Tilbake til Harnas

Jeg skulle vente med å blogge om dette til alt var klart, signert og betalt. For slik jeg kjenner meg selv planlegger jeg masse greier, skriker det ut og så blir det ikke noe av. Men like før jul klarte jeg endelig å bestemme meg, jeg har signert det som skal signeres, betalt det som skal betales. I forrige uke tok jeg vaksiner, og jeg er nå klar for å dra tilbake til Afrika, til Namibia, til Harnas. Og ikke nok med det, det er under to uker til jeg drar, og jeg drar alene.

Forrige gang jeg var her var sammen med Ronnie som jeg så gjerne skulle ha hatt med meg også denne gangen. Det gjør rett og slett vondt å dra uten han. Men dette tidspunktet var for bra for meg til å gi slipp på. Og alle som virkelig kjenner meg vet at dette er noe jeg trenger sårt. Etter et hardt år hvor endelig ting har begynt å lande og å roe seg trenger jeg et avbrekk hvor jeg kan koble av alt av bekymringer og tanker om det som har vært. Jeg trenger å leve, jeg trenger å bruke all min tid på opplevelser og verdifulle øyeblikk med min store lidenskap, dyr, dyr og enda flere dyr.

Jeg skal i en måned få observere og studere Afrikas villdyr og deres adferd, jobbe med tillit og connections... og få enda mer å sette pris på, og ikke minst gråte over når jeg kommer hjem.

Jeg skal tilbake til Afrika dere...:) Så om ikke lenge kan dere nok en gang følge meg på nye eventyr, og jeg lover å blogge oftere da enn jeg har gjort den siste tiden.

(Til dere som har tenkt å stjele hunden min, overta vennene mine, gjøre innbrudd i leiligheten osv. Bare glem det, alt er fikset og i trygge hender.:P)

Hundevilla!!

Milo har ikke noe hundehus, men det har Lucas. Og jeg har alltid synes at hundehuset som pappa har laget som vi har hjemme i hagen er såååå fint.
Men Pappa... for første gang har noen overgått deg litt... men bare litt.:P Her har du en utfordring til neste hundehus.:D

Brann på jobb!

Det var ganske mye oppstyr som møtte meg og Milo når vi ankom jobb i dag.
Området var avsperret og det myldret av både politi-, ambulanse- og brannbiler.

Det hadde vært brann i etasjen over kontoret vårt og vi kom ikke inn i bygningen. Etter å ha ventet ute i litt over en time fikk vi komme inn i gangen. Deretter fikk alle lov å gå til kontorene sine utenom oss i Y blokka.. helt typisk!

Meg og Milo brukte tiden til å gå tur rundt i området. Til slutt fikk vi komme inn i kantina slik at vi fikk varmet oss, men den delen av bygningen hvor kontoret vårt ligger var så røykfullt og stinkende at vi ikke kunne være der så vi dro hjem igjen, og er nå klar for hjemmekontor!

En dramatisk start på dagen!


Se artikkel fra VG her.

Yeey for Bodum termokopp!

I dag begynte jeg å bruke min fantastiske Bodum Termokopp som jeg fikk av Kristin til jul! Siden jeg bruker tusener av kroner på "ta med" kaffe på morgenkvisten for å ha noe å drikke på den lange reiseveien er termokoppen en perfekt reise- og morgenvenn.:)

Termokoppen har to lokk, et vanlig drikkelokk og et presskannelokk med press. Så til frokosten i dag fylte jeg opp med kaffe og etter morgenturen med Milo kunne jeg bare fylle opp med vann, løpe av gårde til banen, og da jeg hadde satt meg kunne jeg presse kaffen. Perfekt!! :)
Takk Kristin!!

Nyttårsbabes!

Nyttårsfeiringen var i år som i fjor hos moroparet Ingrid og Kjetil. God mat, god stemning og gode folk.:) ..og ikke minst gode kaffedrinker.:P Jeg storkoste meg....:)

Som i fjor tok vi også bilde av den flotte buketten chicks vi er.:)
Har dere sett noe så vakkert!? :P

Året 2010

Nytt år, nye muligheter... man sier liksom alltid det når det nærmer seg nyttår. Vi tenker på året som har gått og planlegger gjerne det nye. Vi lager nyttårsforsett som vi følger til midten av februar... så... jeg gjør det nå.

Dette har for min del vært et ganske tungt år med mye motgang. Det jeg blogget om i fjor til årsskifte var så mye positivt og jeg gledet meg til hva 2010 skulle gi meg. Det gav meg ikke så mye.... og mens jeg gledet meg over å ha både blitt samboer og kjøpt leilighet kan jeg i år se tilbake på et brudd og på en bitter strid om salg av leiligheten. Det er faktorer som har preget mitt 2010. Jeg skrøt også i fjor over at jeg hadde startet å jobbe som frivillig i dyrebeskyttelsen, og at jeg hadde begynt å spille fotball igjen og at vi rykket opp i 2.divisjon. I 2010 sluttet jeg både som frivillig i dyrebeskyttelsen og i fotballen. Dette i et forsøk på å skape litt mer ro i et surrete hode og en sliten kropp. Hva mer har jeg gjort da... jo.. jeg har solgt mine elskede Chinchillaer... eh...:( Off for et 2010..

Men det bør da være noe koselig og... Jeg husker ikke stort.:P Men.. jeg har drevet mye hundetrening som har kommet både meg og Milo til nytte. Vi har tatt grunnkurs, hverdagslydighet og bronsemerket. Og jeg har kommet halvveis i kurset mot å bli hundeinstruktør. Jeg hadde en fantastisk jentetur til Korsika, Sardinia og Roma...

Off.. jeg kommer ikke på så mye. Kommer dere på noe? :P

I fjor avsluttet jeg slik: "Ja, dette var litt av et år! Det skal nok litt til for å overgå det!". I år kan jeg med visshet si at jeg vil få et bedre år i 2011 for det skal lite til for å overgå 2010.:P Jeg vet allerede nå om ting som gjør året spennende.. jeg skal tilbake til Afrika, jeg skal fullføre instruktørkurset, meg og Milo skal begynne med agility, jeg skal starte i ny jobb og det skjer store ting som vil prege meg. Det gleder jeg meg til... så velkommen 2011!!

"Bort fra alt" ferie

Juleferien min ble en ferie fra alt. Ferie fra jobb, ferie fra Oslo, ferie fra instruktørkurs, ferie fra hundetrening og ferie fra blogging. Og det var en god ferie som virkelig trengtes, og den gjorde godt.

Jeg har virkelig storkost meg. Jeg har vært hjemme på Sørlandet i nesten to uker, og det var helt fantastisk. Jeg har slappet av, kost meg med familien og med Lucas, og jeg har truffet gode gamle venner. Det er disse tingene som gjør "hjemme" for meg og det er alltid like godt å komme hjem.

Det var ting som gjorde at julen i år ble litt annerledes enn vanlig... og jeg var spent og kanskje litt redd for hvordan det ville bli. Men også i år klart julefreden og fylle meg opp... dessverre ble jeg ikke bare fylt opp med julefred, men også med julemat og julegodt... og mens julefreden forlater meg ganske snart regner jeg med at julematen og julegodtet vil bli en stund.

Takk til alle dere der hjemme som hjalp meg å slappe av, kose meg og faktisk nyte livet og gode øyeblikk.