enda verre enn i går..

I dag er jeg faktisk verre enn jeg var i går. Årh.. skjønner ingenting jeg.:( Men jeg har fått en hastetime til legen i dag så da får vi se om hun finner ut noe. Jeg er lei og vil være frisk som en fisk og dra på jobb.

Mister jeg Sørlendingen i meg?

Nå har jeg bodd i Oslo i hele 4,5 år! Det er egentlig litt sykt. Jeg hadde egentlig aldri trodd at jeg noen gang skulle bo i Oslo. Jeg likte ikke Oslo. Som alle andre Sørlendinger syntes jeg det var for stort, for skummelt, og for upersonlig. Og hele prosessen om å plutselig flytte til Oslo var kort og spontan.

Hele studietiden gikk jeg og telte måneder og år til studiene ble ferdige så jeg kunne flytte hjem så fort som mulig. Og her er jeg fremdeles. Studiene ble ferdige, jeg fikk jobb og har nå kjøpt både leilighet og hund. Hva i all verden kommer til å skje med meg! Kommer jeg til å bli her for alltid? Kommer jeg til å kutte mine blaude konsonanter, og kommer barna mine til å rulle på R`en?? Off.. kjenner det stikker godt i magen av å tenke på det.

Jeg har alltid vært flink til å holde på sørlendingen i meg, og jeg har alltid vært en ekstrem patriot. Men i løpet av det siste året føler jeg at jeg har mistet litt av det, og er redd for utviklingen..

Jeg må hjem. Jeg vil hjem. Jeg vil drikke kaffe på torget, jeg vil gå turer i dyreparken, og jeg vil kose med Lucas. Jeg vil være nærme familien min, jeg vil besøke mamma og pappa til middag, og jeg vil drikke kaffe på trappa hos Besta. Jeg vil bo på landet, jeg vil bygge hus og fylle hele hagen med dyr. :)

Og mens jeg tenker meg ned til sørlandet lytter jeg til Starthymnen og det slår meg at jeg var til og med en dårlig supporter i år! Men en dag skal det bli andre boller.:)

Sykekos..

Selv om jeg er syk og det ikke er spesilt gøy å ligge her pjusk så er det iallefall godt jeg har Milo å kose med.:)

Syk, syk og atter en gang syk..:(

Jeg vet ikke hva som feiler meg jeg.. jeg blir jo syk hele tiden. Etter jeg hadde vært i ny jobb i to uker ble jeg syk, og legen trodde det var svineinfluensa så jeg måtte være hjemme i ei uke. Jeg begynte på jobb igjen på mandag og følte meg i veldig bra form. Så på torsdag fikk jeg plutselig enda mer feber enn jeg hadde hatt uka før. Jeg klarte å presse meg gjennom dagen og sov hele kvelden. Klarte ikke bevege meg og stakkars Milo fikk ingen oppmerksomhet og skjønte ingenting. Nå sitter jeg her i sofaen under dyna og ser på senkveld. Febermåleren viser 39,2 og bordet er fylt med snytepapir, pinex og cola. Og Milo har selvfølgelig havnet oppe på dyna.. :P

Flink bisk!!!

Nå kan Milo både "Sitt", "Ligg" og "Gi labb"!! Han er kjempeflink og mamma er stolt!!:D Så kan han også snart "Stå".:) Vi håper å imponere når vi begynner på valpekurs den 30. november.

Hundelivsmesse på Hellerudsletta

I går tok meg og Milo bussen til Hellerudsletta for å dra på hunelivsmesse. Dette var ei messe for eier med hund, og skulle bli en spennende dag for vesle valpen. Vi begynte med litt busstrening og da vi endelig kom frem var det sosialiseringstrening på høyt nivå! Det var så mange hunder der og Milo var helt i hundre. Det var dessverre ikke alle hundene som synetes han var like morsom som de syntes og fikk litt kjeft til tider.:P Men alle menneskene derimot forelsket seg på et blunk.

På standen til Oslo Hundeskole var det mange leker fra Nina Ottosen. Vi hadde faktisk kjøpt en slik dagen før, men han hadde ikke rukket å øve så mye, men likevel løp han rett bort til akkurat denne leken og viste sine kunster for alle som var der. Hundetrenerne her ble veldig sjarmert og imponert da han klarte samtlige IQ leker.:) Dermed kjøpte vi med oss to leker til og han har nå masse å trene på.

Vi møtte Helene og Milla der hoppeslottet var litt mer interessant enn hundeleker, selv om også Milo var en gøy liten sak å klappe på. Og de to var så utrolig søte!! Milla gikk med Milo i bånd, og herlighet for et herlig syn det var! Begge de to småtassene.:)

Ellers var Milo kjempeflink og gjorde ikke fra seg inne slik aom alle de voksne hundene.:P Og han sov hele veien hjem etter en lang og spennende dag:D

En søvnløs natt på kjøkkengulvet

Ja, vi må slutte å tenke på oss selv. Det har vært så sykt koselig å ha valpen i senga med oss når vi sover. Han legger seg så tett inntil oss som han bare kan og så nærme hjertet han klarer. Og han former seg i de søteste stillinger. Men.. han skal jo bli voksen en dag og kan ikke bli i senga for alltid. Så i natt skulle han ut av soverommet og inn på kjøkkenet.

Han er helt avhengig av oss og av å sove inntil eller oppå oss. Han vil ikke ligge i senga si fordi han vil kjenne vår kroppsvarme, så jeg lurte han med varmeteppe og tikkende klokke som hjertelyd, og han sloknet på et blunk.

Jeg rigget til senga hans på kjøkkenet, nok en gang med varmeteppe og tikking, men han gjorde alt han kunne for å komme seg opp i senga. Til slutt skjønte han hva "på plass" var og skjønte at det var ikke mer han kunne gjøre:P Så han sloknet til slutt i sin egen seng, men jeg våknet av at han var i min. Luringen. For jeg sov på en altfor kort madrass ved siden av.

Før vi sovnet satt han bare å stirret rett ut og oppover mot kjøkkenbenken, som om han kikket på noen. Jeg var så sinnsykt redd!!! Jeg var så nær å løfte han over i senga mi bare fordi jeg var liiiivredd for at han stod å kikket på masse spøkelser som jeg ikke kunne se.. nei, dette var en skummel og rar natt uten spesielt god søvn.. men lille nurket gjør store fremskritt og det er det viktigste.:)