Jeg, eller Ronnie har definert at jeg har et stort problem. Jeg blir altfor trist når dyr er trist. De uttrykker det så utrolig sterkt uten å kunne få si det med ord. Ved å jobbe i dyrebeskyttelsen møter jeg mange triste skjebner med helt ubeskrivelig tragiske historier, og det gjør opprinnelig vondt. :(I går på T-Banen på vei til jobb var det en hund. Jeg satt og så på den hele veien, og den så skikkelig, skikkelig trist ut! Det var SÅ tydelig at den ikke likte seg på T-banen. Ørene la bakover, halen mellom beina, forbena langt fra hverandre og i en forferdelig sittestilling. Og øynene... de er virkelig sjelas speil og de var så sykt triste. Så dermed begynte jeg nesten å grine inne på T-banen en onsdags morgen på vei til jobb.
(Bildet hentet fra http://www.whatchuneed.com/)
![](<a href="http://www.dyrevennligebloggere.com"><img src="http://i45.photobucket.com/albums/f77/HildeChristina/logologo.jpg"> </a>)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar