Sykt og enormt skremmende...

Jeg er så sjokkert og rystet..

Dette er en dag jeg har fryktet lenge... jeg har vært redd for at noe sånt skulle skje, og i dag gjorde det akkurat det. Vi har rett og slett blitt utsatt for et terrorangrep. Er dette starten på noe enda verre? Er dette starten på større angrep, eller er det starten på en krig?

Det er mye tanker som settes i gang av dette, og ikke minst mye følelser.

Jeg befinner meg heldigvis ikke i Oslo for øyeblikket, men er hjemme på ferie i Kristiansand. Jeg er egentlig veldig glad og lettet for det, både fordi jeg kunne vært midt oppe i eksplosjonen, og fordi jeg mest sannsynlig hadde vært livredd for alt rundt meg. Redd for alle bevegelser, hvor enn jeg ville gått og for alle folk som passerte meg.

Men samtidig føler jeg meg fryktelig hjelpesløs her jeg sitter. Jeg sitter hjemme alene i stua på Sørlandet og ser fryktelige bilder på TV av byen min, av mitt hjemsted, mitt nabolag, av Oslo. Mitt hjemsted ser ut som en krigssone, og er vel egentlig det. Og det er ingenting jeg får gjort. Jeg får ikke gjort noe med krigssonen, jeg får ikke hjulpet til og har heller ikke kontroll på alle mine venner og kjente.

Hele denne tragedien toppet seg jo fullstendig ved det som har skjedd på Utøya. Det er så forferdelig tragisk at det finnes ikke ord. Det er helt utrolig vondt å tenke på hva det er disse ungdommene har gått til. De skulle på sommerleir for å dyrke sitt engasjement sammen med andre overengasjerte ungdommer. Jeg har selv vært ung og politisk engasjert på sommerleir og kan derfor lett relatere meg til følelsen de har sittet med før denne tragedien startet. Jeg har flere ganger vært på sommerleir med Elevorganisasjonen, noe som da var helt fantastisk. Jeg var da i lykkerus i ei uke i strekk med herlige folk, engasjement, debatt, lek, fotball og live! Det var latter, bading og sommer. Og det er helt grusomt å tenke på at deres sommerleir lykke har blitt totalt ødelagt og omgjort til et mareritt fra helvete. De er barn og ungdommer, sånt skal ikke skje, sånt skal de ikke oppleve..

Nei.. dette er forferdelig vondt....:( Alle mine tanker går til de skadde, de drepte og de pårørende.. Dette er en forferdelig tragedie.
Jeg lurer på hva som nå vil skje... hva vil vi få vite de neste timene, dagene, ukene...? Hvem står bak? Og hva vil skje fremover...:(