Hurra for 17.mai og bunad!

På søndag var det jo den store gledens dag! Det er jo faktisk bare 4 år siden jeg sluttet å feire 17.mai marsjerende gjennom Torridals og Kristiansands vårflotte gater med instrumentet i hendene, og med patriotismen og stoltheten i behold. Tonene av Gammel Jegermarsj, Norge i Rødt, hvitt og blått og ikke minst den gøye 1.stemmen på King Size er 17.mai for meg, eller var 17.mai for meg. 17. mai feiringen hjemme er jo ganske så hyggelig... bare det at hele bygda samles på skolen til kaker og annet gøy, underholdning og drittunger som skyter på hverandre (og alle rundt dem)med ekle ting, og søler ketchup på den nystrøkne skjorta di har fått av mamma. Og ikke minst is! Ingenting var som å komme frem til målet og få is som belønning for fin oppførsel i barnetoget.

Men.. 17.mai var jo egentlig alltid en ganske stressende dag.. programmet var å stå opp grytidlig for å plage, og vekke hele bygda med korpskonserter utenfor hvert eneste vindu. Så er det barnetog, så er det konsert på skolen, så er det endelig noen timer fri (og før bunadens tid, en uniformpause!) før vi fyker til byen for å stille i borgertoget. Og etter mye slit, men moro i borgertoget var det hjem, grille og dra til byen å løpe tapto, før det hele avsluttes med tivoli og fyrverkeri i Tresset...

Feiringen i Oslo er riktig nok litt annerledes.. Her står jeg ikke opp før kl 08! Og jeg hører ingen korps vekke meg.. Jeg går ikke i tog, og jeg ser ikke på tog pga. folk og tid. Og det er ikke noe borgertog. I Oslo er det barnetoget og russetoget. Og når jeg skal fortelle folk hva vi gjør når vi løper tapto må jeg si at jeg holder på å le meg i hjel. Ja, hva er egentlig poenget med å holde hverandre i hendene å løøøøpe alt man kan ned hele markens!? Haha, det er jo kjemperart, men veldig morsomt. Gjør man det hjemme enda eller? Håvar mente det var slik Sørlendinger fant hverandre.. at det var damene som løp først, og så løp mennene etter, og den dama mannen fikk tak i skulle han gifte seg med. Men sånn er det altså ikke..

Det er mange som ikke bryr seg om 17.mai.. de sover ut fylla fra dagen før og holder seg inne. Nei, så ble det verken korpsmusikk, tog, tapto eller fyrverkeri. Men, det ble en herlig og solfylt dag med gode venner, god mat og god drikke. Det er egentlig ikke så mange i den gode gjengen vår i Oslo som er fra Oslo. Men så er det nå slik at vi bor her nå. Og da er det utrolig koselig at vi har klart å skape en egen tradisjon for 17.mai hvor vi også i år kunne samles til 17.mai-frokost. Og pga. den herlige gjengen har jeg år etter år en utrolig herlig feiring. Og jeg tror det er de følelsene vi bør feire. Man bør feire at man kan sitte ute i sola, at man kan glede seg sammen med gode venner, og at man har muligheten til å spise godt med god mat og drikke. Det at man har mulighet til å skape gode minner og opplevelser i et fritt og selvstendig land. Det er med stor stolthet jeg bærer min bunad og mitt flagg og feirer den gode dagen 17.mai.:) Hibb,hibb,hibb,hibb,hibb HURRA!(Håvar blir sint når jeg sier hibb istedet for hipp, så... HIBB,HIBB!)