tirsdag 9. februar 2010

Tomme batterier

I går måtte jeg la Nansy og Steffi vinne, og jeg som taper måtte dra til legen. Jeg visste jeg burde dratt for lenge siden, men jeg visste at hvis jeg dro så kom jeg til å bli sykemeldt noe jeg verken har tid eller samvittighet til. Og det ble jeg.

Legen ville sykemelde meg ut uka, men jeg klarte å forhandle meg til 2 dager så sykemeldingen ble en forhandlingsprosess. Og det er jo bare helt idiotisk! Vennene mine presser meg til legen fordi jeg er langt fra meg selv og et vrak av et menneske. Og jeg vet det selv. Jeg kjenner det selv, og batteriene mine er helt tomme. Jeg tror aldri de har vært så uttappet noen gang. Jeg er helt tom uten evne til noen krefter, gleder eller gjøremål. Jeg bare er. Og det største problemet er kanskje at hver gang jeg tror at batteriene mine er ladet opp så tømmes de ti ganger raskere enn de ble fyllt opp og jeg er helt på bunn igjen. Og jeg, som vennene mine vet at eneste løsning nå er å lade opp skikkelig. Jeg trenger en skikkelig pause, et avbrekk for å lade opp både kroppen min, sinnet mitt og hjernen. Men jeg har visst ikke tid eller samvittighet.
Men nå ligger jeg her på sofaen å slapper av og prøver å lade. Men hvordan skal man lades opp? Jeg vet egentlig hva jeg må gjøre, men først må jeg slappe av for å klare å ha energi og tålmodighet. Så etter det skal jeg prøve å fokusere på meg selv og på det som gir meg glede, godfølelse og ro. Om jeg bare klarer det da.

Takk til alle mine venner som tar vare på meg når jeg ikke klarer det selv.

1 kommentar: