Bronsemerket!! :D

Etter slit og frustrasjoner, nervøsitet og spenning stod dagen for bronsemerket for tur.

I løpet av treningen og hans nivå den siste uka var jeg ganske sikker på at dette ikke ville gå, men vi måtte kaste oss ut i det. Og for å slippe en lei og utålmodig hund og en evig nervøs eier valgte vi å gå først.

Det var slettes ingen lett sak og motivere Milo i syv øvelser uten godbit og leke verken i eller mellom øvelsene, men han klarte det! Han klarte det og han var så flink. Jeg derimot var så nervøs at jeg hadde skyld i en god del der vi fikk trekk. Men det har ingenting å si! Vi bestod og team M&M fortsetter nå veien mot agility!!

nøkler er en fin ting!!

I dag skulle jeg ut på langtur med Milo på morgenen før jobb og gikk visst ut uten nøkler! Hvem går ut uten nøkler!? Jeg gikk lang tur og da vi kom tilbake frøys vi skikkelig begge to. Da jeg så døra gikk det opp for meg at jeg aldri hadde tatt i nøklene engang. Jeg følte meg egentlig ganske stusselig der jeg stod uten nøkler tidlig på morgen med en pipete hund og ikke kom meg inn. Jeg hadde ikke mye valg og selv om klokken var tidlig morgen måtte jeg ty til naboene. I håp om at de verken sov eller var på jobb ringte jeg på naboenes ringeklokker en etter en mens jeg prøvde å ringe Marlin som Har min ekstranøkkel. Etter naboringing nr 8 fikk jeg endelig kontakt og jeg kom meg inn!! Dumme vinglete jente!!

blærk!

Det ekleste i verden er ekle menneskelukter! Dårlig ånde, ikke minst morgenånde på en stappfull t-bane, fis, svette, fett hår, rap og rett og slett ekkel lukt. Egentlig så finnes det ikke noe eklere enn mennesker. Er du riktig heldig får du med snørring, sugling og pesing. I går var jeg så heldig å få sitte trøkt opp i en fyr som pustet og peset gjennom alt spyttet sitt, og i dag sitter jeg og trekker inn den deilige alkoholikerlukten. Dette er ikke spesielt digg tidlig en morgen.

i full gang med bronsemerket

Meg og Milo er nå halvveis i bronsemerkekurset. Vi har jo nå tatt både valpekurs, grunnkurs og hverdagslydighet, og skal nå gjennom bronsemerkekurset før vi starter på agility. Bronsemerket er det første internasjonale lydighetsmerke så det hadde vært utrolig gøy om vi klarte å bestå.

Jeg har frem til i går vært utrolig frustrert og vært sikker på at vi IKKE består. Milo har slått seg helt vrang. Han nekter å sitte, han piper og ingenting er motiverende nok. Jeg hater å være frustrert, og jeg hater å være sint på lillegutten så vi har trent og trent og trent hver dag siden forrige kurskveld, og det gav resultater! I går var han rett og slett eksemplarisk!! Det var utrolig herlig å se at vi får igjen for treningen og det var godt for oss begge å lykkes. I stedet for å være slitne og frustrerte hadde vi det gøy og nå ser ikke bronsemerket ut til å være så altfor langt borte likevel. Så lenge vi fortsetter treningen som vi har gjort den siste uka skal nok dette gå bra.:)

Bloggtørke!

Kjære mine lesere, unnskyld for denne lange Bloggtørken!! Det har skjedd så mye og skjer så mye om dagen og i mitt lille hode så jeg har verken hatt tid eller energi til å Blogge. Men nå satser jeg på bedre tider og jeg skal oppdatere dere på alle de uvesentlige ting jeg kan.