Men... på vei hjem fra jobb i dag gikk jeg en omvei for å bli litt kjent i mitt nye nabolag, og da jeg passerte en garnbutikk så jeg bare mitt livs kjærlighet (utenom Håvar selvfølgelig) lyse mot meg fra vinduet. Jeg gikk inn, og der stod det... det mest perfekte og fantastiske konsollbordet jeg kunne tenke meg. Det var akkurat det jeg ville ha, og enda mer! Det tok ikke lange tiden før jeg fortsatte veien hjem med min nye venn under armen. Og som jeg visste passet det perfekt i vår lille gang!
Veien til lykke trenger ikke alltid være så lang!:D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar