nytt medlem i flokken!! Juhu!!

Nok en gang kan jeg blogge om et nytt medlem i flokken!!

Denne gangen er det min gode venn Ronnie som har fått valp! :D Ronnie, så god og dyrevennlig som han er har "adoptert" ei søt "lita" blandingstispe fra dyrebeskyttelsen i Mandal. Det blir spennende å se hvordan hun blir når hun vokser til for ingen vet vel egentlig hva hun er blanding av. Men... det er ganske så tydelig at det er både Rottweiler og Schäfer i henne.

Og i dag på min første feriedag er jeg valpevakt, og meg og Tila vi storkoser oss! Vi leker, koser og hviler.:) Hun er veldig spennende å observere for sånne instruktørspirer som meg.:)

Hvorfor, hvorfor, hvorfor!!???

Jeg blir så trist. Jeg får så vondt. Og det er så ubegripelig.

Hva er det som får et menneske til å gjøre sånn som dette.

Gang på gang leser vi om katter som er satt ut for å dø... den ene metoden verre enn den andre. I dag leste jeg denne artikkelen:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10088433

Jeg kan virkelig ikke fatte hvordan noen klarer å leve med det, eller ha samvittighet til å sette deres dyr ut i døden.. sette dem ut til å sulte i hjel, fryse i hjel, eller dø av varmen. Noen setter dem i søpla, på trafikerte veier, andre i skogen. Noen binder dem levende fast i stein og kaster dem i vannet... hva i helvete er det som skjer!!?? Det er så sykt og så kvalmt...:( Jeg kan helt klart si til alle dere som gjør sånn som dette at jeg hater dere.

Ferier og spesielt sommerferier er tiden hvor de fleste hjelpesentere hos dyrebeskyttelsen rett og slett blir overfylt. Det er utrolig trist og vondt. Stakkars vesle små skapninger.. Heldigvis finnes det hjelpesentre og frivillige som jobber for disse stakkarene. Men det skulle ikke vært nødvendig for hjelpesentere i det hele tatt. Hjelpesentrene burde vært tomme og de frivillige burde ikke hatt arbeid der å gjøre.. men slik er det dessverre ikke, og vi ser det gang på gang.:(

Takk til alle dere andre som jeg vet elsker dyrene deres og gir dem et godt liv, og til dere som tar vare på dem som ikke er like heldige...:(

til jentene mine...

Noen ganger får man en sånn liten støkk, noen aha øyeblikk eller stunder hvor man faktisk klarer å sette seg ned å tenke på dem man har. Det har jeg fått og det har jeg gjort, og det gjelder mine nydelige venninner.

Jeg har alltid vært litt guttejente og hatt flere guttevenner enn jentevenner opp gjennom tidene. Jeg liker ikke drama og er konfliktsky så jeg prøver å holde meg unna, og dermed blir det så mye enklere med gutter. Men venninnene jeg har er så fantastiske og rett og slett livsviktige.

Jeg snakket med Ingrid en dag om "tenk om du ble borte" og det var rett og slett forferdelig. Mine kjære, kjære venninner.. dere vet hvem dere er. Jeg kunne ikke levd en dag uten dere. Det kan gå dager, måneder og år uten at jeg trenger å treffe dere, men dere er her og dere er en del av livet mitt. Om dere var borte hadde jeg ikke klart å leve.

Dere er der alltid, tåler meg gjennom sutring, depping og mongotider. Og dere er der og ler med meg når jeg er glad og er oppe. Dere er der rett og slett både i gode og onde dager, og vi har ikke trengt en prest for å gi hverandre det.

Takk mine kjære skjønninger, jeg er ubeskrivelig glad i dere!
Når jeg nå skal hjem på ferie er det litt trist å forlate Oslojentene mine, men er så godt å skulle hjem til Kristiansandjentene mine. Heldig er jeg!!!

Endelig på plass!!

Som dere kanskje vet så har jeg flyttet. Jeg betalte aaaaaltfor mye for å leie et krypinn så jeg kjøpte et istedet.:) Så nå har meg og Milo flyttet tilbake til Sagene.

Milo synes det var ufattelig kjedelig å se på meg pakke. For det første fikk han ingen oppmerksomhet og for det andre forsvant alle tingene våre og hans i kasser en etter en. Og se det fjeset på han da.:P

Og jeg er jo enig med han, det ble litt trist etterhvert når hele stua bare var kasser. Og det var litt rart at når jeg puttet alle tingene mine i kasser og plasserer de på stuegulvet så tok de jo halve stua... hvordan har jeg fått plass til alle disse tingene når de ikke var i kasser??

Uansett... vi har i allefall fått med oss alle kassene og alle møblene og er endelig på plass i vårt nye hjem, og jeg elsker det. Det er knøttlite, men det er meg.:)

sommer- og geekbeer!

I går hadde vi en liten gathering med herlige folk i bransjen.:) Det ble utrolig koselig og kommer garantert til å gjenta seg. Hvitvin i sola på Aker Brygge for meg, og øl på de som er midre pene på det var rett og slett fantastisk.:)

Men... like fantastisk var det ikke å våkne opp i dag. Dagen derpå på en tirsdag når man skal på jobb er ikke det smarteste vi kunne gjort... det får bli en torsdag neste gang.:)

life...

Hver morgen våkner en gaselle. Den vet at den må løpe raskere enn den raskeste løven, ellers blir den drept. Hver morgen våkner en løve. Den vet at den må løpe raskere enn den langsomste gasellen, ellers vil den sulte i hjel. Det spiller ingen rolle om du er en løve eller gaselle. Når du våkner, er det bare å løpe.

~etologi.no

Min første Roskildefestival vel overstått :)

Da var jeg hjemme igjen fra min første Roskildefestival.

Jeg var jo egentlig veldig skeptisk til hele Roskilde. For det første tenkte jeg.. er jeg ikke litt for gammel til festival? Og spesielt når alle i mitt reisefølge var mellom 19 og 22.:) Og er ikke Roskilde bare dop og elendighet?

Etter jeg første natta frøs så jeg trodde jeg skulle dø mens jeg lå og hørte på en dundrende høytaler rett ved siden av øret mitt, jentestønning fra et annet telt og en fyr som spøy så tenkte jeg bare en ting: Hva i helsike er det jeg har gjort!? Hva er det jeg har begitt meg ut på!? Dette er du aaaaaltfor gammal til!

Og etter dette endte jeg også opp med feber på dag 3 og sitter fremdeles snørrete og fæl med en grusom hals. Så jeg kjempet meg gjennom dagene og konsertene ganske klein i formen. Men likevel må jeg si... for ei uke.. for noen dager... og for en fantastisk opplevelse! Jeg har hatt det så ubeskrivelig gøy og ville aldri vært foruten.

Det har vært utrolig morsomt å henge sammen med mine kjære Harnasvenner. Vi ble kjent i Afrika, i et helt annet miljø med fokus på akkurat det samme. Hjemme ser vi at vi er helt ulike personligheter, men det er jo akkurat det som gjør det så utrolig gøy.

Til tross for fulle og stinkende toaletter, lite søvn og litt kald vind har det vært en fantastisk festival. Konsertene var så utrolig bra og jeg har omtrent danset fra jeg kom til jeg dro, og tro det eller ei, men jeg danser faktisk enda.

Takk til den herlige gjengen: Vilde, Nadia, Jennifer, Aleks, Iggy, Elise og Sebastian. Tack til svenskegjengen og til min nye bror.:) Takk til irriterende naboer som ikke kommer til å bli savnet, men som lagde morsomme minner. Takk til både snille og idiotiske Australiere som fikk meg både til å klikke og til å le.:) Thank you Roskilde!!