til jentene mine...

Noen ganger får man en sånn liten støkk, noen aha øyeblikk eller stunder hvor man faktisk klarer å sette seg ned å tenke på dem man har. Det har jeg fått og det har jeg gjort, og det gjelder mine nydelige venninner.

Jeg har alltid vært litt guttejente og hatt flere guttevenner enn jentevenner opp gjennom tidene. Jeg liker ikke drama og er konfliktsky så jeg prøver å holde meg unna, og dermed blir det så mye enklere med gutter. Men venninnene jeg har er så fantastiske og rett og slett livsviktige.

Jeg snakket med Ingrid en dag om "tenk om du ble borte" og det var rett og slett forferdelig. Mine kjære, kjære venninner.. dere vet hvem dere er. Jeg kunne ikke levd en dag uten dere. Det kan gå dager, måneder og år uten at jeg trenger å treffe dere, men dere er her og dere er en del av livet mitt. Om dere var borte hadde jeg ikke klart å leve.

Dere er der alltid, tåler meg gjennom sutring, depping og mongotider. Og dere er der og ler med meg når jeg er glad og er oppe. Dere er der rett og slett både i gode og onde dager, og vi har ikke trengt en prest for å gi hverandre det.

Takk mine kjære skjønninger, jeg er ubeskrivelig glad i dere!
Når jeg nå skal hjem på ferie er det litt trist å forlate Oslojentene mine, men er så godt å skulle hjem til Kristiansandjentene mine. Heldig er jeg!!!