IK Start, niste, gleder og Veddemål!

Som jeg tidligere har gnidd inn både til alle andre og til meg selv så skulle jeg jo ha vært i Spania denne uka. Jeg skulle gå glipp av VIF-Start noe jeg tidligere synes var kjipt og jeg skulle ligge nede på stranda. Det har skjedd mye kjipt i det siste og denne lungesaken tærer på humøret så det var virkelig etterlengtet og på sin plass med en opplevelse som søndagens kamp var.

Det begynte med å være fint vær, jeg fikk med meg min nye Startsupporter Dan på sin første kamp noe som er utrolig festlig ettersom han ble hekta etter tipping på jobb og min borddansing og utpiping av godsetsupportere når vi var i Drammen til seriestart. Det morsomste av alt er jo kanskje også at han faktisk er drammenser. Det var også utrolig koselig å sitte utenfor Ullevål på gresset sammen med min kjære Håvar, Nansy, Tommy og Dan hvor Tommy påpekte det morsomme ved at det faktisk var 5 fotballkledde supportere klare til dyst på VIF-Start kamp, men bare med en Kristiansander og en Oslomann. Og der ser man at fotballånden og supporterlivet er mer enn bare patriotisme.:) Vi skiltes i godt humør, og litt spent og redd for hvordan dette skulle gå. Meg og Nansy med noen øl innabords klarte å konkludere med at vi skulle nå klare å være venner etter kampen siden det tross alt ikke er noen av oss som spiller på banen og derfor er vi IKKE skyldige uansett utfall.

Vi var litt treige inn på kampen så vi fikk gleden av å stå helt foran og studere den kjente og kjære startsupporteren med avisutklipp av spillerne på klærne, godt forberedt med ferdigsmurt niste. Kampen kom i gang og det var en enorm stemning. For første gang har jeg ikke vært redd for klanen når jeg er på Ullevål, men jeg var litt redd siden jeg visste at den store skumle Nansy satt et sted der oppe og bannet og steika på sitt Hareidmål! Det ble en sykt spennende kamp, som gav meg følelser og reakjsoner som ikke var godt for lungen min, men jeg holdt ut! Som kjent ble vi også snytt for et mål og da våknet virkelig Håvar til med sin banning og steiking på Totningmål! Og mens Håvar brølte stod Dan og sang! Haha, for et herlig øyeblikk! Og så kom kommentaren fra Dan som gjorde det hele enda bedre: "Ja, det er gøyere å være på kamp enn å se den på TV." Og som meg og Dan pleier å si når ting er kjedelig: "Det blir ikke gøyere enn vi lager det sjøl!" Men vi fikk heldigvis hjelp! De gulkledde gutta lagde mye spenning! Vi ble snytt for et mål, Myggen spilte bedre enn på lenge, Bolaños fortsatte sin fotballdans og slutter virkelig ikke å imponere! Men det hele toppet seg helt når vi klarte å score 3 minutt på overtid og vi kunne eksplodere i ekstase! I sånne kamper som det takker jeg Gud for at jeg liker fotball. Det er akkurat slike opplevelser som gjør deg så fasinert at du bare MÅ ha mer. Og det var flere som måtte ha mer. Nistesupporteren gikk også i ekstase og fant ut at det ikke var så gøy å stå helt alene foran lenger så han kom løpende opp og kastet seg rundt magen på Håvar og klemte og klemte før han løp videre til Dan, men jeg fikk ikke noe klem. :)

Nei.. det var en etterlengtet følelse og ikke minst en etterlengtet glede etter mye motgang. Og det ble ikke akkurat verre av at det ble Jeppe som kom tapende ut av veddemålet vårt og måtte stille i Startdrakt mandags morgen på jobb. Det er en fryd å se Jeppe lyse opp ErgoGroup med den vakre gulfargen! :D Og i dag fikk jeg enda en glede. Dan hadde vært så utrolig snill og kjøpt Startbelter til oss! Det var kjempekult! Så nå er vi klar for nok en kamp. :)