En søvnløs natt på kjøkkengulvet

Ja, vi må slutte å tenke på oss selv. Det har vært så sykt koselig å ha valpen i senga med oss når vi sover. Han legger seg så tett inntil oss som han bare kan og så nærme hjertet han klarer. Og han former seg i de søteste stillinger. Men.. han skal jo bli voksen en dag og kan ikke bli i senga for alltid. Så i natt skulle han ut av soverommet og inn på kjøkkenet.

Han er helt avhengig av oss og av å sove inntil eller oppå oss. Han vil ikke ligge i senga si fordi han vil kjenne vår kroppsvarme, så jeg lurte han med varmeteppe og tikkende klokke som hjertelyd, og han sloknet på et blunk.

Jeg rigget til senga hans på kjøkkenet, nok en gang med varmeteppe og tikking, men han gjorde alt han kunne for å komme seg opp i senga. Til slutt skjønte han hva "på plass" var og skjønte at det var ikke mer han kunne gjøre:P Så han sloknet til slutt i sin egen seng, men jeg våknet av at han var i min. Luringen. For jeg sov på en altfor kort madrass ved siden av.

Før vi sovnet satt han bare å stirret rett ut og oppover mot kjøkkenbenken, som om han kikket på noen. Jeg var så sinnsykt redd!!! Jeg var så nær å løfte han over i senga mi bare fordi jeg var liiiivredd for at han stod å kikket på masse spøkelser som jeg ikke kunne se.. nei, dette var en skummel og rar natt uten spesielt god søvn.. men lille nurket gjør store fremskritt og det er det viktigste.:)