tirsdag 4. august 2009

Back home...

Nå har jeg vært hjemme i litt over to uker og alle inntrykk og følelser har satt seg. For en utrolig opplevelse jeg har vært med på. Det kostet MYE penger, det kostet tid og kjedsomhet på utallige flyplasser, men det var virkelig verdt det!

Det er rart å tenke tilbake på at jeg har vært på det stedet jeg har. Med de menneskene og med de dyrene. Når jeg var der nede var jeg så oppi det at det var vanskelig å forstå det. På vår første opplæringsdag der nede hadde Frikkie (sjefen) et utrolig bra foredrag hvor han også tok frem hvordan det var å være der, og hva det gjorde med folk. Det kunne nesten høres litt klisje ut, eller litt religiøst ut. Og etter å ha vært der i bare to uker ble jeg frelst.

Jeg sitter her hjemme og klarer ikke tenke på mye annet. Hver dag som går tenker jeg på menneskene jeg traff der nede, på de herlige dyrene, på stedet og på familien som driver det hele. Jeg kjenner et savn så sterkt at det gjør vondt til de utrolig skapningene av noen dyr. Og mitt savn er spesielt stort til de vesle herlige babyløvene... De var helt utrolige og virkelig min største lidenskap der nede. Det er trist å tenke på at jeg ikke får være med å se de bli tøffe, store og virkelige løver. Og jeg savner den utrolig majestetiske adferden til løvebrødrene(de litt eldre). De var på god vei til å bli store sterke og voksne løver. Man kjente en utrolig respekt for dem, og det var en helt spesiell følelse å være med dem, og bli kjent med dem. Jeg savner å ligge på Afrikansk jord med en høy basslignende mjauing i ørene mens jeg koser med de nydelige Gepardene. Og ikke minst, savner jeg de små apene og bavianene. Spesielt deres små nydelige hender. Det var helt utrolig å holde deres hånd i min.. den var helt lik som en menneskehånd, men i en annen farge og i en mikroskopisk størrelse.:) Og såklart savner jeg også alle de andre dyrene, men det blir for kjedelig for alle andre å lese om.

Jeg vet at folk synes jeg er sprø og sær pga. måten jeg omtaler dyr på. Jeg har til og med blitt kalt alternativ. Men jeg tror nok dere som har en lidenskap for dyr forstår hva jeg snakker om når jeg prøver å beskrive følelser og tankene rundt opplevelsen med disse dyrene. Og for dere som ikke klarer å gkenkjenne disse følelsene synes jeg litt synd på fordi det er en utrolig følelse å bli kjent med et dyr. Jeg skal stoppe der før jeg blir sendt på psykiatrisk avdeling i dyrehagen.

Jeg konkluderer med at det var en helt utrolig opplevelse som gav meg utrolig mye, og som jeg definitivt skal gjøre igjen.. :D

3 kommentarer:

  1. hihi wacko-marit??lol neida. ;) forstår deg jeg.

    SvarSlett
  2. Heia Marit !
    Du får trøste deg med at Ronnie heller ikke er seg selv etter han kom hjem, han snakket allerede da jeg hentet han på kjevik at han skulle reise til Harnas igjen, så vi får jo se..... Jeg trodde dere ikke sist gang dere sa dere skulle til Afrika, må kanskje ikke være så skeptisk denne gangen da ?
    Hilsen Ronnies faderlige opphav

    SvarSlett
  3. Hehehe... Ja, det var vel få av våre foreldre som egentlig trodde vi kom til å reise.:P Men som dere ser så gjorde det oss veldig bra. Vi vokser mye på store og unike opplevelser.. men det gjør også til at vi vil ha mer.:)

    SvarSlett