Nansy, my Soulmate!!

Nansy mi er vel en av de herligste skapninger som finnes! Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten min vesle Hareiding. Nå er det bare bittelitt (eller pittelitt som Nansy ville sagt) over en måned til vi skal til Paris!!!! Jeg gleder meg som en liten unge, selv om det ikke har gått helt opp for meg enda. Om en måned er vi oppkledd i finstasen, sitter på en gatecafè og nyter et glass med fransk vin mens vi beundrer Eiffeltårnet og roper "S`il vous plait Monsieur!" Vi vil ha fromage til vinen!!

Og det er tydeligvis ikke bare jeg som gleder meg. Mens jeg satt på jobb i dag fikk jeg en utrolig herlig mail av mi sol, med et helt utrolig herlig verk. Det er faktisk så fint og søtt at jeg må poste det her. Dette er Nansy sin motivasjonsplakat for Paris. Det er ingen andre enn Nansy som kan gjøre noe sånt. Men ikke bare det... jeg fikk en motivasjonsplakat til meg selv og med beskjed om at hver gang jeg er trist, lei eller deppa skal jeg se på denne og bli glad igjen. Den har allerede fungert for tredje gang i dag. Du er god du Nansy mi... Takk..:)

Jeg blir trist når du er trist

Jeg, eller Ronnie har definert at jeg har et stort problem. Jeg blir altfor trist når dyr er trist. De uttrykker det så utrolig sterkt uten å kunne få si det med ord. Ved å jobbe i dyrebeskyttelsen møter jeg mange triste skjebner med helt ubeskrivelig tragiske historier, og det gjør opprinnelig vondt. :(
I går på T-Banen på vei til jobb var det en hund. Jeg satt og så på den hele veien, og den så skikkelig, skikkelig trist ut! Det var SÅ tydelig at den ikke likte seg på T-banen. Ørene la bakover, halen mellom beina, forbena langt fra hverandre og i en forferdelig sittestilling. Og øynene... de er virkelig sjelas speil og de var så sykt triste. Så dermed begynte jeg nesten å grine inne på T-banen en onsdags morgen på vei til jobb.

(Bildet hentet fra http://www.whatchuneed.com/)

.... :(

Trøtt, sliten, migrene, kvalm, tørst, vondt i halsen, vondt i hodet. Klage med god grunn.:(

Savner min Asiat!!

Nå har jeg vært uten min kjære samboer i snart 2 måneder!! Vi har faktisk aldri vært så lenge borte fra hverandre så lenge vi har kjent hverandre som nærmer seg 5-6 år... Det er altfor stille, altfor ren luft og altfor kaldt på rommet. Det blir altfor lite disneyfilmkos, og altfor lite synging. Jeg begynner å glemme sangene våre! Kom hjem og spill for meg! Eg saknar deg asiaten min!!! Jeg gleder meg til 4. mars. 1. mars begynner jeg å gjøre rent og varme opp rommet ditt til en koselig ankomst. :)

nam til Spa!

I dag har jeg vært på en helt herlig spa. Takk til deg Steffeleff som var så snill å gi meg et gavekort jeg kunne bruke når stresset inntar meg. Du er en herlig en du!:)

Jeg valgte klassisk massasje for å bli massert skikkelig, og det gjorde jeg! Mr. Bjørn var sykt flink og grauste meg skikkelig. I det ene øyeblikket der trodde vi begge at jeg faktisk knakk i flere biter, det var en god og etterlengtet knekk. Og Bjørn noterte seg med mitt navn i databasen at "Marit tåler alt!" :P Massasje skal jo tross alt kjennes! Jeg blir like imponert hver gang over muskler jeg ikke visste jeg hadde. Og det er sånn her som det er hos frisøren, i heisen og kjøretime.. man burde liksom si noe av og til.. og jeg har litt problemer med sånt Så når han masserte armene mine kjente jeg at det var så sykt mye verre på den høyre armen og tenkte at oi, tydelig hvilket yrke jeg har. Men å spørre om han kjente at dette var musearmen var kanskje ikke så veldig smart og gjennomtenkt. Jeg er ikke så god på smalltalken jeg.

Etter massasjen kunne jeg nyte Infrarød Sauna. Ja, ganske så fancy! Jeg ble faktisk veldig imponert over denne her. Og nå vil jeg ha en i leiligheten. Ved å sitte en halvtime i denne forbrenner man like mange kalorier som på en times joggetur, man reduserer stress, fjerner cellulitter(eller hvordan det skrives) og man blir rett og slett et lykkelig menneske! Det var det det stod, og jeg tror på alt jeg leser når jeg sitter beroliget på spa.

Til minne om Knerten

...nå har vår kjære Knerten vandret videre.

Ingen katt i verden kan måle seg med deg min kjære skatt... og du vil aldri i verden glemmes. Jeg vil savne dine falske mjau, hårete håndklær i sofa og stol, din høye maling, og ditt evige mas på kjøkkenet. Og ikke minst... den utrolige gledelige velkomsten du gir oss når vi kommer hjem. Jeg kunne koset med deg til verdens ende, nå, i morgen og til evig tid. Men slik er dessverre ikke dette livet... Takk for våre 13 år min kjære og uforglemmelige katt.. håper du har det fint i kattehimmelen, og at du får mye fisk og ost mens du titter ned på oss og Lucas...

Verden har blitt fattigere, himmelen rikere..

VM gull... IGJEN!!

Weee! For en fantastisk morgen! Ettersom jeg sov 11 timer i går natt stod jeg opp glad og uthvilt, klar for å male og se stafett! Det er viktig å kunne gjøre flere ting på en gang siden vi først er så heldige å ha en kvinnelig hjerne. Så i dag har jeg startet på så mye som 4 maleri, bl.a mitt første, men veldig sære og psykologiske selvportrett. :P Og da jeg var ferdig med å male, og tørke opp alle maleflekkene på gulvet i hele leiligheten ettersom jeg hadde gått med en lilla malingklump under sokken kunne jeg sette meg ned og nyte den herlige innspurten til Bjørndalen! Kanskje jeg skulle begynt med skiskyting.. tror jeg hadde vært ganske flink faktisk. :)