min beste venn, vårt familiemedlem, min kjære hund, du... forlater oss. I dag var den dagen.

Jeg forelsket meg i deg fra første sekund jeg så deg. Fra vi så deg sammen med alle dine søsken, da du het Fila(?) (sammen med søsknene dine Adidas, Umbro osv.) Siden dagen vi tok deg med oss hjem, når vi sov med deg på skift på vaskerommet der du lå i din oransje agrokasse... ja siden da har du fylt hjertet mitt med det varmeste.

13 år har vi hatt sammen og jeg er så evig takknemlig for hvert eneste sekund. Jeg er så takknemlig for at det var akkurat deg vi tok med oss hjem. At det var akkurat deg vi plukket ut. Du har gitt meg og vår familie så utrolig mye, og du har beriket mitt liv. Og selv om disse dagene er ubeskrivelig tunge, er jeg så takknemlig for å ha hatt et vesen som deg i mitt liv.

Når jeg flyttet til Oslo var du den jeg savnet mest, og du var det som gjorde at jeg MÅTTE hjem. Og hver gang jeg kom hjem så var du der. Da kom du løpende, logrende og med mye gledelig lyd.:) Jeg gruer meg til å komme hjem. Jeg har aldri kommet hjem uten at du er der, og det vil aldri bli det samme å komme hjem. Jeg tror ikke jeg vil hjem.

Jeg har lenge gruet meg, og lenge sett at denne dagen ville komme.. da jeg var hjemme i påska visste jeg ikke at det ble vårt siste møte. Men likevel hadde jeg en skremmende sterk følelse av det.. jeg er veldig glad for at jeg fikk gi deg en siste god bamseklem før jeg dro med en tanke om at det kunne bli den siste.

Det er forferdelig vondt å miste deg, men jeg vet du også hadde det vondt den siste tiden og det var på tide å la deg slippe. Jeg vet at du har hatt et godt liv sammen med oss, og det varmer meg.. også i tider som dette.

• Jeg savner deg utrolig mye min vakre venn. Og det kommer jeg aldri til å slutte å gjøre. Du vil være med meg for alltid.
• Jeg kommer til å savne din myke pels.
• Jeg kommer til å savner din enorme velkomsthilsen når jeg kom hjem.
• Jeg kommer til å savne ditt uendelig mas av ordet TUR som måtte deles i T-U-R og så oversettes til engelsk for å holde deg i ro.
• Jeg kommer til å savne din reaksjon av lyden av ei jakke, ei utebukse eller ett par sko.
• Jeg kommer til å savne å gi deg min "hadet, jeg er glad i deg" hilsen.
• Jeg kommer til å savne stanken av deg når du på en varm sommerdag har rullet deg i hestemøkk.
• Jeg kommer til å savne ditt flaue ansikt når du fiser foran kjøkkenbordet.
• Jeg kommer til å savne å ligge på gulvet med deg.
• Jeg kommer til å savne den herlige lukten av pelsen din.
• Jeg kommer til å savne lyden av dine klør mot parketten.
• Jeg kommer til å savne å ha deg i senga selv om mamma ikke tillater det (vår lille hemmelighet)
• Jeg kommer til å savne å kysse deg på nesa mellom øynene.
• Jeg kommer til å savne ditt skjønne ostefjes.
• Jeg kommer til å savne pinnekastingen med deg.
• Jeg kommer til å savne å bade med deg.
• Jeg kommer til å savne å ha ditt hode liggende på mine føtter både i båten, i stua, og under kjøkkenbordet. Jeg kommer til å savne å våkne av et loddent hode som dunker borti meg.
• Jeg kommer til å savne å søle ut tekoppen fordi du absolutt skal stappe hodet ditt under armen for å få kos. Jeg kommer til å savne å gå på tur med deg.
• Jeg kommer til å savner de tre sorte flekkene i det lyse ansiktet.
• Jeg kommer til å savne deg.

 Jeg savner deg.

Takk for alt du har gitt meg min kjære hund. Jeg håper smertene du bar på den siste tiden har sluppet tak, og at du har det bra der du er nå. Jeg elsker deg.

lyspunkt

I dag har det vært en heavy dag i forhold til rettsaken!

Men jeg hadde en utrolig god og produktiv dag på jobb noe som føltes veldig godt! Deretter kjørte jeg rett hjem, henta Milo og kjørte til Sognsvann. Det var helt fantastisk å komme seg ut i skog og luft, bort fra skjerm og nyhetskanalen.

Her satt vi på brygga og nøyt solnedgangen og kunne puste heeeelt nede i magen.... deeeet var deilig det....

Deretter kjørte vi rett ned til Marlin... mi kjære gode Marlin... VI skulle egentlig lage Pizza sammen, menhun er så himla flink husmor så jeg fikk beskjed om å se på (noe som egentlig også er helt greit:P). Så der stod jeg da midt på kjøkkengulvet og så på at Marlin lagde middag til meg. Og midt i matlagingen fikk jeg en helt nyyyydelig gave. Denne jenta er så skjønn og kreativ og jeg fikk to kjempefine armbånd som hun har laget heeeelt selv. Det er sånt Marlin gjør når hun ikke får sove. Vi avsluttet med Paradise på tv og smågodt som Ingelin kom med.:)

En veldig god dag kjenner jeg... takk!!

tunge dager..

Da var det rettsak. Egentlig vil jeg ikke bruke min blogg og mine ord, mine tanker og energi på en massemorder. Jeg synes allerede han får altfor mye oppmerksomhet og mediedekning. Hans spill går akkurat som han ønsker og vi er alle brikker på hans spillbrett som går i hans favør.

Likevel så klarer denne saken å rive i alle følelsene i meg. Jeg føler hat, sorg, tomhet, savn og kjærlighet. Og mine følelser kan jeg bruke min tid og energi på å ta hånd om.

Med en gang det blusses opp i denne saken er jeg tilbake til min tid i elevorganisasjonen. Jeg er på sommerleir. Sommerleiren var årets høydepunkt, utenom Elevtinget da selvfølgelig. Men sommerleiren var noe vi gledet oss noe så enormt til. Engasjementet bruste, og vi skulle være sammen med gamle og nye venner. Det var bading, det var fotball, det var skolepolitikk og det var flørting. Når jeg ser videoklipp fra åpningen av AUF sin sommerleir 2011 ser jeg den samme gnisten i alles øyne. Det bruser.

At noen kan komme inn i en slik lykke og gjøre det om til et totalt helvete er så ubegripelig. At noe så fantastisk kan ende slik er ikke til å forstå.

Etter alle de bildene av Utøya som har blitt vist ser jeg fremdeles for meg vår sommerleir, vårt hus, vårt møtelokale, våre toaletter.. Jeg ser for meg mine venner i frykt, dødsangst og panikk. Og jeg føler på hvordan det ville vært å være der, oppleve det, og ikke minst miste mine nære venner som bare timer tidligere satt og nøt hvert øyeblikk fylt av intens lykke. Og jeg tenker.. det kunne vært oss. Og for noen av oss ble det også det.

Til alle mine gamle venner og bekjente fra Elevorganisasjonen.. jeg tenker på dere, er virkelig glad i dere, og dere vil alltid bety noe spesielt for meg. <3

tankefull

Ja.. jeg vet... jeg er alltid ekstremt tankefull etter jeg har vært hjemme litt mer enn ei helg. Men sånn er det bare rett og slett, og egentlig så liker jeg det. Det gjør meg levende og sier mye om hvem jeg er i disse dager, fanget mellom roen på Sørlandet og en hektisk hverdag i Oslo.

Denne påska ble jo ikke helt som ventet. Men jeg avspaserte jo arbeidsdagene før påske i forrige uke så jeg fikk faktisk noe ut av mitt opphold hjemme FØR jeg ble syk. Og det er jo sånn at man blir litt tankefull når man er hjemme. Man blir liksom minnet på så mye som man ellers ikke tenker på. Deler, perioder, minner av det som var i mine yngre dager og alt før de syv årene jeg har bodd i Oslo. Det er av og til litt rart, men også litt godt.

Påskens tenketema i mitt hode denne gangen var hvem jeg egentlig hadde vært om jeg aldri hadde tatt valg jeg gjorde for syv år siden. Hvem hadde jeg vært om det ikke hadde blitt slutt med min ungdomskjæreste, om jeg ikke hadde hevet lærekontrakten min, om jeg ikke hadde flyttet til Oslo, om jeg ikke hadde begynt å studere. Alle resultat av disse valgene er livet mitt i dag. Og selv om jeg til tider og ganske ofte kan være misfornøyd med min situasjon, føle meg ensom, føle at jeg ikke er der jeg skulle ønske jeg var i livet ville jeg jo aldri i verden vært foruten resultatene av mine valg for syv år siden.

Hadde jeg ikke tatt de valgene jeg har gjort hadde jeg ikke hatt min utdannelse, jeg hadde ikke hatt den fantastiske studietiden, jeg hadde aldri møtt de nydelige vennene mine i Oslo, og heller ikke mine gamle og nye kollegaer. Jeg hadde aldri hatt Milo, jeg hadde nok aldri satt mine føtter på Afrikas jord. Hvem jeg hadde vært, er vanskelig å si..

Ei litt trøtt påske...

Oi,oi,oi for ei påske dette ble... Påskekosen på hytta i år ble ikke helt som vi hadde forestilt oss. Meg og mamma dro opp på hytta på onsdag og da var allerede pappa dårlig. Og på torsdag fikk meg og mamma det og... og deretter lå vi rett ut alle mann. Jeg med feber, mamma og pappa med omgangssjuke.

Jeg trodde jeg var frisk igjen så på lørdag dro jeg hjem og var klar for å nyte de siste dagene av påska med mine søte venninner, men neeeei... søndag lå jeg rett ut, på an igjen.. med omgangssjuka.

...og her sitter jeg. Sløv og sliten som bare det. Jeg skulle egentlig kjørt til Oslo i dag, men det var ganske så umulig. Så nå krysser jeg fingerene for at mine fisker og blomster i Oslo holder ut litt til uten meg..

LALEH - Some Die Young (Officiell)

Det høres kanskje rart ut, men jeg har en del grinesanger. Noen sånne sanger som man ikke klarer å høre uten å gråte, og sanger som man hører på når man faktisk gråter. Ja, jeg er ganske sær, men sånn er jeg og jeg er fullt klar over det.:)

I noen perioder må jeg bare ha en sånn grinesang. Og i det siste har det vært denne. Jeg synes den er heeelt fantastisk, den er fin, den er trist og uendelig sår..

pust.....

http://ru.fishki.net/picsw/032012/20/pics/pics-020.jpg

Vakre Hertuginne!!!

Kate er så vakker!!!!
Se for en vakker Hertuginne! Slik som hun ser ut er det helt på sin plass å ha tittelen Hertuginne, det kler henne.:) Eller så er det helt på sin plass at man ser sånn ut når man har tittelen Hertuginne. Uansett.... hun er flott!! :D

http://minmote.no/index.php/2012/03/hertuginne-kate-reiser-med-stil-sjekk-40-tallslooken/

Hemsedal med jobb!

I helga var jeg i Hemsedal med jobb..

Dagene før hadde jeg feber og var forkjøla, og turen for meg begynte å mørkne. Men jeg bestemte meg for å dra uansett. Jeg pakket med meg ski, joggebukse, ibux, honning og nesespray, og var klar! Man trenger vel ikke stort mer.

Uansett... jeg er så utrolig glad for at jeg kom meg på tur for det var såååå utrolig gøy! Jeg trodde jeg skulle være helt vrak mandag morgen, men selv om jeg var uten mye søvn så gav denne helga meg en skikkelig energiboost.:)

Og det må sies... for noen herlige kollegaer jeg har!!! :)

Estelle!!!

På torsdag kom den nye svenske Prinsessen til verden! Ja.... jeg er veldig glad i monarki! Det er det eneste som gir en følelse av å leve i et eventyr i denne verdenen. Foruten konger og dronninger, prinser og prinsesser er det ikke mye god eventyrstemning i denne verdenen.

Og, jeg synes at Kongehuset i Norge og andre land i Europa hvor de har monarki oppfører seg- og jobber utmerket. Jeg er veldig fornøyd med det de gjør.:)

Jeg er jo også en av dem som gråter meg i hjel når jeg ser på et kongelig bryllup på TV, og ja... som er sentimental og feller en tåre når jeg hører den Svenske Kongen på radioen som sier: "Estelle, Sverige har fått en prinsesse... Estelle... "

Det er fantastisk.... en ny liten skapning, ei lita tulla med en stor oppgave foran seg. Søt, søt, søt!!! Og har dere sett noe så likt sin pappa!!! Haha.... morsomt...

en sliten superhelt

Unnskyld at jeg har hatt "bloggtørke" de siste 10 dagene!

Det skal mye til for å være en superhelt, en superwoman! Som regel må jeg være det, ofte blir det forventet at jeg er det, og av og til føler jeg meg nesten som en superhelt.

Men både spiderman og superman har sine downperioder, og det har også jeg. Det blir for mye for en superhelt.. man møter veggen, det sier stopp og du har plutselig mistet dine superpower!

Jeg har nå hatt ei helg hjemme på Aurebekk og drukket masse bompibærsaft og forventer nå å være rustet til å kjempe mot onde krefter igjen, og ha så mye krefter at jeg kan sprette til månen! :D

DAGSLYS!!

I dag er første dagen på evigheter hvor jeg har kommet hjem fra jobb og kunnet gå hele turen med Milo i dagslys og sol! Det var helt fantastisk og en herlig overgang fra ei intensiv arbeidsuke til helg.:) God helg alle sammen!!! :)

Revenge of the nerds

"Åja, du er bare sånn kontorrotte du!" Av og til tror man på det selv når man hører ting som dette. Er det alt vi gjør? Sitter foran en skjerm på et kontor, er nerd og kaster bort livet?

I min bransje er det mye hardt arbeid og det krever ekstra innsats over flere og ofte lengre perioder for å få fornøyde kunder. Av og til kan man miste litt meningen med det man gjør. Av og til kan det som bare er slit føles nytteløst og lite prissatt.

Men heldigvis finnes det tider og øyeblikk der det går opp for deg hva du egentlig holder på med. Så svaret mitt er "Nei, jeg er ikke bare en kontorrotte. Jeg forenkler livet ditt."

Det vi gjør er å lage løsninger som skal gi deg en mer effektiv arbeidsdag, og til og med hverdag. Vi lager løsninger som effektiviserer din hverdag slik at du kan bruke mer tid på det som gir livet ditt mening. Og ikke nok med det... med teknologien gir vi deg også opplevelser.

Så til alle dere som har hakka på nerdene i klassen, snakka dritt om de som brukte hele sin tid foran PC'en og spill..... shame on you! Vær så god.... hold lua i hånda og bøy dere... nerdene vil redde verden! Det finnes ikke grenser for hva vi kan gjøre med teknologien og jeg gleder meg til fremtiden! Og jeg gleder meg til å fortsette å jobbe med de vanvittig dyktige nerden i denne verden!!

Det enkle ER ofte det beste!

På fredag var jeg på IKEA for å finne ting til leiligheten. De var tom for de tre tingene jeg skulle ha, så det var litt bomtur. Men... jeg kjøpte en liten rottebamse fra barneavdelingen til lille Milomann. Han er jo tross alt en rottehund! :P Rotta kosta 9,- og jeg tenkte at han river jo i stykker alle de dyre hundelekene han får uansett, så det var greit med noe billig.

Rotta er en suksess!!! Og den er fremdeles like hel!! Det er helt utrolig! Det blir storhandel på rottebamser ved neste IKEA besøk!

ganga mi!

Her er ganga mi foreløpig! Har fremdeles noen ting som gjenstår. Men slik så den altså ut på fredag. (jeg er litt på etterskudd med blogginga.)

Jeg synes i grunn jeg har vært ganske flink jeg!!! :) Tapetriving, fjerning av mongotynt tapetpapir, sparklet, pusset og malt! Flink jente!! :D Jeg gav opp på pussinga til slutt, noe som synes, men jeg ville bare male for det er mye gøyere! :) Og det ble jo fint likevel.:)

Kinect løsning for my-wardrobe!

Det er sjeldent jeg blogger om jobben min, men på en dag som dette er det på sin plass!

I dag har nemlig my-wardrobe hatt lansering av sin nye norske webside/showroom. Det som tidligere var fashionmixology har nå blitt en del av my-wardrobe og fått en norsk nettside.

De har et showroom i Skovveien på Frogner, og i anledning lanseringen har vi i Avanade laget en Kinect løsning som nå står i deres butikk-/showroom vindu!

I dag var det lansering og full fryd med presse og fasjonable gjester som moteredaktører, motebloggere ol. med herlige cupcakes, champagne og mye mer.:) Og ikke minst.... manikyr! :)

Det har vært utrolig gøy å jobbe med my-wardrobe. Herlige mennesker, og kult konsept!

Jeg synes virkelig dere skal ta dere en tur i vinduet og teste løsningen. :) Og denne sviver og går hele døgnet, også etter stengetid.

Og ellers kan dere shoppe på www.my-wardrobe.com/no!

Og til slutt... les Finansavisens Retail bilag 13. februar! :)

early and bright!

Dette er andre onsdagen Milo skal ha meg opp og ut kl. 05.00! Litt tidlig for meg, men hva kan man gjøre... Lille stakkaren må tisse, og hva er vel verre enn å være skikkelig tissetrengt!

Å gå ute på denne tiden er egentlig ganske spesielt. For det første er jeg så trøtt at det gjør vondt å bevege seg i noe som føles som ei vattboble, helt i ørska. Men så er det jo egentlig ganske godt og... man våkner av den friske vinterlufta og det er heeelt stille. Det er ikke et menneske (eller dyr) å se.

Jeg ser ikke noe poeng i å legge seg igjen så jeg starter da å jobbe.:) Og... så er det dette med kaffe. Våkner man faktisk av kaffe eller TROR man at man våkner av kaffe. I går trengte jeg tre kopper for noen effekt, i dag klarte jeg det med en. Men er det fordi jeg tror det vekker meg? Jeg fortsetter med mine kaffe, og det samme får dere. (takk Kristin, for Nespressomaskinen!)
God morgen, og ha en fiiin dag!!

hjemme fra hjemme

Det er ikke alltid så lett lenger å vite hva jeg skal kalle hjem. Som regel er mamma og pappa det som er hjem. Men samtidig så er jo leiligheten min stedet hvor jeg bor og dermed mitt hjem.

Uansett så har jeg rett og slett to hjem. Og på en måte er jeg jo heldig som har to hjem med et sett av vidunderlige mennesker. Men for dere som kjenner meg så vet dere jo hvor godt jeg synes det er å være Kristiansand-hjemme. Denne gangen hadde jeg virkelig ikke lyst å tilbake til Oslo.... jeg hadde bare lyst å bli der for en stund. Det er så godt, varmt og trygt.

Men.... pliktene kaller... jeg holdt det til det lengste og dro på morgenen i dag. Jeg kjørte direkte fra Kristiansand til jobb. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å gjøre hjemreisen slik, men jeg blir nok ingen pendler.:P

Men når jeg da kommer tilbake til leiligheten har mi kjære mamma og Besta hvertfall sikret meg en god overgang. Jeg har kost meg med både komper, skoleboller og kringle!! Luksus.... Takk mamma og Besta!!!

Hva er forresten greia med at de skal ha oss til å spise all verdens av saker og ting når vi er hjemme? Kanskje forstår jeg det en dag.... Men det er en helt annen diskusjon.:)

Brudeshow!

Vår kjære Therese ble forlovet på julaften, og i dag har meg, Ingrid og Therese vært på Brudeshow i Lillesand!

Her var det mye fint, og fantastiske cupcakes!!! :D For Therese... nydelige kjoler og inspirasjon.:)

Det var brudeshow med visning av årets kjoler, og sammen med den nydelige musikken vet jeg at jeg må være utstyrt med en koffert av tørkepapir og lommetørkler når dagen hennes kommer.

Jeg lurer på når dagen min kommer, og om den faktisk kommer. I så fall så skal jeg og kose meg på brudeshow, og prøve kjole etter kjole, og forberede meg og planlegge dagen hvor jeg skal få være Askepott.:)

Åh... jeg gleder meg til dagen din Therese!!!! Du blir såååå fiiiiin!!!

home sweet home...

Det finnes ikke bedre terapi enn å dra hjem. Hjem til mamma, pappa og Lukas. Og mi kjære Besta. Hjem til lang frokost og kaffe på kjøkkenet. Hjem til varmen og lukten fra vedovnen. Hjem til Aurebekk, skog, urørte snødyner og ro.

Jeg er hjemme... og jeg nyter det. I dag har vært en god dag. Jeg har vært ute og gått på isen med Milo og Lukas. Det var ikke et fotspor, eller... et menneskespor i snøen som dekket isen.. dyrespor var det nok av.. og bare å se harespor er terapi for meg. Det var nydelig solskinn og snøkrystallene lyste som diamanter. Det var riktignok veeeldig kaldt, men jeg stod likevel heeelt stille, pustet dypt inn og nøt hvert sekund. Det var ro.

Jeg fortsatte med å sitte et par timer i Besta si gode stue med en kopp kaffe og koselig prat. Så dro jeg til byen og traff Merethe, min kusine.

I kveld har jeg hatt jentekveld med Ingrid og Therese... fantastisk! Det er utrolig hvor godt det er å sløve på sofaen en fredagskveld med disse to. Jeg trodde det var Bamsemumsene som gjorde magen min vond, men tror jaggu det var latterkrampene. Det er så fantastisk å le sammen med disse to herlighetene, og det er så lett. At vi som 26-åringer kan le av så usaklige barnsligheter som vi gjør er jo helt utrolig. <3

Prikken over i'en ble satt da jeg kjørte hjemover.. tankefull som jeg alltid er over hvor godt det er å være hjemme kommer det plutselig en Kaptein Sabeltann sang på radioen. Da skjønner man virkelig at man er hjemme, og det er godt.

Overse all kritikk Tone!!!

Jeg blir litt provosert jeg.. Og det er ikke fordi Tone oppfører seg dristig i denne videoen. Jeg må innrømme at jeg skjønner ikke hvorfor denne videoen skal få så mye kritikk. Sangen er kjempenydelig, musikkvideoen er veldig fin og ikke minst sexy, men langt fra over streken. Hun er en artist og jobber med musikk... hva er problemet her?

Det virker litt som at dette er dommen man får når man oppfører seg ordentlig og "uskyldig", og så kommer med noe litt annerledes. Jeg synes ikke denne videoen er unormal i det hele tatt.

Jeg synes lenge hun har fått mye unødvendig pes og kritikk. Jenta var 17 år(?) når hun var med i Idol.. selvfølgelig vil hun endre seg på disse årene, det ville man gjort om man fikk samme opptur som 30 åring også, eller som 17 åring uten noen artistkarriere.

Er problemet her at hun er vakker som en gudinne? For det er hun. Og har folk da lettere for å dømme? Det kan ofte virke sånn... spesielt jenter. Hun er vakker, hun har en nydelig stemme og hun har klart å skape seg en god artistkarriere. Skulle ønske at folk av og til kunne slutte å la dette være negativt til enhver tid.

Stå på Tone!!!

Team Malla & Milo

Meg og Milo har nå begynt å trene agility hver tirsdag kveld.:)
I går var første trening etter nybegynnerkurset forrige helg. Vi kunne ikke forrige gang når viderekommende kurset startet så jeg var litt redd for at vi ville henge langt bak. Men det gjorde vi faktisk ikke! Milo var knallflink! Det er nok av utfordringer, men synes vi har et godt utgangspunkt.:)

Milo vet hva han skal, det er bare meg som må bli en god fører og få kontroll på hvordan jeg bør bevege meg på banen.:)

Det er utrolig moro og vi gleder oss til neste tirsdag!! :)

Her er en liten video fra en agilitykonkurranse. Og denne videoen viser at det er nok av utfordringer selv på konkurransenivå.:)

Ha en gøøøy dag!

Hahaha, jeg vet jeg har brukt denne før, men den er så fantastisk! Jeg ler meg i hjel hver eneste gang, og tenkte at kanskje dette kunne bringe litt latter til dere og på morgenkvisten!

Skjønne vovsen.... :)

Oppussing!

I helga har jeg vært så flink å starte på oppussing av ganga som jeg har tenkt på en stund. Planen var å få bort den gamle støgge tapeten som var der og så male. Jeg fikk besøk av Remi i helgen så jeg var så heldig å få hjelp av en ordentlig handyman! Hjelpes så mye mer morsomt det er å pusse opp når man er to! Og ja, det var faktisk veldig morsomt!

Vi har nå revet av alle tapeten og brukt evige tider på å fjerne det tynne papiret som ligger under tapeten, og vi har sparklet veggene! Så nå skal det bare tørkes og jeg kan pusse og male.:D

Takk for hjelpa og godt teamwork Remi! Betong, Sparkel? Same, same...

en snodig kampanje!

Jeg har den siste uka sett plakater på stolper og trær rundt på Sagene med titlene "Mamma savnet" og "Pappa savnet". Jeg tok bilde av disse og tenkte å spørre dere om dere visste hva dette var for noe...

I dag googlet jeg kampanjen og fikk vite at dette er Help forsikring sin rekrutteringskampanje. En mislykket sådan... Målet var å rekruttere advokater som ønsket en bedre balanse mellom jobb og privatliv, men dette kommer veldig dårlig frem. Jeg skjønte virkelig ingenting! Vurderte å ringe telefonnummeret som stod der kun for å få svar på hva dette var, men hadde jeg gjort det hadde jeg kommet til Help forsikring. Kampanjen har fått så mye kritikk at alle plaketer skal fjernes i løpet av helgen.

Så der fikk jeg svar på det!

ubeskrivelig deilig å slappe av!

... i dag klarte jeg å slappe av og nyte tilværelsen.. Det var ikke så mye som skulle til. Litt kaffe, vafler, søster og niese.:)

moments..

..når alt er tungt og det ingen ende vil ta, så prøver jeg å tenke på ting som gjør meg glad, eller å drømme meg tilbake i et øyeblikk...

Jeg får av og til, veldig sjeldent en sånn følelse av lykke med en påfølgende stemme som roper: Dette er livet!

Og i noen perioder glemmer man at den følelsen finnes, at den har eksistert og kan komme tilbake. I slike perioder er det viktig å klare å se tilbake på akkurat disse.

I dag er mitt øyeblikk en herlig sommerdag på sjøen i Kristiansand sammen med Asle og gjengen.. jeg følte lykken, jeg levde i nuet.

Kveldstur langs Akerselva :D

..skummelt? Nei, langt i fra! Ikke i riktig område hvertfall. På Sagene er det bare fryd og gammen..

nydelig dag....

I dag var Østlandet vakkert.....

hvordan holde liv i en Basilikum?

Altså.... jeg kjøpte en basilikum plante for snart en måned siden. Men... jeg trodde jeg skulle klare å ta vare på denne velduftende krydderplanten min, men den gang ei... Først trodde jeg den skulle ha mye vann, og så bare visnet den... jeg må rett og slett ha druknet den.. trist!

Men... jeg kunne jo ikke la alt forsvinne og kaste planten så nå har jeg laget mitt eget krydder + at jeg skal prøve å få liv i den igjen.
Unnskyld Basilikumen min!!!!! :(

Så fortell meg, hvordan tar jeg vare på en Basilikumplante??
Det er hvertfall ingen fare for at jeg kommer til å dyrke hasjplanter!

min lørdag

I dag stod jeg opp kl 07.30! Det er ikke noe jeg ser på som veldig behagelig på en lørdag, men siden vi skulle på Agility langt av sted måtte vi det. Jeg var oppe så pass tidlig at jeg rakk både en god speileggfrokost og deilig kopp med kaffe! Heldigvis, for resten av dagen ble noe kaos.

Det var et forferdelig snøvær og veiene var glatte oppover mot Lillestrøm, men vi kom oss trygt frem. Meg og Milo storkoste oss med Agility og vi hadde stor progresjon i løpet av dagen begge to. Det er lenge siden Milo har vært i en slik treningssituasjon med andre hunder så det ble litt sutring, men ellers gikk det strålende.

Men.. da jeg skulle hjem var alt bare hvitt! Både veien, sikten og alt rundt meg var hvitt og det var glatt og svusj så var jeg stucked i snøen i grøfta. Yeeey! Jeg hadde lyst å begynne å gråte... typisk min flaks! Og utypisk min flaks at det etter 1 minutt kom en reddende engel kjørende! En snill og hjelpsom snekker-polakk som trakk meg opp av grøfta! Eeeeeevig takknemlig! Fatter ikke hva jeg skulle gjort uten han.:)

Så.. da kunne jeg kjøre til Marikollhallen og se Johan spille kamp. Men.. han gav meg en veibeskrivelse som ikke passet hvor jeg kjørte fra så jeg kom helt feil. Mongrodrittføre var det og, så jeg ble bare sint. Men jeg kom meg rundt og opp til hallen hvor det ikke var ledig parkering, yeeey igjen! Måtte parkere langt ute i hutti! Jeg kom meg på kamp, og var så heldig å få se de tape. Virkelig verdt det! :P

Nå er jeg trygt hjemme i stua og ser på film sammen med Milo. Vi ligger under teppet og jeg drikker kakao.;)

En innholdsrik lørdag!

ha en fin dag på jobb!

Milo ønsker alle en fin dag på jobb!

"Mens dere sliter dere gjennom siste arbeidsdag før helg ligger jeg bare her og koser meg heeeeeele dagen!!!!"

Av og til blir jeg litt irritert og misunnelig over at han kan ligge sånn som dette når jeg må ut i kulda og på jobb! :P

Deilig å være hund!!!

gamle venner..

...og da mener jeg ikke i alder, men venner man har hatt lenge.
Er det ikke rart at man får en helt spesiell ro og tilværelse sammen med venner man har hatt i evig tid? Eller er det bare meg som føler det slik?

Venner man har vokst opp med klarer å skape en helt spesiell ro i meg, det er helt rart. Denne uka har jeg snakket med og truffet noen av disse og har tenkt litt på akkurat det der. Jeg lurer på hvorfor det er sånn. Jeg ELSKER mine "nye" venner og har det heeelt fantastisk med dem, og ville ikke endret på en ting! Så ikke misforstå meg. Prøver bare å si at det merkes når man er sammen med gamle venner fra oppveksten, man får en helt annen følelse i kroppen, en annerledes ro.
Rart, men godt. Og ofte akkurat hva som trengs.

Kanskje er det fordi man har opplevd så utrolig mye sammen gjennom alle nivå og perioder av livet. Og det er jo ganske så nydelig og magisk at man etter alt dette og alle disse år fremdeles har et så sterkt bånd og vennskap.

BILKØ - min verste fiende!!

Det er heeelt vanvittig hvor provosert jeg blir av å sitte i bilkø... eller retter sagt, sitte fast i bilkø!

I dag brukte jeg 2,5 time hjem fra jobb, fra Spikkestad til Sagene! Det er heeelt sinnsykt... jeg dro med en halvtime i buffer fordi jeg skulle til legen. Men... etter 2 timer i kø kom jeg en halvtime for sent til legen, så da jeg parkerte så jeg et mørkt legekontor og legen som kjørte hjem. Og siden jeg er så veldig unik så har jeg privatlege så jeg betaler litt for disse timene, så dette ble litt dyrt for meg.. både økonomisk. bensin, frustrasjon og energi.

Det er faktisk helt utrolig hvor forbanna jeg blir av sånt. Det er nesten litt skremmende og hadde ikke unnet noen å sitte ved siden av meg på den bilturen. Tenk at man kan stå fast i kø såååå sinnsykt lenge. Om det skal være sånn kan jeg like godt pendle fra Kristiansand.:P
Jeg blir sjokkert over hvor sint og aggressiv jeg blir! Men i følge den britiske psykologen David Moxon er køkjøring generelt skadelig for den psykiske helsen! I en undersøkelse fikk kvinner en stressøkning på 8,7 prosent!! Dette kan jeg skrive under på!!! IKKE BRA!!

Jeg kom meg til slutt hjem... sliten i hele kroppen etter å kolonnekjørt på høye hæler i Fjellreven jakka mi i 2,5 time.:P

Men... her hjemme møter jeg jo verdens beste velkomst med en superhappy liten vovs som bare fyller meg med ny energi! Så bærer det ut på tur, og etter en time i snøen med tur og ballkasting var all irritasjon og sinne borte. Jeg er glad jeg har en liten gledesspreder som Milogutt...:)