sammen i kjærlighet..

Sent torsdag kveld kom jeg tilbake til Oslo.. Jeg brukte formiddagen til å gå litt rundt i byen og bare se. Jeg har jo vært i Kristiansand i nesten 3 uker. Jeg har kjent på at jeg har trengt å komme til Oslo i alt dette, men det hjalp meg egentlig ikke stort. Jeg har jobbet mye med dette i tankene mine, og Oslo er (heldigvigvis) i en god opprydningsfase. Selv om man ser skadene er det vanskelig å se hva som faktisk har skjedd her.

Fredag kveld møttes gamle Elevorganisasjonenmennesker til EO sitt stamsted for å samles i kjærlighet og sorg, og for å minnes våre kjente som vi har mistet. Det var min kjære Irene som var initiativtaker, og det var noe som for meg var veldig etterlengtet. I alt som har skjedd har jeg gått veldig tilbake til min EO-tid. I den tiden hvor jeg selv bruset av politisk engasjement. Hvor man ikke hadde kontroll på følelser både for det ene og det andre, tiden hvor man kunne gi og gjøre alt for at din kampsak skulle vinne frem. Tiden hvor man levde for organisasjonen og skolepolitikken. Tiden hvor vi brukte sommeren til sommerleir for å være sammen, diskutere og kose oss sammen med andre engasjerte og likesinnete.

Jeg har mentalt vært i den tiden de siste ukene fordi det er så mye likt mellom følelsene og opplegget i Elevorganisasjonen og ungdomspartiene. Det er for meg helt ubegripelig at en av våre sommerleirer skulle blitt revet bort slik. Dette har gitt meg et utrolig stort savn til mine gamle EO venner og ført meg tilbake til disse tider. Det var derfor utrolig godt å samles på fredag. Vi lever med de samme erfaringene og opplevelsene, kjenner mange av de samme menneskene som var på Utøya. Og dette kunne like godt vært oss, det kunne vært hvem som helst, det skremmende og grusomt. Å få treffe dem, snakke med dem, le sammen, gråte sammen og synge "Til Ungdommen" med dem igjen var veldig godt og det var noe jeg trengte. Takk til alle mine gamle EO venner, ubeskrivelig glad i dere.:)