Våkner fra dvalen

I disneyfilmen ”Brother Bear” blir mennesket Kenai gjort om til en bjørn etter at han har tatt til seg den lille bjørneungen Koda. Jeg har aldri forstått hvorfor ikke Koda heller kunne bli en menneskegutt i stedetfor at Kenai måtte bli Bjørn. Men nå begynner jeg å forstå. Jeg skulle gjerne bygget meg et koselig hi og en seng av løv og lagt meg der i dvale til vinteren var over. Tenk så deilig å bare legge seg til og sovne når den deprimerende mørketiden begynner. Tenk så godt å kunne sove gjennom hele vinteren, og bare stå opp en sjelden gang, ta en liten vandretur og legge seg til igjen. For så å våkne opp når snøen tiner, blomstene gror og fuglene kvitrer. Når alt som har sett dødt og bortgjemt ut vekkes til live på ny.

Ja, jeg er ganske misunnelig på bjørnen, og vi er i grunn ganske like. Mange av oss mennesker går også i dvale, men vi kan dessverre ikke bare legge oss fysisk i et hi selv om det faktisk er akkurat det vi gjør psykisk.

Jeg har i allefall ligget lenge i dvale nå, men jeg kjenner at jeg begynner å kvikne til. Det er endelig lysere dager og ikke minst har vi endelig fått noen solrike dager. Nå er det faktisk lyst både når jeg drar til jobb, og når jeg drar hjem fra jobb og jeg hører fuglene kvitre på veien. Og det er så ubeskrivelig herlig. Jeg kjenner at jeg blir lettere til sinns og det er plutselig lettere å dra på jobb, og det er lettere å utnytte dagen etter jobb.

Og det er ikke bare meg som er i ferd med å våkne. De siste dagene har Oslo sine parker vært fylt. Uteområdene på gatekafeene myldrer, og alle menneskene jeg passerer ser ut til å lettere ta til et smil. Norge er endelig i ferd med å våkne fra en lang dvale.