Voldtektsbølgen som ble tsunami

I 2005 flyttet jeg til Oslo, og i 2006 husker jeg godt alt snakket om at det var en voldtektsbølge i Oslo. Hvorfor dalte aldri denne? Hvorfor stoppet det ikke? Hvorfor ble det aldri rolig sjø... det har rett og slett endt opp i en voldetektstsunami.

Jeg blir så provosert at det ikke finnes ord for det. Jeg blir så trist, redd, frustrert og lei meg over at dette bare blir verre og verre. Og enda verre er det med de som legger dette på jentene, som om det er deres skyld. Det er bare ett sted det er noe feil her og det er i det støgge syke huet til de folka som får seg til å gjøre sånt som dette.

Og hvorfor ønsker man å voldta noen? Hvem er så syke at de ønsker å voldta noen? Og hvorfor er det så sykt mange av dem?
Jeg blir helt dårlig... fatter ikke at det er mulig..

Tallet på anmeldte voldtekter er skyhøyt, og tenk så mange det er som faktisk blir voldtatt uten å anmelde det. Og tenk på alle de som blir utsatt for overgrep. Sammen er det aaaltfor mange, og alle sammen blir de preget for resten av livet.

I natt var det to voldtekter til i Oslo på samme tidspunkt som vi dro hjem fra byen og på veien hjem. Meg og Bente avtalte i går å ta følge hjem uansett hva, og sykt så takknemlig jeg er for at vi klarte å holde oss til det. Men selv om vi kom oss trygt hjem i går er vi fremdeles ikke trygge. Vi må fremdeles være utstyrt med pepperspray og alarm uansett hvor vi går. Jeg blir ikke overrasket om kriminaliteten øker blant jenter i Oslo, snart må vi alle gå med våpen.