Min herlige asiat!

Jeg savner å bo med asiaten min. Hun kjøper alltid så mange rare ting og matvarer, og hun lager så mye godt. I går var meg, marlin og milo ute og spiste årets første softis og da kom hun med hjemmelaga brød til meg! Og ikke et hvilket som helst brød, men et økologisk kornbrød!! Ååå... Jeg ble så utrolig glad! Er det et tegn på at man er voksen? Når man setter så uendelig stor pris på et hjemmelaga brød? Man er vel kanskje voksen når man har erfart hvor mye det tar å lage et brød, og kanskje man setter mer pris på arbeidet som er lagt ned i bakingen enn selve brødet, og at det er med på å gjøre det så uendelig godt! Jeg hadde hvertfall en fantastisk frokost, og gleder meg til lunsj! Takk min kjære Marlin!