søndag 27. februar 2011

No Harnas Church today.....

I dag er det søndag.. Jeg våknet til kirkeklokkene fra Majorstuen kirke da det gikk opp for meg at det var søndag og en søndag uten Harnas Church, sang, dans og glade bushmen. Det var liksom ikke like fristende å løpe bort til Majorstuen kirke. Så jeg tok frem mine små filmsnutter.

Siden det var umulig å få lastet opp noe sånt der nede så får dere her en smakebit av hvordan den søndagene er i Harnas Church. Det er helt fantastisk, og det er umulig å ikke smile ved å være med her.:)

Ingrid til Afrika!

Dagen etter jeg kommer hjem etter en måned i Namibia drar Ingrid tre måneder til Tanzania for å skrive sin Bacheloroppgave i Sykepleie.

God tur og masse, masse lykke til min vakre vene.:)

Ingrid kan følges på:
http://ingridwaade.blogspot.com

fredag 25. februar 2011

den lange veien hjem...

I går var det min tur til å forlate Harnas. Jeg hadde gruet meg og det ble enda verre enn jeg hadde fryktet. Jeg hadde gått med klumpen i halsen hele dagen før, og de første tårene kom samme kveld under "Lionroar". Det å sitte ute blant de store av de store løvene og nyte stillheten, roen, og deres nærvær for så å sitte midt i løvebrølene de gir hverandre er helt ubeskrivelig. Jeg prøvde å ta bilde, jeg prøvde å filme for å prøve å forklare dere hva jeg har vært med på, men jeg vet at det ikke vil gå, jeg kan prøve, men det vil ikke være det samme. Så jeg la fra meg kameraet og nøt...

Da jeg stod opp i går visste jeg at dagen ville bli ille, og på min vei til frokost gikk jeg innom bavianene mine for å ta farvel og da klarte jeg ikke holde gråten i meg. Det var helt forferdelig å forlate de skjønne rampeungene. Etter å ha fått attest og tatt avskjed med de andre gråt jeg i nesten en time i bilen. Det var helt grusomt. Jeg visste det ville bli fælt, men det ble verre enn forventet. Etter dette gråt jeg da flyet forlot Namibia til Johannesburg, og deretter gråt jeg på flyet videre fra Johannesburg.

Grunnen til dette var enkelt og greit at jeg virkelig ikke ville forlate Afrika og Namibia, og selvfølgelig Harnas. Jeg takker alle dere som motiverte meg og presset meg til å ta beslutningen om å dra. Hele turen var litt spontan og jeg lurte ofte på om jeg hadde gjort en feil fordi det ble mye pengestyr og stress med hundeksole og ny jobb, men det var SÅ verdt det. Jeg tror nok at denne turen er det beste jeg har gjort for meg selv noen gang. Jeg har hatt det så utrolig bra, jeg har kjent på livet, jeg har blitt enda bedre kjent med meg selv, jeg har møtt så utrolig mange herlige mennesker, og ikke minst lært mye om andre også. Jeg har vært fylt med fred og ro, og jeg har hatt øyeblikk på øyeblikk med en ekstrem sterk lykke. Og det er nok akkurat derfor det er så vondt å dra. Denne måneden har gitt meg så mye indre ro, glede og lykke. Dette er følelser jeg ikke lenger klarer å finne hjemme, hvertfall ikke like enkelt som her og det gjør inderlig vondt å dra fra dette stedet. Det å ligge side ved side med en gammel gepard i flere timer er ubeskrivelig fredfullt. Og det å ha en søt liten bavian klamrende rundt halsen din mens den klynker til deg gir deg en følelse man ikke får noe annet sted. Jeg er så takknemlig for at jeg har fått oppleve det, og har fått kjent på de følelsene. Men det er fryktelig vondt å dra fra det, og å dra fra dyrene som gir deg disse følelsene og som man dermed knytter sterke bånd med.

Det var et ganske deprimerende syn som møtte meg på Gardermoen da flyet landet i dag. Snø og kulde. Og det er rart, men en måned i Afrika gjør noe med deg. Da jeg kom på Oslo S ble jeg fullstendig satt ut. Det var så mye folk som løp frem og tilbake... jeg blir ukomfortabel og stresset, og jeg kjente faktisk på det at jeg stod i et veikryss og ventet på grønn mann, rart...

Jeg vil vel snart komme til meg selv igjen... det er som to forskjellige verdener. Nå føles det nesten som en drøm. Men jeg mangler fremdeles en føflekk så jeg vet det der virkelighet. Og det er jeg glad for. Snart kommer jeg nok inn i det vanlige livet igjen, men det er godt å tenke på at på Harnas skinner den samme solen som jeg ser, og de samme stjernene danser over himmelen...

Takk for denne gang alle dere fantastiske menneske og dyr. Goeters, Banky, Coco, Jessie & co.:)

mandag 21. februar 2011

geparder, rideturer ++

Nå er det nesten en uke siden jeg blogget sist så mye har skjedd siden sist. Jeg kan ikke engang huske alt her og nå.:P Men... det mest fantastiske av det som har skjedd er nok rideturen i bushen og ettermiddagen hos 7 ville geparder. Vi hadde ridetrening den ene dagen siden det er Afrikanske villhester, og var på ridetur dagen etter. Den rideturen er vel noe av det mest fantastiske jeg har gjort her nede. Gallopp i bushen på disse hestene er helt herlig.

I dag var jeg på Research og vi var ute og lette etter Duma og Pride(geparder som er satt ut). Pride fant vi ganske kjapt, men Duma var ikke lett få tak i. Når vi endelig fant henne skjønte vi fort hvorfor. Hun lå under et tre og tygde på en diger antilope som var temmelig fersk. Jeg stod der og beundret henne, hørte på lyden av skikkelig gafling gjennom kjøtt og bein, og jeg var rørt til tårer. Det var helt fantastisk å se at geparden som var sammen med mennesker i en innhengning forrige gang jeg var her nå er ute i det ville og lever som en skikkelig gepard.

Ellers har det kommet nye folk igjen, nok en gang en del norske. På lørdag i lunsjen var meg og Sebastian fra Danmark i rampehumør. Han ville kaste meg i bassenget, og jeg synes det hørtes digg ut så det endte med at vi slukte lunsjen og hoppet i bassenget som er fullt av grønt gugg og ikke renset på en goood stund. I dag var Seb syk så håper det ikke var bassenget.:P

På kvelden var det grilling og ja Ronnie, stickbread! :) Pinnebrød er så godt!!! Meg og Mette fra Danmark var rusa på cola etter en colaboks så vi fant ut vi skulle drive baren. Så vi kastet ut Johannes the barman og tok over baren. Det er en av de gøyeste kveldene jeg har hatt her. Vi lo så mye at jeg har vondt i magen enda.:)

Nå skal jeg opp til vår lille landsby og spise middag. Heldigvis er det noen som har bursdag i dag slik at vi får kake.

I morgen er siste arbeidsdag, og onsdag min fridag og siste dag til å være med dyrene.:)

Det nærmer seg slutten...

Nå har jeg bare en arbeidsdag igjen før jeg har day off på onsdag og drar tidlig torsdag. Jeg kommer til å grine meg i hjel. Uten ny jobb, Milo og med peng så hadde jeg garantert blitt lenger. Men det går ikke... Jeg har det så utrolig bra her nede.. jeg koser meg så utrolig mye.

Jeg har så mange øyeblikk her nede hvor jeg kjenner at jeg er virkelig lykkelig. Det er så utrolig herlig og etterlengtet, og veldig trist at jeg ikke kjenner den følelsen oftere. Men jeg skal virkelig prøve å skjerpe meg slik at jeg kan kjenne den følelsen oftere.

Man vil alltid ha både gode og dårlige dager, det har jeg her og. Men forskjellen er at her nede er mine dårlige dager langt fra så dårlige som hjemme, og mine gode dager er så utrolig mye bedre enn mine gode dager hjemme. Mine dager her er som regel gode, og de er rett og slett fantastiske.

Landet, været, menneskene, dyrene, øyeblikkene, følelsene, lydene, stjernehimmelen.... It is AMAZING!!!

onsdag 16. februar 2011

En natt med bavianer..

I natt sov meg og Rune(også en norsk frivillig) sammen med bavianene i deres innhengning. Etter litt slåsskamp med bavianene om madrassene og soveposene fikk vi lagt oss. Og det var helt utrolig herlig å ligge med en bavian klamrende fast til brystet under åpen himmel. Og her er himmelen ganske så utrolig. Det var forresten ikke bare en bavian, jeg hadde to til i soveposen.:P De presset seg nedi og kranglet om hvem som skulle få ligge inntil magen og hvem som skulle ha beinet mitt.

Etter litt søvn og noen timer senere var det ikke sånn veldig koselig lenger egentlig. Alle hundene bjeffet, hanene galte fra klokken 04 og jeg begynte å fryse. Den ene bavianen lå med den deilige rompa opp i ansiktet mitt og ikke nok med det.. det kom luft ut av den også. Og det luktet helt grusomt.

Når klokka var 05:30 hørte jeg Rune si: "Faen, den dreit meg i nakken!" Og så hoppet den inn i min sovepose, og ja.. det var ingen tvil om hva den hadde gjort så den kom og tørket seg på meg. Da fant vi ut at det var på tide å stå opp, og det var en god dusj denne morgenen.:)

Men det var veldig koselig og da..:) Jeg hadde den ene bavianen hengende på meg fra jeg gikk inn kl 21:00 til jeg dro 05:30. Da måtte jeg riste den av meg for den nekta å slippe taket.:)

Ellers i går var jeg på farmwork. Så jeg var langt ute i bushen og dro gamle trær og greiner i store hauger som vi brant ned, bushburning rett og slett. Hardt arbeid, men viktig arbeid. Vi lager på en måte savanne slik at det skal bli mer slag mark og mer gress slik at det blir mer dyr og mer mat.

I dag har jeg vært på foodprep igjen. Vi mater slangene på onsdager og jeg hadde tidlig sagt at jeg ville ha en onsdag for å mate slangene med levende mus/rotter. Jeg var litt for tøff i kjeften tror jeg.. eller dvs. jeg mente at jeg ville det, men det var helt grusomt å måtte gå inn til rottene og si at du, du, du, du og du skal dø i dag. Jeg skal holde dere i halen og dere skal bli kvalt og spist av en slange. Men jeg måtte. Og vi måtte klatre opp i treet for å hente ned slangene, blærk... og så kom det.. jeg måtte holde musene i halen over hodet til slangen. Og den ene slangen fikk aldri tak i den lille rotta som det faktisk var så den klarte stadig å rømme, men jeg måtte fange den igjen. Den brukte alle sine krefter for å slippe unna og det var helt grusomt. Jeg sitter her ganske trist og føler meg virkelig fæl... stakkars vesle små søtinger, for de var faktisk det.

Nå har alle gått for å skifte seg rene og pene til Lapanight. Vi skal ha god middag og avskjed for de som drar i morgen. Det har akkurat begynt å regne så jeg må vel bli sittende her en stund før jeg får beveget meg. Det er nå 1 uke til jeg skal delta på min siste Lapanight så ikke lenge til jeg drar igjen.. Tiden går fort..

Håper alt er fint og flott hjemme.:)

mandag 14. februar 2011

Apedag

i dag har det vært en skikkelig apedag. På formiddagen var jeg på tur med 6 bavianer, og på ettermiddagen var jeg ute med de 3 vervet monkeyene.:)

Når vi var ute med bavianene storkoste vi oss helt til de skulle inn i buret og tilbake til gården. Coco pleier å stikke hjem til gården så vi må passe ekstra på henne. Men i dag fikk vi henne i buret først og var overlykkelige. Men så skulle plutselige Jessie bli vanskelig og tok Coco sin rolle. Så jeg løp og løp for å prøve å få tak i henne før noen dyr gjorde det. Hun løp helt til gården og vi klarte å få henne inn der hun hører hjemme.:)

Etter lunsj i dag hadde vi begravelsene og det var så ufattelig trist. I tillegg til at selve begrvelsen var kjempetrist ble jeg dratt med for å forberede gravene så jeg så vakre herlige Tara stiv, kald og død bli puttet oppi en sekk og lagt ned i en grav.:( Ronnie, jeg legger på en stein fra oss..

På ettermiddagen var jeg på ny apetur som gikk veldig rolig for seg. Utenom at jeg fikk et kraftig bitt i halsen når jeg kommenterte at den ene var sulten fordi den romla i magen, snakk om hårsår ape!!

Ellers har jeg blitt forelska i noen eselføll eller hva man kaller dem.:) De er så ubeskrivelig søte. De små kroppene og de store ørene. Og i dag ramlet den ene i bassenget. Stakkars vesle esel!!! Den ble dratt i ørene opp igjen.:)

søndag 13. februar 2011

En fantasisk helg..

Denne helgen har vært helt herlig.. De nye frivillige kom på fredag, og denne gangen var det danskene som kom i flertall. Men de norske er fremdeles i omtrent 60%.

I går hadde vi Harnas olympic games. Hvert lag betale 500 namibin dollar som gikk til innekt til en barneskole i Gobabis. Disse barna stilte også med et lag.:) Denne skolen har bare et lite rom og ingenting å sitte på og ingen materiell, kun elevene og læreren. Det var en utrolig morsom dag med 10 forskjellige aktiviteter vi konkurrerte i. I tillegg til pengene fikk også skolen skrivebøker og malesaker ++ av Harnas. Det var en utrolig gøy dag, vi var med å støtte en god sak, vi ble enda bedre kjent og det var faktisk veldig godt å gjøre noe litt annet.

Etter konkurransen spilte vi rugby og for dem som har sett eller kjenner Schalk vet dere kanskje hvordan kroppen min kjennes ut i dag etter å ha blitt taklet av han. Men moro er det! Etter det spilte vi frisbee, men jeg liker ikke selve skjeinebrettet som vi kaller det.:) Det er hardt å kan jo ta livet av meg.

I dag er det søndag og siden de her er kristne er det hviledag. Så det eneste vi gjør av plikter er mating av dyrene. De som vil går i kirken, og ellers koser vi oss bare med dyrene. I kveld blir det paintball så det blir jo spennende.

Jeg var i kirken i dag slik som forrige søndag, og jeg kommer til å dra neste også. Det er virkelig spesielt og en fin opplevelse. I dag ble det faktisk litt mye for meg så jeg begynte å gråte når vi sang Amazing Grace.. Det høres kanskje rart ut, men alt ble litt overveldende for meg. Det å sitte i en slik nydelig åpen kirke fylt med San folk i bushen i Afrika og synge akkurat Amazing Grace gjorde noe med meg.

Ellers har det vært action her... en av løvene kom ut på fredag, og den fikk tak på villsvinet vårt. De fikk inn løva, men villsvinet hadde fått revet av brystet og den skalv av smerte. Siden villsvinet er en del av Harnas lot de ikke løva ta han så de måtte skyte han, og vi vil derfor h begravelse av villsvinet i morgen.

Dessverre så blir det en dobbel begravelse. De som har vært her kjenner nok hunden Tara. Hun har oppfostret de fleste løvene her, og for en liten tid tilbake ble hun angrepet av løva Elsa. Hun har blitt operert og var på vei oppover igjen, men i går gav hun opp. Og det tristeste er at mens vi lekte og hadde det gøy gikk hun bort for å dø. Så dere kan tro at de som er animal caretaker har fått gjennomgå av Frikkie("sjef").

Ellers koser jeg meg fremdeles med børsting av geparder og koser meg stort med bavianene. Dessverre vil de veldig gjerne inn i BH min fremdeles, men der går grensen. Har noen morsomme bilder av akkurat det. Og i dag fikk jeg et skikkelig tungekyss. Hehe... raringer. Og til slutt, jeg har fått adoptere en hund, vi er veldig close.. men slapp av, skal ikke gjøre det. Men er et privilegum at de faktisk vil la meg adoptere den for den har litt av en historie. Men den får dere en annen gang.

fredag 11. februar 2011

ny dag...

I dag er det en ny dag med nye muligheter... Hver dag skjer det noe nytt, jeg får nye opplevelser og minner. Det er en fryd å føle kontakten med disse dyrene... å ligge ved siden av en gepard å høre den male og å ha en bavian rundt magen som holder så hardt og ikke vil la deg gå. Det er helt unikt for en dyreelsker...

Nå er det frokost og ny dag...

trist når folk drar

I går var det torsdag... det er alltid en trist dag her fordi folk drar på torsdager. Og i går dro mi kjære Najara fra Brasil.

Dere husker kanskje at jeg skrev om hun som sleit gjennom visum kontrollen og deretter kom til Chameleon og var med ut? Ja, det er henne. Veldig morsom lita jente. Men nå er hun dratt.

Hun er et godt eksempel på den ene typen Harnas menneske. Hun ville egentlig bare tilbake til gater og byliv, klarte vel ikke helt å finne den Harnas roen og leve her og nå. Men... så kommer det.. dagen før folk drar får de være med ut å sitte å observere løvebrølene ute hos de store løvene(som man ikke vil inn til:)) da snudde alt. Hun kom tilbake, rørt til tårer og hadde nå forstått hva alt dette handlet om, og hva Harnas er. Det kom litt sent, men det viktigste er at den gode Harnas følelsen kom før hun dro. Det er Harnas.

onsdag 9. februar 2011

monkeydama fremdeles

jeg maa vaere kjapp men fikk laane en maskin i et par minutt.

I dag har jeg vaert paa baboonwalk med seks tenaaringsbabooner og har kosa masse i buret etterpaa. Saa jeg er fremdeles en gos apedame. They love me!! I dag provde den ene bavianen aa gaa ned i BH min og ta puppen min... men der sa jeg stopp! Greit at vervet apene tok foflekken min, men min nipple faar de ikke!

Ellers har jeg sovet en time sammen med en herlig gepard og blitt rundslikkt, det var veeeldig kos.

Naa er det tilbake til dyrene igjen... Og ja forresten... jeg studerte wild dogs i to timer i gaar kveld, kjempespennende!!!

tirsdag 8. februar 2011

Jeg lever fremdeles

Unnskyld alle sammen for min fravarende tilstedevarelse.
Jeg har naa vaert her siden fredag og tiden gaar fort. Det er saa mye som 70 stk her og over halvparten er norske, skikkelig teit! :P Det er ogsaa denne gangen veeeldig mye jenter og det er mye drama... veeeeldig mye drama.:P

Ellers er det en god del endringer siden sist. Det foltes godt aa ikke vaere saa newbie som jeg var forste gangen. Foltes godt aa kjenne til rutinene i det minste. Og gruppen jeg kom paa har ansvar for noen av dyrene fra forrige gang. Men det er mye endringer og mange dyr som ikke er her lenger, og mange nye.

Tro det eller ei, men jeg har blitt vervet monkey dama. De fleste vil ikke inn der fordi de klikker litt fort og er umulig aa stole paa. De tester deg noe vilt og biter saa sinnsykt hardt og paa de verste steder. Det er tre stykker av dem, Etosha og Willy som var her sist, de har blitt voksne.:) Og saa er det dexter. Meg, Etosha og Willy har det kjempekos og de henger rundt halsen og armene mine og koser, mens Dexter er en forbanna drittsekk som bare ser paa deg og begynner aa bite overalt. Men jeg lar han bare teste meg saa det gaar nok bra.:)

Ellers har Willy rett og slett fjernet foflekken min. En saann tydelig en. Jeg saa han satt og kikket paa den og plutselig spiste han den. Det gikk fort og jeg blodde i evighet. Men han gjord ejo bare som aper flest og fjernet "lopper" og ting fra meg. Men akkurat et var litt ekkelt.

De forste dagene hadde vi opplaering. I gaar drev jeg med mating og gjorde ren hele dammen hos alle fuglene og honsene, jeg gikk barbein oppi all den gronne gorra til slutt saa det var digg med dusj. I dag har jeg vaert ute paa tur med Herman en Mongoose,eller hvordan det skrives, og jeg har borstet gepardene og batearedfoxes. Og saa har jeg sittet en time inne hos vervet monkeys. Og blitt spist litt paa.

Naa maa jeg inn til dyrene igjen..

Skal prove aa skrive litt oftere, men man blir sett stygt paa om man sitter med en pc og ikke med et dyr. Skal ogsaa prove aa faa inn litt bilder neste gang.:)

torsdag 3. februar 2011

daarlig nett

Folkens.... det er umulig aa faa lagt ut noen bilder paa denne maskinen. Drar til Harnas i morgen, kanskje maskinenettet er bedre der, men usikker. I verste fall faar dere alle bildene hjemme.

Og en ting til... unnskyld for at jeg er saa kort og uten detaljer, men netttiden min raser fra meg.
Love!!!!

Sousussvlei

Min dag nr to her ble jeg hentet av guiden min kl 08 for aa dra til orkenen og Soussusvlei. De andre som skulle bli med avlyste saa det ble bare meg og guiden. Forst tenkte jeg at dette kommer til aa bli skikkelig saert, men det ble faktisk skikkelig goy! Vi hadde det kjempemorsomt. Vi hadde helt lik humor saa vi har ledd masse!!

Det var jo egentlig ganske luksus aa ha en guide helt for seg selv. Jeg kunne sporre om hva som helst og jeg kunne stoppe hvor jeg ville og gjore hva jeg ville. Han satte opp teltene, og han lagde maten for meg.

Forste dagen bare kjorte vi dit vi skulle, satte opp campen, laa ved bassenget i orkenen og spiste middag. Dagen etter stod vi opp kl 04 og kjorte av gaarde. Vi kjorte til Dune 45 og jeg klatret opp paa en diger sandyne i halvmorket. Det tok omtrent 20 minutt, og der oppe satt jeg og ventet paa soloppgangen. Det var heeeelt fantastisk!! Solen farget orkenen i orange og rodfarger som jeg bare trodde fantes i photoshop.

Da jeg var ferdig her oppe hoppet jeg nedover sandynen og til bunnen hvor guiden min Derek hadde stelt i stand frokost og laget kaffe til meg.:) Det var litt av en frokostopplevelse.

Deretter dro vi lenger inn i orkenen hvor jeg kunne velge om jeg ville gaa 6 km eller ta taxi 5 og gaa 1. Jeg valgte selvfolgelig aa gaa 6km og det var helt raatt.

To be continued....

Safari

I dag kom jeg hjem fra Safari. Jeg fikk en annen guide denne gangen, svigerfaren til min første guide. Han var også veldig flink og hyggelig, men han var jo litt eldre så han var litt mer guide og bare guide i stedetfor kompis slik som Derek var.:)

Siden det er regntid nå var det vanskelig å se så mye dyr. Vanligvis når det ikke er regntid trekker alle dyrene til vannhullene for å få vann. Det er derfor enkelt å se alt rundt disse stedene. Men nå har de tilgang på vann flere steder og det er derfor vanskelig å finne dem. Men jeg hadde jo ingen safari å sammenlikne med så jeg er fornøyd.

Vi så det meste, men i motsetning til i andre sesonger så måtte vi kjøre rundt å lete etter dyrene. Vi fant en del, men fant ikke leopard og gepard. Disse får jeg jo se igjen på Harnas slik som sist, men hadde vært gøy å se dem i det ville.

De største høydepunktene var elefant, neshorn og løver. Da jeg oppdaget elefanten trodde jeg først det var et fjell. Jeg har aldri sett noe så stort. Jeg har jo sett sirkuselefanter, og elefanter på tv og på bilder, men jeg hadde aldri sett for meg en SÅ stor elefant. Jeg tok mange bilder, men bildene viser heller ikke hvor stor den faktisk var.

Jeg så tre neshorn. Først et alene og så en mor med en søt mindre en.:)
Vi så non løver i går, men de var vanskelig å se fordi de lå under et tre gjemt i gresset.
Men i dag da vi skulle kjøre hjemover møtte vi på en hel gruppe på 8 stk på veien. Det var helt utrolig. Så det var en god avslutning.

Jeg har hatt en kjempefin tur med mye nye opplevelser.:) Nå er jeg tilbake på Chameleon og skal bli kjørt til Harnas i morgen. Det er faktisk 10 norske her som skal til Harnas så det er sprøtt.
Selv om Harnas blir bra kunne jeg godt tenke meg et par netter til herpå Chameleon for menneskene her er fantastiske.:) Jeg storkoser meg.

Starten

Etter jeg hadde blogget sist tok det ikke lang tid før jeg fikk min første venn! :)
Han heter Clinton og er fra Sør-Afrika. Han er her fremdeles så det er hyggelig.
Han inkluderte meg i en felles middag her på Chameleon så det var veldig koselig.

Etter middagen og noen øl bestemte de seg for å gå ut. Jeg var sykt trøtt etter all reisingen,
men de syntes det var en dårlig unnskylding så de klarte å overtale meg. Så da dro vi meg, Clinton, en brite, to tyske jenter, ei fra Brazil(hun på flyplassen), en fra belgia og noen av de ansatte her.

Vi hadde det utrolig gøy!!! Jeg er glad de klarte å overtale meg. Stedet var så som så ettersom det bare var hvite og sør-afrikanere der.:P Jeg ville jo på et skikkelig afrikansk sted. Men jeg traff noen afrikanere som bodde her og meg og ei av de tyske ble "Sisters" med ei kjempesøt ei.:)

Clinton kjørte alle jentene i bil, mens guttene gikk. Så når Clinton ville hjem fulgte vi med.
Det var en knall dag og en veldig god start på turen min. De fleste av disse er fremdeles på hotellet og vi storkoser oss alle sammen.