Ett år siden Harnas!

I dag er det akkurat ett år siden vi ble plukket opp av Harnas bushmen og kjørt til noe som viste seg å være et paradis for eventyrlystne dyreelskere. Vi var klare kl 09 og ble hentet klokka 12-13 om ikke jeg husker feil. For her var det kun Africa time som gjaldt, og det kunne være når som helst. Null stress!

Etter en utrolig morsom kjøretur med mye interne morsomheter var vi inne bak Harnas gjerder, det var i dette sekund meg og Marianne skulle lære at Afrika faktisk har vinter og det var dritkaldt da vi steg ut av bilen i singlet og shorts.

20 min etter vi hadde satte våre bein på Harnas jord var det total stillhet i leiren og der... der fikk vi vårt første løvebrøl. Det var langt borte, men det var så klart og tydelig, det var så sterkt og jeg kan fremdeles kjenne bassen i brystet. I dette sekundet skjønte vi alle at dette var et øyeblikk og en opplevelse som ville endre oss for alltid. Jeg kjente det største gåsehud og tårer i øynene og en enrom lykke.

Det ble en ubeskrivelig opplevelse som jeg aldri i verden ville vært foruten. Jeg var der bare to uker, men for noen uker og for en opplevelse. Jeg fikk med meg så mye lærdom, så mange øyeblikk, minner og venner for livet.

Det stikker skikkelig når jeg tenker på dyrene der nede og savnet er sterkt. Det å jobbe med dyr og kjenne en kontakt, kommunikasjon og ikke minst tillit er for meg noe av det største jeg kan oppleve. Gud som jeg savner å bli ruska i håret av bavianer og apekatter, det å ligge på bakken med en gepard og høre en trommende maling, og ikke minst å bli rundslikket av den rueste løveunge-tunge. Jeg savner alle lydene, dyrene og spenningen.

Når jeg sitter her ett år etter er savnet så enormt stort og jeg kan med sikkerhet si at jeg skal tilbake. Jeg vet det ikke blir det samme, men det fordi ingen dag er like på Harnas. Man vet aldri hva som dukker opp, hvilke oppgaver dagen byr på, hvilke skapninger man møter og hvilken kontakt man opplever.

En liten dukk i arkivet...
http://maritbreland.blogspot.com/2009_07_01_archive.html

“expect the unexpected!”