tankefull

Ja.. jeg vet... jeg er alltid ekstremt tankefull etter jeg har vært hjemme litt mer enn ei helg. Men sånn er det bare rett og slett, og egentlig så liker jeg det. Det gjør meg levende og sier mye om hvem jeg er i disse dager, fanget mellom roen på Sørlandet og en hektisk hverdag i Oslo.

Denne påska ble jo ikke helt som ventet. Men jeg avspaserte jo arbeidsdagene før påske i forrige uke så jeg fikk faktisk noe ut av mitt opphold hjemme FØR jeg ble syk. Og det er jo sånn at man blir litt tankefull når man er hjemme. Man blir liksom minnet på så mye som man ellers ikke tenker på. Deler, perioder, minner av det som var i mine yngre dager og alt før de syv årene jeg har bodd i Oslo. Det er av og til litt rart, men også litt godt.

Påskens tenketema i mitt hode denne gangen var hvem jeg egentlig hadde vært om jeg aldri hadde tatt valg jeg gjorde for syv år siden. Hvem hadde jeg vært om det ikke hadde blitt slutt med min ungdomskjæreste, om jeg ikke hadde hevet lærekontrakten min, om jeg ikke hadde flyttet til Oslo, om jeg ikke hadde begynt å studere. Alle resultat av disse valgene er livet mitt i dag. Og selv om jeg til tider og ganske ofte kan være misfornøyd med min situasjon, føle meg ensom, føle at jeg ikke er der jeg skulle ønske jeg var i livet ville jeg jo aldri i verden vært foruten resultatene av mine valg for syv år siden.

Hadde jeg ikke tatt de valgene jeg har gjort hadde jeg ikke hatt min utdannelse, jeg hadde ikke hatt den fantastiske studietiden, jeg hadde aldri møtt de nydelige vennene mine i Oslo, og heller ikke mine gamle og nye kollegaer. Jeg hadde aldri hatt Milo, jeg hadde nok aldri satt mine føtter på Afrikas jord. Hvem jeg hadde vært, er vanskelig å si..