Herlig 17.mai feiring.:)

For en dag! Nasjonaldagen for meg startet med luftetur med Milo hvor vi gikk forbi Bjølsen skole hvor det tydelig var oppmøte for bydelens korps. Det var en bra start å se dem spille opp og øve mens det kom stressende uniformskledde folk løpende fra alle kanter. 17.mai er slettes ikke enkelt og heller ikke særlig avslappende for en musikant, det vet jeg alt om!:) Jeg kjente meg godt igjen i det jeg så og lo godt for meg selv der jeg gikk, og dermed var starten på dagen satt.

Kl 8 dro vi tilbake til skolen hvor det var parade og flaggheising. Jeg synes jo at det er koselig å stille opp på det bydelen steller i stand. Og dette var nok det nærmeste jeg kunne komme det som for meg er en tradisjonell 17.mai feiring fra Torridal skole.

Meg og Milo stilte oss opp i skolegården, og tro det eller ei, men jeg fikk frysninger og et uendelig savn da korpset kom marsjerende inn på plassen. Milo derimot fikk fullstendig panikk og hoppet opp i armene mine med en større spenst enn jeg noen gang trodde bodde i det lille vesenet der, og det uten forvarsel.:P Heldigvis for meg så hadde jeg ikke rukket å kle på meg bunaden. Hadde jeg bært min nasjonale prakt hadde det fort vært en stk ødelagt bunadskjorte.

Vi dro tilbake til leiligheten for styr og stell, og etter mye stress, snøreproblemer og panikktelefoner til mamma var vi klar til å dra, begge ikledd bunad. :)

Det var egentlig veldig deilig å stå opp og ikke skulle være ansvarlig for frokosten for en gangs skyld. Men når jeg stressa med bunaden for å bli klar til å kunne dra, og når jeg måtte bære halve kjøleskapet til Lilleborg så angret jeg litt. Vanligvis har det ikke vært noe stress med å bli klar fordi jeg kan stelle meg ferdig mens det kommer folk. Og... jeg angret også i dag, en 18.mai uten kaker og matrester!:) Men det var herlig å bare få være gjest.

Vi fikk en del blikk og noen lure smil på vår vei der vi kom stressende bortover gata i kledd nesten samme bunad.:) Vel inne på Lilleborg satt den gode gamle 17.mai gjengen klare til dagens dyst. Kl var 10 og gutta satt allerede med pilseni hånda, alt som det pleier.:)

Etter herlig mat, prat, tull og bildeshow fra tidligere år tok vi turen videre til byen, og i år som alle andre år skulle vi på Saras telt. At det er fullt er ingen hindring, dette har vi gjort før, og vi gjorde det igjen. Vi stiller oss utover, observerer, studerer og angriper. Vi speider etter detaljer.. kler de på seg? Betaler de folka der regningen? Er ikke de litt for gamle til å sitte her lenge? De der har barn, de blir sikkert snart utålmodig! Oi, de har en tom øl... Uansett... dette kan vi, og vi klarte det temmelig kjapt faktisk. Så der satt vi og koste oss som vi pleier. Det er det samme hvert år, men det er herlig. Vi tar bilder, vi drikker øl, vi ler, vi speider etter bunader, Anders blir drita og Glenn synger 7000 vers av Norge i rødt, hvit og blått! Og jeg elsker det..:)

Så.. når Anders ble kasta ut fra Saras telt forlot vi området og dro tilbake til Lilleborg for kakespising. Og sykt for noen gode kaker, vi er flinke både til å bake og til å spise det vi har bakt!:P

Etter at Anders og Tommy hadde bada i Akerselva måtte rett og slett meg og Milo ta turen hjem. Anders lå på gulvet og kava med slalåmbriller på og Milo hadde aldri sett et slikt merkelig vesen før så han satte i gang boffing og bjeffing. Så da takka vi for oss og forlot den herlige gjengen og det rare vesenet for i år.

Mens Milo lå hjemme og sov, avsluttet jeg kvelden med Kristin og Kristiansandere i sola på takterassen.:) Alt i alt en veldig god dag.:)