Nytt medlem i Marh-Marh familien!

I forrige uke flyttet det inn et nytt medlem i familien! Hun heter Peetry og er en meget aktiv kanin! Vi passer nå på henne gjennom dyrebeskyttelsen inntil hun blir solgt til en dyrevenn.

Hun og Kanein har ikke kommet helt overens enda, men hun har klart å prege hjemme vårt ved å hoppe opp i min malepallett og ut på det hvite gulvteppet. Som for øvrig nå har blitt hvitt med blå flekker..:) Så en kunstner er hun også.:)

Om noen kjenner noen som er interessert i en sosial kosekanin så kan dere ta kontakt med meg. Men husk at hun er under dyrebeskyttelsen, og vi selger henne ikke til hvem som helst. Hun har vært gjennom mye og trenger nå et godt og stabilt hjem.

Underskriftskampanje for ulvene i Rendalen

Ser dere mye ulv? Har dere hørt om Osdalsulvene?? De er noen av de få ulvene vi har her i Norge. Rendalen kommune har søkt om å felle disse ulvene. Direktoratet har gitt dem avslag, men kommunen har anket saken. Saken tas nå opp igjen og blir sendt videre til Miljøvernsdepartementet der det blir tatt en politisk avgjørelse.

Sannsynligheten for yngling i 2009 er foreløpig KUN hos Osdalsulvene. Rendalen ønsker ikke ulv av prinsipielle årsaker og kommunen ligger utenfor ulvesonen. Rovdyr Alliansen sier at Norge SKAL ha 3 årlige ynglinger av ulv. Bli med å vis staten at de må ta mer hensyn til at denne flokken er viktig for bevaring av ulv. Støtt ulvene og vær med å vise motstand mot å utrydde ulven.

Gå inn på kampanjen og signer underskriftskampanjen:
http://www.thepetitionsite.com/1/--vi-krever-at-staten-verner-osdalsulvene-we-urge-the-authorities-to-protect-the-osdal-wolves

Det er også laget en egen facebookgruppe:
http://www.facebook.com/group.php?gid=56499597105

Et herlig vårtegn!

Jeg var i Kristiansand, og forrige helg var det rett og slett skikkelig vår. På lørdagen satt jeg i sola på verandaen hos Besta, og jeg fikk fregner! Det var herlig det. Fuglene sang, og jeg danset :)

Ingenting er som å ta seg en tur i den fredelige skogen i den herlige vårsola, hjemme! Så meg og min kjære firbente venn Lucas tok oss en tur i Trollheia. Dette er det ultimate vårstedet å dra. Her er det heeelt stille, og det er bare fuglene og dyr som lager lyd. Det er også her jeg går for å plukke vårens første blomster. Trollheia pleier å bli full av både blåveis og hvitveis, men sjeldent SÅ tidlig. Jeg hadde ikke forventet å få se noen av de før jeg kom hjem til påske. Men jeg telte 14 blåveis som jeg lot stå å prege den herlige vårlige skogen. Nå står nok disse stakkars blomstene langt under snø.. :(

Trollheia var det stedet vi dro mest til i skogen som små, og jeg måtte bare ta med dette bildet av vår gamle hytte. Denne hytta har gått i generasjoner, og det er trist å se hvordan den ser ut nå. Den er temmelig råtten og rasert. Den har også etter oss tydelig vært et oppholdssted for sauene, noe som synes godt på gulvet.

Det var vel meg og Signe-Lill som var de siste som sjekket ut av denne hytta. Jeg husker fremdeles vår jul i denne hytta, det var ganske kaldt men hjalp godt med stearinlysene i lysestakene Signe-Lill hadde tatt med seg hjemmenfra. Og dyna du hadde tatt gjorde det jo ikke akkurat verre. Heller ikke med dukene og bildene.. :) Mon tro om det var noe igjen hjemme hos dere. Det var iallefall ikke så mye igjen i hytta vår nå.. det så fryktelig trist ut... men nostalgisk, vemodig, trist og morsomt var det når jeg så hva som faktisk fremdeles hang på veggen. Jo, min egen tegning av hytta. :)

Valp eller baby??

Hmm.. jeg har hatt litt lyst på en liten cavalier jeg.. jeg har navn på henne og alt, men det har jeg jo på babyen som jeg og har lyst på. Før helga var jeg egentlig kurert for verpesjuke, men nå begynner jeg å bli syk kjenner jeg. Ble nok smittet når jeg var på to babybesøk i helga. Elle, melle.... baby eller valp??!!?? Hva synes dere? :P

Go`jentene!

På elevtingsbanketten tok vi et bilde av alle de gode gamle jentene fra EO tida vår.. skikkelig koselig at vi fikk dokumentert den koselige gjenforeningen. Dette er virkelig en bukett av bra damer! :)

Meg, Monica, Anette, Marlin, Bente og Silje.

Home sweet home!

Jeg befinner meg nå på det herlige Sørland. Det er faktisk helt utrolig hvor deilig det er å være hjemme. Jeg får så mye energi og er så utrolig glad! Og hver eneste gang jeg er her vil jeg flytte hjem. Men, men... jeg må nok vente litt til og heller dra ned litt oftere. Jeg bare nyter å sitte hjemme i sofaen, gå tur i skogen, sitte på verandaen til Besta, puste inn den herlige lufta, le så jeg verker i magen sammen med Therese og Ingrid, småerte mine "fete" kompiser, og rett og slett bare å være her.:) I dag skal meg og pappa på Startkamp og det gjør ikke akkurat situasjonen verre!:)

Elevorganisasjonen, elevting og herlige minner!

En marsdag i 2003 satte jeg mine ben på mitt første elevting, og det skulle ikke bli mitt siste. Både meg og Margrete var denne gangen meget skeptisk og ganske så pripne. Men det tok ikke lange tiden før vi var frelst. Og her startet et stort kapittel i mitt liv..

Det påfølget tre år i fylkesstyret i Vest-Agder, det påfølget en drøss med Osloturer, seminarer, Landsmøter, og ikke minst elevting. Det påfølget frustrasjoner, stress og fravær. Det påfølget tre utrolig herlige år.

Folk flest ble drittlei av å høre om EO, EO og atter EO, men det var livet mitt. Etter min tid i fylkesstyret vurderte jeg sterkt å stille til sentralstyret, men jeg var så vingepetter at jeg droppet det og i stedet satt jeg i valgkomiteen sentralt. Dette ble et strevsomt år, og det kjentest psykisk. Jeg måtte distansere meg fra noen av mine gode EO venner pga. våre nye roller i organisasjonen, og det preget meg. Så etter dette året hadde jeg faktisk fått nok. Jeg tok et pauseår før jeg nok en gang kastet meg inn i sekreteriatet for andre gang, og i år for tredje gang.

Jeg får stadig høre noen litt fjåsete negative kommentarer som sier: "..Er du ikke ferdig med det der enda?!", "...skal du dit igjen!!?" Og ja, det skal jeg, og nei, det er ikke noe negativt. Det er organisasjonskultur på høyt nivå! At man vil komme igjen, år etter år for å delta og jobbe frivillig for en organisasjon man ikke lenger tilhører sier veldig mye om menneskene og kulturen i organisasjonen. Og bare det at når jeg kommer tilbake møter jeg flere av mine gamle EO venner. Det er ikke bare meg..

Vi har skjønt at vi er voksne, at vi ikke lenger er under videregående opplæring, at vi ikke lenger er opprørske og engasjerte tenåringer. Men hvem vil ikke få noen tilbakeblikk på en tid som føltes helt fantastisk. Hvem vil ikke få være en del av det bare litt..? Tydeligvis veldig mange av oss.

Å være i sekreteriatet kan være meget stress, spesielt i begynnelsen. Det er ikke bare bare å skulle arrangere et så stort møte for rundt 500 deltakere. Men når elevtinget bare kommer i gang er det så utrolig herlig. Disse fargerike og engasjerte deltakerne bringer tilbake de gode følelsene, og det er en fryd å være der.

I år har jeg møtt mange av mine gamle venner igjen. Noen av dem har jeg ikke truffet på minst 2 år! Men likevel er vi som om vi traff hverandre i går. Og den kosekulturen har ikke lagt seg! Jeg har undret litt på hva denne kosen kommer fra. Jeg er ikke SÅ klemmete og kosete på de andre vennene mine. Min konklusjon er at de gangene vi møttes deltok vi på seminarer og lange møter. Vi hadde lange dager, og lite søvn. Vi ble trøtte og... kosete! :) Det er herlig!

I år har jeg virkelig sette at min tid er forbi. Jeg føler meg rett og slett gammel, og jeg kjenner virkelig ingen som stiller til valg! Jeg har innsett at min EO tid er over. Jeg har lagt det bak meg og jeg har godtatt at denne tiden er forbi. Vi kan ikke klare å holde den samme kontakten med alle. Dette er gode minner og herlige opplevelser å se tilbake på. Det er derfor godt å kjenne at vi EO folk alltid vil ha en kosete og engasjert elev i oss, og at vi alltid starter igjen der vi slapp. Jeg vil med dette si at min tid i EO er over. Nå er det ingen flere sekreteriat på meg, og jeg gir meg her i vårt jubileumsår!:)