Kjære Svein Tommy..

Det var en trist morgen på torsdag. Da jeg åpnet profilen din på facebook så jeg veggen din full med beskjeder man ikke vil se. Det var med et stort sjokk jeg så veggen din fylt med innlegg om “Hvil i fred”. Jeg kunne ikke forstå det... det kunne ikke være mulig. Det kom altfor brått på, uten forvarsel og uten å vite noe som helst.

Der det hadde sittet en morgentrøtt og spent nyansatt satt det nå en tom, nedbrutt, sjokkert og trist liten meg. Etter en stund fikk jeg endelig svar på spørsmålene om hva som hadde hendt deg, men jeg var like tom og sjokkert. Kanskje enda mer sjokkert. Blodpropp.

Jeg tror faktisk det er ett par år siden jeg traff deg nå. Det er vel slik det er med studievenner etter skolen når man er inne i “voksenlivet” i arbeid. Men du, tøff og modig som du er levde dine beste dager i Australia! Og jeg er glad det var dine beste dager, for det ble også dine siste. Selv om vi andre satt her hjemme kunne vi alle ved dine oppdateringer se hvordan du nøt livet, og du levde livet.

Det var lenge siden jeg hadde pratet med deg, men tre dager før den triste dagen snakket vi på chaten på face. Du kommenterte at jeg hadde levd.:) Du kommenterte Afrikaturen min. Nå i ettertid begynner jeg å tenke. Var det tilfeldig at jeg snakket med deg den dagen. Jeg hadde ikke snakket med deg på lenge, var det en grunn til at jeg fikk disse ordene med deg tre dager før. Hvem vet, ingen vet. Eller... kanskje du vet nå. Kanskje du har svar på det meste nå. Jeg er uansett glad og takknemlig for de enkle ordene, tre dager før den triste beskjeden.

Første gang jeg traff deg var på NITH i Stavanger. Jeg hadde tatt over som leder av Sentralstyret i Studentsamfunnet og jeg var nå på mitt første skolebesøk som leder. Det kunne vært skummelt, men det var det ikke. For en herlig gjeng dere var, og for en mottakelse og støtte du gav. Jeg husker godt at vi var lettet over nestlederen vi skulle ha så mye med å gjøre. Du viste et tydelig engasjement og ansvar.

Videre ble det et godt samarbeid, og videre ble det et godt bekjentskap, og videre fortsatte du å støtte meg som leder, du fortsatte å engasjere deg og du stoppet aldri med det.

Jeg har tenkt mye de siste dagene, på deg, på tiden sammen med deg, på tiden i Studentsamfunnet og NITH. Og vet du hva, jeg må få si det.. av og til irriterte du meg skikkelig. Men på en måte jeg kan le av. Og jeg tror egentlig du nøt å irritere meg av og til. Hvordan kunne du alltid være glad? Hvordan kunne du alltid ha energi til både skole og studentsamfunnet? Hvordan kunne du holde ut like engasjert i studentsamfunnet alle dine år på NITH? Det var ikke mange av dere fra Stavanger og Bergen som satte særlig pris på NITH etter at NITH Stavanger og NITH Bergen ble nedlagt, men du.. du fortsatte å jobbe for NITH i Oslo. Uten bitterhet og anger, uten sinne, men med nytt mot. Og vet du at du var eneste person fra Bergen og Stavanger til sammen som støttet meg og Kaj, som støttet Sentralstyret etter vedtaket om nedleggelse. Takk.

Takk Svein Tommy for tiden din med oss, takk for tiden vi fikk med deg. Takk for alt du la ned i studentsamfunnet på NITH. Takk for irritasjonsmomenter Takk for all energi og motivasjon du gav oss, for dine smil og din humor. Takk for gode og triste stunder, takk for latter, festing, samtaler og vennskap.
Takk for alt.