Nytt medlem i Marh-Marh familien!

I forrige uke flyttet det inn et nytt medlem i familien! Hun heter Peetry og er en meget aktiv kanin! Vi passer nå på henne gjennom dyrebeskyttelsen inntil hun blir solgt til en dyrevenn.

Hun og Kanein har ikke kommet helt overens enda, men hun har klart å prege hjemme vårt ved å hoppe opp i min malepallett og ut på det hvite gulvteppet. Som for øvrig nå har blitt hvitt med blå flekker..:) Så en kunstner er hun også.:)

Om noen kjenner noen som er interessert i en sosial kosekanin så kan dere ta kontakt med meg. Men husk at hun er under dyrebeskyttelsen, og vi selger henne ikke til hvem som helst. Hun har vært gjennom mye og trenger nå et godt og stabilt hjem.

Underskriftskampanje for ulvene i Rendalen

Ser dere mye ulv? Har dere hørt om Osdalsulvene?? De er noen av de få ulvene vi har her i Norge. Rendalen kommune har søkt om å felle disse ulvene. Direktoratet har gitt dem avslag, men kommunen har anket saken. Saken tas nå opp igjen og blir sendt videre til Miljøvernsdepartementet der det blir tatt en politisk avgjørelse.

Sannsynligheten for yngling i 2009 er foreløpig KUN hos Osdalsulvene. Rendalen ønsker ikke ulv av prinsipielle årsaker og kommunen ligger utenfor ulvesonen. Rovdyr Alliansen sier at Norge SKAL ha 3 årlige ynglinger av ulv. Bli med å vis staten at de må ta mer hensyn til at denne flokken er viktig for bevaring av ulv. Støtt ulvene og vær med å vise motstand mot å utrydde ulven.

Gå inn på kampanjen og signer underskriftskampanjen:
http://www.thepetitionsite.com/1/--vi-krever-at-staten-verner-osdalsulvene-we-urge-the-authorities-to-protect-the-osdal-wolves

Det er også laget en egen facebookgruppe:
http://www.facebook.com/group.php?gid=56499597105

Et herlig vårtegn!

Jeg var i Kristiansand, og forrige helg var det rett og slett skikkelig vår. På lørdagen satt jeg i sola på verandaen hos Besta, og jeg fikk fregner! Det var herlig det. Fuglene sang, og jeg danset :)

Ingenting er som å ta seg en tur i den fredelige skogen i den herlige vårsola, hjemme! Så meg og min kjære firbente venn Lucas tok oss en tur i Trollheia. Dette er det ultimate vårstedet å dra. Her er det heeelt stille, og det er bare fuglene og dyr som lager lyd. Det er også her jeg går for å plukke vårens første blomster. Trollheia pleier å bli full av både blåveis og hvitveis, men sjeldent SÅ tidlig. Jeg hadde ikke forventet å få se noen av de før jeg kom hjem til påske. Men jeg telte 14 blåveis som jeg lot stå å prege den herlige vårlige skogen. Nå står nok disse stakkars blomstene langt under snø.. :(

Trollheia var det stedet vi dro mest til i skogen som små, og jeg måtte bare ta med dette bildet av vår gamle hytte. Denne hytta har gått i generasjoner, og det er trist å se hvordan den ser ut nå. Den er temmelig råtten og rasert. Den har også etter oss tydelig vært et oppholdssted for sauene, noe som synes godt på gulvet.

Det var vel meg og Signe-Lill som var de siste som sjekket ut av denne hytta. Jeg husker fremdeles vår jul i denne hytta, det var ganske kaldt men hjalp godt med stearinlysene i lysestakene Signe-Lill hadde tatt med seg hjemmenfra. Og dyna du hadde tatt gjorde det jo ikke akkurat verre. Heller ikke med dukene og bildene.. :) Mon tro om det var noe igjen hjemme hos dere. Det var iallefall ikke så mye igjen i hytta vår nå.. det så fryktelig trist ut... men nostalgisk, vemodig, trist og morsomt var det når jeg så hva som faktisk fremdeles hang på veggen. Jo, min egen tegning av hytta. :)

Valp eller baby??

Hmm.. jeg har hatt litt lyst på en liten cavalier jeg.. jeg har navn på henne og alt, men det har jeg jo på babyen som jeg og har lyst på. Før helga var jeg egentlig kurert for verpesjuke, men nå begynner jeg å bli syk kjenner jeg. Ble nok smittet når jeg var på to babybesøk i helga. Elle, melle.... baby eller valp??!!?? Hva synes dere? :P

Go`jentene!

På elevtingsbanketten tok vi et bilde av alle de gode gamle jentene fra EO tida vår.. skikkelig koselig at vi fikk dokumentert den koselige gjenforeningen. Dette er virkelig en bukett av bra damer! :)

Meg, Monica, Anette, Marlin, Bente og Silje.

Home sweet home!

Jeg befinner meg nå på det herlige Sørland. Det er faktisk helt utrolig hvor deilig det er å være hjemme. Jeg får så mye energi og er så utrolig glad! Og hver eneste gang jeg er her vil jeg flytte hjem. Men, men... jeg må nok vente litt til og heller dra ned litt oftere. Jeg bare nyter å sitte hjemme i sofaen, gå tur i skogen, sitte på verandaen til Besta, puste inn den herlige lufta, le så jeg verker i magen sammen med Therese og Ingrid, småerte mine "fete" kompiser, og rett og slett bare å være her.:) I dag skal meg og pappa på Startkamp og det gjør ikke akkurat situasjonen verre!:)

Elevorganisasjonen, elevting og herlige minner!

En marsdag i 2003 satte jeg mine ben på mitt første elevting, og det skulle ikke bli mitt siste. Både meg og Margrete var denne gangen meget skeptisk og ganske så pripne. Men det tok ikke lange tiden før vi var frelst. Og her startet et stort kapittel i mitt liv..

Det påfølget tre år i fylkesstyret i Vest-Agder, det påfølget en drøss med Osloturer, seminarer, Landsmøter, og ikke minst elevting. Det påfølget frustrasjoner, stress og fravær. Det påfølget tre utrolig herlige år.

Folk flest ble drittlei av å høre om EO, EO og atter EO, men det var livet mitt. Etter min tid i fylkesstyret vurderte jeg sterkt å stille til sentralstyret, men jeg var så vingepetter at jeg droppet det og i stedet satt jeg i valgkomiteen sentralt. Dette ble et strevsomt år, og det kjentest psykisk. Jeg måtte distansere meg fra noen av mine gode EO venner pga. våre nye roller i organisasjonen, og det preget meg. Så etter dette året hadde jeg faktisk fått nok. Jeg tok et pauseår før jeg nok en gang kastet meg inn i sekreteriatet for andre gang, og i år for tredje gang.

Jeg får stadig høre noen litt fjåsete negative kommentarer som sier: "..Er du ikke ferdig med det der enda?!", "...skal du dit igjen!!?" Og ja, det skal jeg, og nei, det er ikke noe negativt. Det er organisasjonskultur på høyt nivå! At man vil komme igjen, år etter år for å delta og jobbe frivillig for en organisasjon man ikke lenger tilhører sier veldig mye om menneskene og kulturen i organisasjonen. Og bare det at når jeg kommer tilbake møter jeg flere av mine gamle EO venner. Det er ikke bare meg..

Vi har skjønt at vi er voksne, at vi ikke lenger er under videregående opplæring, at vi ikke lenger er opprørske og engasjerte tenåringer. Men hvem vil ikke få noen tilbakeblikk på en tid som føltes helt fantastisk. Hvem vil ikke få være en del av det bare litt..? Tydeligvis veldig mange av oss.

Å være i sekreteriatet kan være meget stress, spesielt i begynnelsen. Det er ikke bare bare å skulle arrangere et så stort møte for rundt 500 deltakere. Men når elevtinget bare kommer i gang er det så utrolig herlig. Disse fargerike og engasjerte deltakerne bringer tilbake de gode følelsene, og det er en fryd å være der.

I år har jeg møtt mange av mine gamle venner igjen. Noen av dem har jeg ikke truffet på minst 2 år! Men likevel er vi som om vi traff hverandre i går. Og den kosekulturen har ikke lagt seg! Jeg har undret litt på hva denne kosen kommer fra. Jeg er ikke SÅ klemmete og kosete på de andre vennene mine. Min konklusjon er at de gangene vi møttes deltok vi på seminarer og lange møter. Vi hadde lange dager, og lite søvn. Vi ble trøtte og... kosete! :) Det er herlig!

I år har jeg virkelig sette at min tid er forbi. Jeg føler meg rett og slett gammel, og jeg kjenner virkelig ingen som stiller til valg! Jeg har innsett at min EO tid er over. Jeg har lagt det bak meg og jeg har godtatt at denne tiden er forbi. Vi kan ikke klare å holde den samme kontakten med alle. Dette er gode minner og herlige opplevelser å se tilbake på. Det er derfor godt å kjenne at vi EO folk alltid vil ha en kosete og engasjert elev i oss, og at vi alltid starter igjen der vi slapp. Jeg vil med dette si at min tid i EO er over. Nå er det ingen flere sekreteriat på meg, og jeg gir meg her i vårt jubileumsår!:)

Du minner meg om Knerten!

Når jeg var hos dyrebeskyttelsen på lørdag satt jeg med en nydelig katt som heter Soleia. Alderen hennes er uvisst, men hun ble funnet i midten av juli i fjor. Det finnes utrolig mange forskjellige katter, og jeg har aldri sett en katt som ligner på Knerten. Dette er rett og slett den nærmeste kopien jeg har sett. Utseende hennes har så utrolig mange like trekk som Knerten.. også Soleia er utrolig kosete og veeeldig glad i mennesker. Men denne er heller ikke spesielt glad i andre katter. Hun satt på fanget mitt og oppførte seg mye på samme måte som Knerten. For dere som var så heldige å få kose med Knerten vet dere at hun krøp godt oppover brystet og lå med hodet nesten under haka og malte. Akkurat sånn er Soleia også. Jeg ble litt trist jeg, og så drømte jeg at når jeg kom hjem så var Knerten der likevel! :)

Seriestart 2009!

Endelig var 15. mars der! I går dro vi en gjeng tidlig til Drammen for å lade opp til årets første kamp. Det var ikke helt det samme å gjøre dette i en by som Drammen, og heller ikke uten vår musikk. Bortesupporterne hadde en forferdelig trist sportspub som jeg ble i skikeklig dårlig stemning av, så mens vi ventet på bussene med Kristiansandere entret vi Sir Winston, Unionens pub. Unionen var faktisk kjempehyggelige og vi ble tatt godt inn i varmen. Det var faktisk ikke en eneste frekk kommentar og få. Også bartendenderen sa at alle som kom i bussene fikk lov å komme inn siden vi var Start. :) Så det var koselig det! Men.. dette tjente han garantert veldig mye på. Det skjønte vi iallefall når min kollega og Drammenser Dan på sin andre ølrunde gikk med et startflagg rundt seg og måtte betale mer enn når han var helt anonym. :P Morsomt! Og nå har jeg også vært med på å støtte Godsetunionen med å tippe hele kupongen deres for 2009. 

Men etterhvert gikk vi tilbake til den stygge sportspuben som nå var mye finere når den var fylt med gult og svart. Noen av godsetfolkene hadde også turt å sette sine ben her, og trodde de kunne være frekke og spydige. Men der tok de feil! Ingen ypper med meg når jeg står på bordet i startdrakt og synger!:) Så det varte ikke lenge før de skjønte at de var tapt og gikk slukøret ut av puben. Hoho! Må også si jeg er utrolig imponert over Dan sin opptreden! Han stod også på bordet og sang og pekte. Ikke noe særlig fotballgutt du liksom, neste gang er du med på kampen og!

Så var det endelig tid for kamp... pga. en tidlig seriestart med masse snø og is hadde Marienlyst bare tre sider. Vi var vel mellom 400-500 bortesuppportere og det var et sykt bra trøkk! Jeg hørte faktisk aldri unionen en gang. Og for en kamp det var... det var så utrolig godt å se det spillet. Jeg hadde vært livredd før kampstart, men det var utrolig digg å s

e at dette vil gå bra. Hvis de fortsetter sånn så vil denne sesongen bli utrolig gøy. Dessverre raknet det på slutten, og jeg var livredd for at nå som i hele forfjor gjør Godset det de pleier å gjøre mot oss. Brekker oss på slutten. Men, det gjorde de ikke. Vi hadde ikke hatt ledelsen to ganger i lpet av kampen av ingen grunn. Og det er utrolig betryggende å se at Start igjen klarer å score på overtid, det er så utrolig viktig!

Men, jeg skjønner jo at jeg har et stort problem angående mitt temperament når det gjelder det her. Med usaklige og barnslige kommentarer mot meg etter noe sånt så klikker jeg rett og slett totalt! Skal ikke si noe mer enn det fordi det er veldig harry. Men jeg får rett og slett vondt av å se disse kampene. Jeg burde egentlig sluttet med deg... hmm.. lurer på om jeg skal begynne å se på golf i stedet!

... det var ikke våren..:(

.. jeg skulle aldri skrevet det om at våren var her. I går snødde det hele dagen og nok en gang er det slaps og vått over ALT!! Så nå har jeg tatt støvlene fatt og satt tørre sko på jobb. Jeg har faktisk fått nok av vinter, snå, ski, luer og ullundertøy. Nå vil jeg ha tørr asfalt og hoppe strikk på verandaen! :D

Har du kjærlighet nok til Snowy?

Vesle Snowy er en nydelig perle. Han bodde på en veranda på Bjørndal i 1,5 måned før han kom til hjelpesenteret til Dyrebeskyttelsen i Oslo- og Akershus. Han er en kosete katt, men er ikke spesiellt glad i andre katter. Så om noen er interessert i denne herligheten kan dere ta kontakt med Dyrebeskyttelsen i Oslo- og Akershus. Men han trenger å være enekatt, og må ha gode utemuligheter. Husk også at ikke hvem som helst får kjøpe katt. Vi må være sikre på at det er gode muligheter for vesle Snowy.

Er det våren som kommer?

I går gikk jeg på bar asfalt hele veien til jobb for første gang på flere måneder! Det var også første gang på lenge at jeg kom på jobb med tørre ben. I dag skinte vårsola og fuglene kvitret. Det er virkelig herlig! Det føles som våren er på vei og det gir meg så utrolig mye mer energi. Denne vinteren har virkelig vært lang, og det er godt å se at ALT vekkes til liv. Håper virkelig dette er begynnelsen på joggesko, sol, lette og åpne jakker, blåveis og våååår!!!

Ny blogg!

Jeg har nå fått meg et nytt forum for å uttrykke alt engasjementet mitt for dyr. Besøk gjerne www.firbent.blogspot.com

Når ble vi voksne?

Jeg er betenkt om dagen. Det skjer mye med alle, og det skjer fort. For ca. 3 1/2 år siden satte jeg kursen mot Oslo. Jeg hadde tatt noen feil valg og det var på tide med noe nytt. Helt plutselig er jeg ferdig med tre år som student, jeg har fått en Bachelorgrad i IT og har fått fast jobb.. er jeg voksen nå?

Mens jeg har vært her har det skjedd så sykt mye. Er akkurat som man ikke merker det før man faktisk setter seg ned og tenker tilbake. Mens jeg har vært her har mi kjære Veronica fått to barn! Helene har fått, og skal snart gifte seg. Og nå har godeste Anders blitt pappa. Det er også maaange av de jeg gikk i klasse med som har både fått barn og giftet seg. Det føles som om vi bare plutselig har blitt voksne uten å merke det. Det er nesten litt skummelt. Jeg orker ikke feste mer i helgen, jeg vil slappe av og se på "Med hjartet på rette staden" på nrk. I år har jeg til og med sett på Grand Prix! Hva skjer med meg? Jeg vil tilbake til min utholdenhet, min energi og unge dager! Bør man ikke som 23 åring holde ut to dagers festing uten å bli kaputt? Er det nå jeg er klar for våkennetter og problemer med å plassere campingutstyret i Volvoen?

Jeg føler meg ikke voksen, men jeg bare elsker å se at folkene mine hjemme oppnår høyt nivå av lykke! Av voksen lykke...:)

Gi en hjemløs firbent et godt hjem...

Har du et hjerte for dyr.. har du et godt og trygt hjem til et hjemløst dyr så bør du absolutt gå til dyrebeskyttelsen eller andre dyrevernsorganisasjoner. Det er så mange stakkarslige firbente der ute som trenger kjærlighet og omsorg. I dag er det i overkant av 10.000 hjemløse katter i Oslo- og Akershus. Da kan dere jo tenke dere hvor mange det er i hele landet.

Mange mener at dyrebeskyttelsen overreagerer, og at man burde gi bort katter hvis man vil gi dem et hjem. Men katter er ikke en forbruksvare. Og disse kattene har såre historier og trenger virkelig et hjem som vil ta vare på den og gi den masse varme. Om du synes at en katt ikke er verdt penger så skal du heller ikke ha noen katt, og ikke noe annet dyr heller.

Ved å kjøpe en katt hos dyrebeskyttelsen får du en renslig katt som allerede er vaksinert og kastrert/sterilisert og det ville kostet enda mer enn det du betaler for katten hos dyrebeskyttelsen om du skulle gått til egen veterinær. Du er også med på å hjelpe en sjel som har opplevd mye fælt. Noen har blitt mishandlet, andre satt ut i søppelrom og byer eller skogen helt alene. Dette gjør at du som eier får en veldig viktig rolle, og det vil gi deg mye å oppnå tillit fra en slik katt. Vet det er mange som ikke tror at dyr har slike følelser, men svært mange dyr blir faktisk dypt deprimerte. Dette betyr at det er utrolig viktig at katten nå kan komme til et trygt hjem.

Ønsker du å hjelpe en katt kan du ta kontakt med dyrebeskyttelsen i ditt område. Men husk at eiere vurderes veldig. Det er ikke hvem som helst som får kjøpe katt. Så ikke gjør det om du ikke har tid eller plass både ute og inne.

«Nyere hjerneforskning har vist at følelsene, som man før trodde oppsto i hjernebarken, i stedet har sitt hovedsete i de utviklingsmessig sett eldste delene av hjernen. Følelser som for eksempel sult, frykt, smerte, tilfredshet, glede og raseri er dermed neppe bare menneskelige egenskaper, men egenskaper vi har felles med dyr».
(http://forbrukerportalen.no)

Nytt tilskudd til verden!

I dag har Anders og Janne blitt foreldre til en gutt!!! Det er utrolig koselig og jeg gleder meg utrolig til å få se dette lille nurket. Gratulerer så utrolig mye til dere begge. Sykt at vi helt plutselig har blitt voksne...:) Du blir en god pappa du Anders..:)

Trysiltur!!

Trysilturen er over og jeg er syyykt stiv i hele kroppen, og har store røde roser i kinnene. Nå sitter jeg hjemme i sofaen og nyter selskapet med jenter rundt meg. Det er ikke bare bare å være eneste jente på avdelingstur med dine mannlige kollegaer.:P Men moro var det! Virkelig moro! Jeg ble virkelig positivt overrasket over folkets afterski faktor! Den var høy og den var ekstrem. Hahaha... må bar ele når jeg tenker på det! Afterski er faktisk noe av det gøyeste som finnes, etter den scenen fra Brother Bear selvfølgelig.:)

Høydepunkter:
Dag 1:

• Vi drikker hvitvin av champagneglass i plast i leiebil. :P Stor Harryfaktor men veldig morsomt
• Vi ser rådyr
• Vi ser et rådyr til eller var det et utstoppet reinsdyr på en butikk?
• Snøbading med badstu

Dag 2:

• Frank tryner og ryker korsbånd, men jeg kjører bare forbi.
• Vi leker dyr på afterski
• Vi danser på bordet på afterski
• Dan og Anders tenker at det må være smart å hoppe fra bordet og ned på gulvet med skistøvler.
• Jeg må tisse og pga. lang kø velger jeg å gjøre det utendørs bak en stor stein slik at ingen ser meg. Men det jeg ikke visste var at folka på afterskiens balkong hadde veldig god utsikt over steinen så jeg fikk stor applaus når jeg krøp opp igjen.
• Jeg blir kidnappet
• Terje kidnapper meg tilbake
• Vi får ei ny venninne
• Vi tar en forferdelig busstur og finner ut at vi har en hund som heter Doffen eller Spike.
• Nam med middag.
• Leking med Baard sin hund, Miles.

Pærespising

Når jeg satt på T-Banen på vei hjem fra jobb så jeg ei dame som spiste pære. Og hun begynte å spise midt på pæra!! Nesten som om det var et vanlig eple. Men en pære er jo ikke noe eple! Er det bare meg som tar av kvisten og begynner å spise på toppen?? Hvordan spiser dere pære?

Disneygøy

I dag har jeg hatt en veldig effektiv dag egentlig. Jeg har fått gjort alt jeg skulle uten å trene :P og pugge fransk. Men jeg har fått fylt ut reisepapirer, gjort rent og varmt på rommet til Marlin, laget Quiz til Trysilturen og hatt både Kanein, Chico og Frida ute leeeenge. Så nå bør alle være fornøyd.

Mens vi alle fem var effektive og fornøyd hørte vi på disney musikk... og det finnes ikke bedre, finere eller mer storslagent enn det. De virkelig gode klassikerne har så utrolig mye med seg både av tegninger, handling, budskap og ikke minst musikken. Favoritt disney musikken min er uten tvil alt fra Pocahontas, Lion King og Brother Bear selv om jeg liker best å synge "Det er min drøøøøøøøm" fra den lille havfruen. Men greia er at den må være på norsk, det må være Sissel Kyrkjebø og den må være sammen med Marlin. Så fra i morgen kan jeg begynne å synge den igjen, og det blir kos. Hmm.. nå glemte jeg Beauty and the beast, og reflection fra Mulan.. Og Tarzan! Klarer ikke velge... og det fine med det er at det trenger jeg ikke!! :D Jeg kan høre på alt!

Men det er ikke bare musikken. Mange av disney filmene er så ufattelig morsomme. Det er alltid en eller annen merkelig figur som er helt dust, spydig eller bare rar. Men.. ingenting er morsommere enn siste scene fra Brother Bear. Det er faktisk det morsomste i hele denne verden! Jeg testet dette på Jeppe for en stund siden og tror det funka sånn tålig bra på han og. Og vet at Andreas er helt enig med meg. Første gang jeg så denne filmen var med Andreas og jeg tror faktisk vi holdt på å dø av latter alle de 5 gangene vi så samme scenen. Og det samme skjedde den gangen vi leide filmen for å kunne se scenen en gang til. Så etter å ha hørt på all Brother Bear musikken måtte jeg bare se på denne før jeg la meg.

Morsomst i verden, sjekk den siste scenen hvor de speiler seg:
http://www.youtube.com/watch?v=O3UQH6kgyVg

Livsglede

Ofte er det svært vanskelig å finne livsglede med det man gjør og med den man er. Man sliter og jobber for å finne den.. Hva er meningen med livet? Hva er det som kan gi meg de øyeblikkene hvor jeg virkelig har det fint og setter pris på det livet jeg lever. Vi streber etter å finne disse øyeblikkene, og vi stresser for å finne dem. Men så helt plutselig skjønner man at det nytter ikke å lete etter dem, det er disse øyeblikkene som må fange deg. Og det er når du minst aner det, og av situasjoner du aldri ville tro at de fanger deg, noe man kanskje tenker er ingenting og helt ubetydelige. De er der hele tiden, vi må bare la de komme til oss.
Akkurat nå sitter jeg med en slik følelse og det av å se min lille kanin som sitter på sin yndlingsplass på det myke teppet på gulvet. Den rolige musikken og fyren i peisen behager henne stort, og hun har det virkelig godt i denne stund. Og bare det er noe som gjør meg glad. Det gir meg godfølelsen uten en eneste anstrengelse... :)

(Ja, jeg kunne ikke levd et liv uten dyrene mine rundt meg:))