Hurra for 17.mai og bunad!

På søndag var det jo den store gledens dag! Det er jo faktisk bare 4 år siden jeg sluttet å feire 17.mai marsjerende gjennom Torridals og Kristiansands vårflotte gater med instrumentet i hendene, og med patriotismen og stoltheten i behold. Tonene av Gammel Jegermarsj, Norge i Rødt, hvitt og blått og ikke minst den gøye 1.stemmen på King Size er 17.mai for meg, eller var 17.mai for meg. 17. mai feiringen hjemme er jo ganske så hyggelig... bare det at hele bygda samles på skolen til kaker og annet gøy, underholdning og drittunger som skyter på hverandre (og alle rundt dem)med ekle ting, og søler ketchup på den nystrøkne skjorta di har fått av mamma. Og ikke minst is! Ingenting var som å komme frem til målet og få is som belønning for fin oppførsel i barnetoget.

Men.. 17.mai var jo egentlig alltid en ganske stressende dag.. programmet var å stå opp grytidlig for å plage, og vekke hele bygda med korpskonserter utenfor hvert eneste vindu. Så er det barnetog, så er det konsert på skolen, så er det endelig noen timer fri (og før bunadens tid, en uniformpause!) før vi fyker til byen for å stille i borgertoget. Og etter mye slit, men moro i borgertoget var det hjem, grille og dra til byen å løpe tapto, før det hele avsluttes med tivoli og fyrverkeri i Tresset...

Feiringen i Oslo er riktig nok litt annerledes.. Her står jeg ikke opp før kl 08! Og jeg hører ingen korps vekke meg.. Jeg går ikke i tog, og jeg ser ikke på tog pga. folk og tid. Og det er ikke noe borgertog. I Oslo er det barnetoget og russetoget. Og når jeg skal fortelle folk hva vi gjør når vi løper tapto må jeg si at jeg holder på å le meg i hjel. Ja, hva er egentlig poenget med å holde hverandre i hendene å løøøøpe alt man kan ned hele markens!? Haha, det er jo kjemperart, men veldig morsomt. Gjør man det hjemme enda eller? Håvar mente det var slik Sørlendinger fant hverandre.. at det var damene som løp først, og så løp mennene etter, og den dama mannen fikk tak i skulle han gifte seg med. Men sånn er det altså ikke..

Det er mange som ikke bryr seg om 17.mai.. de sover ut fylla fra dagen før og holder seg inne. Nei, så ble det verken korpsmusikk, tog, tapto eller fyrverkeri. Men, det ble en herlig og solfylt dag med gode venner, god mat og god drikke. Det er egentlig ikke så mange i den gode gjengen vår i Oslo som er fra Oslo. Men så er det nå slik at vi bor her nå. Og da er det utrolig koselig at vi har klart å skape en egen tradisjon for 17.mai hvor vi også i år kunne samles til 17.mai-frokost. Og pga. den herlige gjengen har jeg år etter år en utrolig herlig feiring. Og jeg tror det er de følelsene vi bør feire. Man bør feire at man kan sitte ute i sola, at man kan glede seg sammen med gode venner, og at man har muligheten til å spise godt med god mat og drikke. Det at man har mulighet til å skape gode minner og opplevelser i et fritt og selvstendig land. Det er med stor stolthet jeg bærer min bunad og mitt flagg og feirer den gode dagen 17.mai.:) Hibb,hibb,hibb,hibb,hibb HURRA!(Håvar blir sint når jeg sier hibb istedet for hipp, så... HIBB,HIBB!)

Det går som regel greit igjen..:)

Laaaaang tid har gått siden min ulykkelige stund i hagen.. Etter det har det sannelig skjedd litt av hvert. Stress og null energi har gitt lite med blogginnlegg.:) Men nå har jeg blitt ferdig hos tannlegen, jeg har bare en vaksine igjen av rabies vaksinen, og røntgen av lungene mine sier de nå er normale igjen. Så da må jeg bare ta tiden til hjelp så er jeg snart tilbake i formen igjen. I dag har jeg tross alt tatt trappene til 10etg igjen, og pusten min var ikke SÅ gal..:) Nå mobber jeg Dan igjen og sier at pusten til de andre var vel verre, selv uten lungepunktering. :P Og til slutt.. jeg har kommet over de usympatiske OBOS folka og begynt å se på leilighet igjen, uten forkjøpsrett naturligvis! :D

Hva blir det neste?

Er det mulig å få så mye motgang på så kort tid? Er det virkelig ingenting som skal gå vår vei? Først så kollapser lungen min, pga. dette får jeg ikke dra til på ferie til Spania med Håvar som vi har planlagt og gledet oss til helt siden oktober. Så kommer den idiotiske karakterdriten til Håvar, og så kommer de forbanna OBOS folka og tar leiligheten en dag før forkjøpsrettdagene går ut. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, jeg er så forbanna, oppgitt deprimert og lei at jeg har ikke ord. Jeg ser på meg selv som ganske snill og kan ikke se hva jeg har gjort for å fortjener så mye ulykke. Er det virkelig for mye å be om å få litt tid sammen med kjæresten sin på ferie, og ikke minst en normal hverdag uten 2 timer avstand? Dette her er helt på trynet! Og så kommer det vel opp et eller annet som gjør at jeg ikke får reist til Namibi heller. Forbanna lungekollaps, trykkendring på fly.. og ikke minst, forbanna OBOS! Jeg hater dere! Jeg hater systemet deres og de idiotiske medlemmene deres som mener det er helt greit å komme siste dagen å snappe drømmeleiligheten fra oss, rett foran nesa på oss! Nå sitter jeg i hagen og har spist 2liter is på 20 min! 20 minutts lykke, det trengtes.

IK Start, niste, gleder og Veddemål!

Som jeg tidligere har gnidd inn både til alle andre og til meg selv så skulle jeg jo ha vært i Spania denne uka. Jeg skulle gå glipp av VIF-Start noe jeg tidligere synes var kjipt og jeg skulle ligge nede på stranda. Det har skjedd mye kjipt i det siste og denne lungesaken tærer på humøret så det var virkelig etterlengtet og på sin plass med en opplevelse som søndagens kamp var.

Det begynte med å være fint vær, jeg fikk med meg min nye Startsupporter Dan på sin første kamp noe som er utrolig festlig ettersom han ble hekta etter tipping på jobb og min borddansing og utpiping av godsetsupportere når vi var i Drammen til seriestart. Det morsomste av alt er jo kanskje også at han faktisk er drammenser. Det var også utrolig koselig å sitte utenfor Ullevål på gresset sammen med min kjære Håvar, Nansy, Tommy og Dan hvor Tommy påpekte det morsomme ved at det faktisk var 5 fotballkledde supportere klare til dyst på VIF-Start kamp, men bare med en Kristiansander og en Oslomann. Og der ser man at fotballånden og supporterlivet er mer enn bare patriotisme.:) Vi skiltes i godt humør, og litt spent og redd for hvordan dette skulle gå. Meg og Nansy med noen øl innabords klarte å konkludere med at vi skulle nå klare å være venner etter kampen siden det tross alt ikke er noen av oss som spiller på banen og derfor er vi IKKE skyldige uansett utfall.

Vi var litt treige inn på kampen så vi fikk gleden av å stå helt foran og studere den kjente og kjære startsupporteren med avisutklipp av spillerne på klærne, godt forberedt med ferdigsmurt niste. Kampen kom i gang og det var en enorm stemning. For første gang har jeg ikke vært redd for klanen når jeg er på Ullevål, men jeg var litt redd siden jeg visste at den store skumle Nansy satt et sted der oppe og bannet og steika på sitt Hareidmål! Det ble en sykt spennende kamp, som gav meg følelser og reakjsoner som ikke var godt for lungen min, men jeg holdt ut! Som kjent ble vi også snytt for et mål og da våknet virkelig Håvar til med sin banning og steiking på Totningmål! Og mens Håvar brølte stod Dan og sang! Haha, for et herlig øyeblikk! Og så kom kommentaren fra Dan som gjorde det hele enda bedre: "Ja, det er gøyere å være på kamp enn å se den på TV." Og som meg og Dan pleier å si når ting er kjedelig: "Det blir ikke gøyere enn vi lager det sjøl!" Men vi fikk heldigvis hjelp! De gulkledde gutta lagde mye spenning! Vi ble snytt for et mål, Myggen spilte bedre enn på lenge, Bolaños fortsatte sin fotballdans og slutter virkelig ikke å imponere! Men det hele toppet seg helt når vi klarte å score 3 minutt på overtid og vi kunne eksplodere i ekstase! I sånne kamper som det takker jeg Gud for at jeg liker fotball. Det er akkurat slike opplevelser som gjør deg så fasinert at du bare MÅ ha mer. Og det var flere som måtte ha mer. Nistesupporteren gikk også i ekstase og fant ut at det ikke var så gøy å stå helt alene foran lenger så han kom løpende opp og kastet seg rundt magen på Håvar og klemte og klemte før han løp videre til Dan, men jeg fikk ikke noe klem. :)

Nei.. det var en etterlengtet følelse og ikke minst en etterlengtet glede etter mye motgang. Og det ble ikke akkurat verre av at det ble Jeppe som kom tapende ut av veddemålet vårt og måtte stille i Startdrakt mandags morgen på jobb. Det er en fryd å se Jeppe lyse opp ErgoGroup med den vakre gulfargen! :D Og i dag fikk jeg enda en glede. Dan hadde vært så utrolig snill og kjøpt Startbelter til oss! Det var kjempekult! Så nå er vi klar for nok en kamp. :)

Peetry er omplassert!

I går fikk endelig Peetry et hjem! I lang tid har hun bodd hos oss i dyrebeskyttelsen, men hun har lenge hatt behov for et ordentlig hjem som hun forhåpentligvis har fått nå. Det er ganske stille her i stua og både meg, Marlin og spesielt Kanein merker godt at hun har flyttet. Men vi er selvfølgelig kjempeglad og håper Peetry får det kjempebra!:D

Turistsesongen byr på stor mishandling av dyr.. Pass dere!

Det er turistsesong og det nærmer seg spennende eventyr for mange av oss! Vi har en tendens til å tiltrekkes av det som er annerledes, det som er eksotisk og veldig spennende.. og gjerne det vi kan avbilde og vise hjemme.. Også jeg blir utrolig fristet til å reise til land hvor jeg kommer innpå dyr jeg ellers ikke kunne kommet i kontakt med. Men.. det er akkurat her vi skal passe oss.

Det er utrolig mange land som klarer å trekke turisme og ikke minst store summer på underholdning med dyr. Et av eksemplene er f.eks å svømme med delfiner! Det har jeg utrolig lyst til selv, og tror det er mange som vil som meg. Men... jeg vil svømme med dem ute i sjøen hvor de hører hjemme.

Det har blitt utrolig populært og det har også blitt hevdet at det er omtrent en psykologisk effekt å svømme med delfiner. Men hvor psykologisk helende blir det når man vet at det i dag lever tusenvis av delfiner i fangenskap. Delfinene fan ges ved at de jaktes på med motorbåter helt til de er så utmattede at de ikke klarer å svømme mer. De blir brutalt atskilt fra flokken sin og fanget med nett. De får fullstendig panikk og får store skader. Og ikke minst.. veldig mange drukner.

Delfinene som overlever, men som blir fanget blir flydd og kjørt lang avgårde til parker hvor de skal tilbringe resten av sitt liv. Når de ankommer sitt nye "hjem" er de totalt utmattet og stresset.

De blir siden opplært til å opptre eller svømme med mennesker for mat. De blir holdt i bassenger hvor de ikke har mulighet til å bevege seg eller oppføre seg naturlig slik som en delfin skal. Og de er i stor fare for skader som mennesker kan påføre dem både når de svømmer med dem, og ved at folk kaster ting i bassenget.

Det er så utrolig skremmende. Dette betaler vi dyre dommer for, dette tar vi bilder av og skryter av når vi kommer hjem, dette støtter vi og disse menneskene som er ansvarlige gjør vi rike. Men det er sant at dette gir en psykologisk effekt.. iallefall på meg. Jeg blir redd og jeg blir skrem tover hva vi mennesker faktisk er i stand til å utføre. Dette er jo helt sykt. Vil det virkelig gi deg en bedre følelse av å svømme rundt med en livredd og ulykkelig delfin.. Vær så snill alle dere som reiser rundt i sommer.. ikke la dere friste av dette... jeg ber dere.. Om dere vil være med på store opplevelser, se noe nytt og se delfiner så velg å gjøre det i delfinens omgivelser. Det du ser i en sånn park er ikke en delfin, men en fange.

og så ble det sommer!

For en utrolig fantastisk dag det har vært i dag! Dette har ikke bare vært en fin vårdag, men en god sommerdag! Jeg har faktisk ligget i bikini på verandaen store deler av dagen. Før jeg flyttet meg til gresset på andre siden av huset hvor jeg lå på den fine 80-talls dyna/soveposen. Jeg har til og med gått tur med Lucas på heia bare i bikini.. og.. jeg har blitt solbrent! Jeg har blitt solbrent på en 1.mai! Det er bare digg det rett og slett. Men, jeg har faktisk klart å sosialisere meg litt og. Jeg har hatt besøk av Ingrid og Therese med sine kjære staute menn og snakka hund! :P Og jeg avsluttet den herlige dagen hos den herlige familien til Veronica! Gud for en helrig stemning det er der, og herligeht for noen helt utrolig nydelige barn... jeg er SÅ sjarmert! Nei.. dette har vært en utrolig herlig dag.. Litt trist å tenke på at jeg i morgen skal bruke dagen på toget tilbake til Oslo..