lørdag 31. desember 2011

året 2011

I dag er det klart for å ønske det nye året velkommen... Man bruker ofte dette til en ny start. Men setter strek over det gamle og sitter med ønsker og drømmer om det kommende året.

Jeg blir veldig tenkende og ser tilbake på året som har gått. For på en måte går jo året så fort, men på en annen måte er det så lenge siden de tingene man har opplevd har skjedd. Det er rart.

Jeg tenker ofte sånn at 2011 var et drittår! Og håper 2012 blir bedre... men kanskje vi tenker sånn hvert år.. men når jeg så begynner å se tilbake på hva som faktisk har skjedd i 2011 må jeg si at 2011 har vært rart, men helt fantastisk!

Jeg startet året med mine siste dager i Imbera. 22. januar pakket jeg tingene mine på Skullerud og forlot de få men søte kollegaene mine. 27. januar stod jeg klar med fullpakka sekk klar for Namibia igjen. 28. januar satte jeg mine ben på Afrikas jord igjen, og ble møtt av Derek som skulle få meg trygt til Chameleon. Han var min guide i ørkenen og viste seg å bli en person som har betydd og alltid vil bety mye for meg. Jeg møtte noen utrolige mennesker både i Windhoek, i slummen og på Harnas. Både frivillige og ansatte her har gitt meg utrolig mye og vil alltid betyr mye for meg. Harnas har nok en gang, og i større grad enn sist gitt meg minner og øyeblikk som har gjort meg til et lykkeligere menneske, men et menneske med evig savn.

Jeg gråt hele veien hjem... men 1. mars stilte jeg opp på Fornebu klar for min første dag i min nye jobb i Avanade. Og tro det eller ei, men her trives jeg veldig godt. Også her har jeg møtt mennesker jeg aldri ville vært foruten.

Men å gå gjennom et år og en tid med bare glede er ikke lett... det var ikke mange dagene jeg hadde sittet på Fornebu før jeg fikk beskjed om at Svein Tommy, vår venn fra studietiden var gått bort. Dette var så utrolig rart, og vanskelig å forstå... og en kontrast i alt det fine.

I april kjøpte jeg leilighet.... 21. mai ble jeg tante for første gang... og det var helt utrolig. Jeg var jo egentlig klar over at det ville være helt annerledes enn med alle andre babyer, men visste ikke at det ville skje så fort. Jeg er så inderlig glad i alle mine venners- og andre familiemedlemmers barn, men dette var helt unikt. Med en gang jeg kom inn i rommet og så dette vakre lille nurk kjente jeg bare en helt enorm varme og jeg bare elsket henne noe så inderlig. Det var helt rart. Etter bare å se henne i under ett sekund elsket jeg henne over alt.:) Og det blir bare mer og mer ekstremt... Verdens søteste lille Sanna...

I juni flyttet jeg inn i min nyeleilighet på Sagene... Dette var bare dager før jeg dro til Roskilde for første gang, og muligens siste. Haha... jeg er nok litt for gammal for å bo i fyll, fest og graps! Men moro var det! Jeg fikk her møte min kjære Harnas venner for første gang etter mitt eventyr i Afrika.

Det ble ferie og jeg gledet meg til å være hjemme og kose meg med gode venner og glede... Heldigvis og uheldigvis var jeg kommet ut av Oslo... men terroren brakk dette året i to. Å sitte i godstolen til pappa ene og alene hjemme på Aurebekk og se på hva som foregikk i byen min i Oslo var helt forferdelig.. og enda verre ble det. Når man ikke trodde ting kunne bli verre, ble det noe verre enn helvete og enda verre. Vi mistet mange, og vi mistet Håvard. Vi mistet glød og glede.

Dette tok meg med tilbake i min EO tid. I tiden vi var på sommerleir, ung og med brusende engasjement. De tider vi var så inderlig glad i alle som var der, vi koste og klemte og kjente gleden og livslysten eksplodere i oss. Jeg ble tatt tilbake i dette, og fikk også truffet mange av mine gode EO venner, og det fantes ikke bedre trøst i dette enn hos dem.

Tiden måtte gå videre, men høsten har vært dyster.... men 12. september kunne endelig meg og Torunn smykke oss med tittelen "Hundeinstruktør"!
Den 1. oktober fikk vi feire at Veronica og Glenn endelig hadde tatt steget med ring på finegeren og et løfte om evig trosskap. Og ikke nok med det, jeg ble forlova! Det varte bare i et døgn, men det var et morsomt døgn.:)

Mine opplevelser kan avsluttes med at min aksjon for sultofrene på Afrikas Horn fikk inn 2000 kr mer enn hva målet mitt var. Og vi kan nå sammen gi 12000,- til sultofrene på Afrikas Horn. Det er jeg utrolgi glad og takknemlig for.

Jeg er glad for at året avslutter med en tid for omsorg og glede. En tid hvor man kan puste ut og ta vare på hverandre. Da får vi tid til ettertanke før vi starter på det nye året. Denne jula har også gitt mine venninner forlovelser og jeg kan nå glede meg over året 2013 hvor Therese og Åne, og Ranya og Lars skal gifte seg. Det er så koselig når det går godt for mine kjære venninner.
Da kan vi ta i mot det nye året... og jeg håper tiden er her for å fjerne dumme nyttårsforsett med mer trening, mer jobb, mer suksess og rikdom. Om vi ser på oss selv har vi et liv mange andre aldri kan drømme om. Og ja.. vi kan kun sammelikne egen lykke med oss selv, men jeg tror vi kan klare å bli lykkelige om vi klarer å gjøre flere lykkelige eller gi flere en sjanse. Vi har en jordklode som trenger hjelp. Vi deler alle den samme jordkloden selv om dette ikke er like enkelt å se til tider. Vi er i krig, vi lider av sult og utrydder både planter og dyr. Jeg håper vi sammen kan fortsette å hjelpe dem som trenger det i året 2012, både dyr og mennesker.

Godt nyttår alle sammen!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar