Natt ble til dag

Mitt liv og mitt indre meg er som en skikkelig berg og dalbane. Noen ganger, og egentlig ganske ofte på høst og vinterstid har jeg det virkelig ikke bra. Alt er trist, og alt er slitsomt. Og når alt er som mørkest så er det ikke bare slik at jeg tror, men da vet jeg at det ikke er noen vei tilbake. Jeg skal være ulykkelig for alltid. Jeg vil ikke dø, men jeg vil ikke leve. Det er tunge tanker å bære. Og derfor er jeg veldig glad for å kjenne at det er en vei tilbake. At natten vil bli til dag. Det er godt å kjenne glad-følelsen og lykke av absolutt ingenting. Det er herlig å kunne smile bare fordi man inni seg er glad for absolutt ingenting som helst. Det er godt å kunne smile av mennesker og dyr man passerer, og av det man ser rundt seg. Det er herlig å kjenne at man setter pris på omgivelsene for da kjenner man at man lever.

Jeg er glad. Natten i år har vært ekstra mørk og ekstra lang, men nå snur natten til dag. Jeg er glad igjen, jeg kjenner smaken av lykke og fremdeles er dette bare morgenen på noe jeg satser på at blir en lang, lys og herlig dag frem til kvelden og natten igjen lukker meg inne.

Bildet er fra: http://blogg.nrk.no/rastlos/2008/10/02/