onsdag 14. september 2011

Hundeinstruktør Breland....:)

Endelig... ENDELIIIIIIIIIIIG!!!!

Etter over ett år med hardt arbeid kan jeg endelig smykke meg med tittelen "Hundeinstruktør".

Da jeg meldte meg på dette kurset/utdanningen hadde jeg ingen anelse om hvor mye tid og arbeid det ville ta. Hadde jeg visst det hadde jeg nok aldri kastet meg ut i det, men akkurat nå er jeg veldig glad for at jeg ikke visste det for da hadde jeg aldri stått her nå med det gusjegule vakre diplomet.:)

Det har vært tungt å drive med dette ved siden av en jobb som i bunn og grunn ofte krever mer enn 100% av deg. Det har vært gøye kurshelger, men krevende hverdager. For å bli god på dette må det praktiseres.

Vi har brukt mye tid med treningsgruppa vår både med å trene hund og oss selv som hundetrenere og instruktører. Og etterhvert har det også vist seg å være en enorm gode å ha en slik treningsgruppe som jeg har hatt. Med en slik gruppe har man god støtte i tyngre hverdager og når motivasjonen begynner å svikte.

For å klare dette har jeg måttet nedprioritere egen hund for å kunne observere andre kurs og instruktører, for så å være hjelpeinstruktør. Det har føltes feil i forhold til Milo, men likevel noe jeg måtte gjøre. Og med min energi og mitt lette stressnivå har det vært hektisk.

Men akkurat nå er det eneste jeg kan si at det var verdt det. Akkurat nå er jeg så glad for å ha bestått denne siste eksamenen og rett og slett ha blitt hundeinstruktør. Jeg har lært så eeeekstremt mye. Ja, selvfølgelig om hund og om hundetrening, om instruktørrollen og om mennesker, men også meg selv. Jeg har pushet meg inn i situasjoner jeg aldri hadde vært i, jeg har fått kjenne på følelser og ikke minst sider av meg selv jeg ikke trodde jeg hadde i meg. Jeg har vært sjenert og med en ekstremt prestasjonsangst og jeg har levd etter janteloven. Ved å kjenne på alt dette har jeg lært mye om meg selv og om hvordan jeg skal jobbe med meg selv for å prøve komme ut av de ubehagelige situasjonene.

Det som også kanskje har vært vanskelig har vært at for å være hundeinstruktør holder det jo ikke å være god på hund, det er jo mennesker man jobber med. Man trener mennesker til å trene egen hund. Og det er så utrolig gøy!!!! Dette bringer selvfølgelig også mye følelser av både frykt, frustrasjon og glede. Men herlighet så gøy det er å se progresjonen til både mennesker og hunder på kursene! Og så herlig det er å se deltakere dra fra kurset med et smil, og komme tilbake med både smil og motivasjon.

Yeeey.... jeg er opprinnelig lykkelig for dette og det betyr så utrolig mye.:)

1 kommentar: