lyspunkt

I dag har det vært en heavy dag i forhold til rettsaken!

Men jeg hadde en utrolig god og produktiv dag på jobb noe som føltes veldig godt! Deretter kjørte jeg rett hjem, henta Milo og kjørte til Sognsvann. Det var helt fantastisk å komme seg ut i skog og luft, bort fra skjerm og nyhetskanalen.

Her satt vi på brygga og nøyt solnedgangen og kunne puste heeeelt nede i magen.... deeeet var deilig det....

Deretter kjørte vi rett ned til Marlin... mi kjære gode Marlin... VI skulle egentlig lage Pizza sammen, menhun er så himla flink husmor så jeg fikk beskjed om å se på (noe som egentlig også er helt greit:P). Så der stod jeg da midt på kjøkkengulvet og så på at Marlin lagde middag til meg. Og midt i matlagingen fikk jeg en helt nyyyydelig gave. Denne jenta er så skjønn og kreativ og jeg fikk to kjempefine armbånd som hun har laget heeeelt selv. Det er sånt Marlin gjør når hun ikke får sove. Vi avsluttet med Paradise på tv og smågodt som Ingelin kom med.:)

En veldig god dag kjenner jeg... takk!!

tunge dager..

Da var det rettsak. Egentlig vil jeg ikke bruke min blogg og mine ord, mine tanker og energi på en massemorder. Jeg synes allerede han får altfor mye oppmerksomhet og mediedekning. Hans spill går akkurat som han ønsker og vi er alle brikker på hans spillbrett som går i hans favør.

Likevel så klarer denne saken å rive i alle følelsene i meg. Jeg føler hat, sorg, tomhet, savn og kjærlighet. Og mine følelser kan jeg bruke min tid og energi på å ta hånd om.

Med en gang det blusses opp i denne saken er jeg tilbake til min tid i elevorganisasjonen. Jeg er på sommerleir. Sommerleiren var årets høydepunkt, utenom Elevtinget da selvfølgelig. Men sommerleiren var noe vi gledet oss noe så enormt til. Engasjementet bruste, og vi skulle være sammen med gamle og nye venner. Det var bading, det var fotball, det var skolepolitikk og det var flørting. Når jeg ser videoklipp fra åpningen av AUF sin sommerleir 2011 ser jeg den samme gnisten i alles øyne. Det bruser.

At noen kan komme inn i en slik lykke og gjøre det om til et totalt helvete er så ubegripelig. At noe så fantastisk kan ende slik er ikke til å forstå.

Etter alle de bildene av Utøya som har blitt vist ser jeg fremdeles for meg vår sommerleir, vårt hus, vårt møtelokale, våre toaletter.. Jeg ser for meg mine venner i frykt, dødsangst og panikk. Og jeg føler på hvordan det ville vært å være der, oppleve det, og ikke minst miste mine nære venner som bare timer tidligere satt og nøt hvert øyeblikk fylt av intens lykke. Og jeg tenker.. det kunne vært oss. Og for noen av oss ble det også det.

Til alle mine gamle venner og bekjente fra Elevorganisasjonen.. jeg tenker på dere, er virkelig glad i dere, og dere vil alltid bety noe spesielt for meg. <3

tankefull

Ja.. jeg vet... jeg er alltid ekstremt tankefull etter jeg har vært hjemme litt mer enn ei helg. Men sånn er det bare rett og slett, og egentlig så liker jeg det. Det gjør meg levende og sier mye om hvem jeg er i disse dager, fanget mellom roen på Sørlandet og en hektisk hverdag i Oslo.

Denne påska ble jo ikke helt som ventet. Men jeg avspaserte jo arbeidsdagene før påske i forrige uke så jeg fikk faktisk noe ut av mitt opphold hjemme FØR jeg ble syk. Og det er jo sånn at man blir litt tankefull når man er hjemme. Man blir liksom minnet på så mye som man ellers ikke tenker på. Deler, perioder, minner av det som var i mine yngre dager og alt før de syv årene jeg har bodd i Oslo. Det er av og til litt rart, men også litt godt.

Påskens tenketema i mitt hode denne gangen var hvem jeg egentlig hadde vært om jeg aldri hadde tatt valg jeg gjorde for syv år siden. Hvem hadde jeg vært om det ikke hadde blitt slutt med min ungdomskjæreste, om jeg ikke hadde hevet lærekontrakten min, om jeg ikke hadde flyttet til Oslo, om jeg ikke hadde begynt å studere. Alle resultat av disse valgene er livet mitt i dag. Og selv om jeg til tider og ganske ofte kan være misfornøyd med min situasjon, føle meg ensom, føle at jeg ikke er der jeg skulle ønske jeg var i livet ville jeg jo aldri i verden vært foruten resultatene av mine valg for syv år siden.

Hadde jeg ikke tatt de valgene jeg har gjort hadde jeg ikke hatt min utdannelse, jeg hadde ikke hatt den fantastiske studietiden, jeg hadde aldri møtt de nydelige vennene mine i Oslo, og heller ikke mine gamle og nye kollegaer. Jeg hadde aldri hatt Milo, jeg hadde nok aldri satt mine føtter på Afrikas jord. Hvem jeg hadde vært, er vanskelig å si..

Ei litt trøtt påske...

Oi,oi,oi for ei påske dette ble... Påskekosen på hytta i år ble ikke helt som vi hadde forestilt oss. Meg og mamma dro opp på hytta på onsdag og da var allerede pappa dårlig. Og på torsdag fikk meg og mamma det og... og deretter lå vi rett ut alle mann. Jeg med feber, mamma og pappa med omgangssjuke.

Jeg trodde jeg var frisk igjen så på lørdag dro jeg hjem og var klar for å nyte de siste dagene av påska med mine søte venninner, men neeeei... søndag lå jeg rett ut, på an igjen.. med omgangssjuka.

...og her sitter jeg. Sløv og sliten som bare det. Jeg skulle egentlig kjørt til Oslo i dag, men det var ganske så umulig. Så nå krysser jeg fingerene for at mine fisker og blomster i Oslo holder ut litt til uten meg..