rørende...

Vi har patrioter og vi har de dømmende... Det vil alltid være en patriotisme og nedrakking på andre byer, steder og det fremmede. Har virkelig et sted så mye å bety. Personlig mener jeg det.. et sted, en gate har en historie og en sjel, og vil kunne gi deg en følelse, kanskje er det en energi.

Tar man en tur i Posebyen i Kristiansand ser man tydelig sjel i hvert lille hvite trehus, på hvert eneste hjørne og gate, og i hver eneste krok.

For de som vokste opp i dette, som bor et sted de selv mener har sjel så er det ingenting som kan sammenliknes. Veldig mange av de som ikke bor i Oslo, kanskje alle som ikke har kjennskap til Oslo vil si at Oslo by er kaldt, stort, ufølsomt og uten sjel. Det er voldelig, der er voldtekter og der er bare elendighet. Men her finnes også mennesker, og mennesker som har akkurat de samme følelsene om sitt strøk, sine hus og sine gater. Oslo by har også sjel.

Jeg bor i et nydelig strøk.. Majorstuen og området opp mot Marienlyst og Vestre-Aker kirke er stille med nydelige gamle murbygninger fra langt tilbake, med historie og med sjel. Og hva jeg la merke til i dag er et sant bevis på at også dette strøket og denne gata har stor betydning for noens liv og følelser. Jeg skulle ønske jeg hadde truffet Reidar. Da skulle vi sittet her og nippet til en kopp kaffe.:)

Er ikke dette bare nydelig...

Påska 2011

Svosj så var den påska over. I år har jeg bare hatt de røde dagene fri så dette gikk fort unna. Jeg hadde hjemmekontor tirsdag og onsdag og det ble noen lange dager. Jeg var et par dager på hytta og nøt det utrolige været vi har vært så heldige å få. Været har jo vært helt fantastisk og gjort denne påska virkelig uforglemmelig.

Men så er det jo sånn når jeg er hjemme at jeg skal prøve å få truffet alle og det ender med et veldig stress. Jeg kjenner at det er egentlig bare de to dagene på hytta jeg har slappet av. Ellers har jeg styrt og stelt og kjørt hit og dit for å få truffet så mange som mulig. Jeg tenker alltid at påska er en ferie og en ukes ferie så da har jeg tid til å treffe mange, men det er jo egentlig bare ei lang helg.:)

Men påska har vært fantastisk og selv om jeg ikke rakk alle har jeg rukket mye.. jeg har endleig fått se huset til Silje og hennes lille jokke-Balder. Jeg fikk truffet Andreas igjen, og jeg fikk endelig treffe Signe-Lill og lille Adrian. Jeg har vært på hytta hvor jeg har gått herlige turer på heia, ligget i bikini på verandaen, holdt på å brekke meg av Milo som spiste døde lemmen på sin vei og omtrent spydd sammen med Milo når han spøy den opp igjen på verandaen. Jeg har grillet og vært på påskequiz hos henrik og Mariann og dermed fått være med noen av de herlige i gamlegjengen, og jeg har besøkt Therese og Kokkos på Væting og sett det utrolig fine huset.:)

Til slutt så har jeg jo selvfølgelig fått være med mine herlige foreldre, gamle Lukas og med Besta.:)

Milo sin helsetilstand...

Så var det Milogutten da...

Han dro tilbake til veterinæren og heldigvis var det ikke brokk. Han ble operert fordi de var usikre på hva som var der. Den svære klumpen var heldigvis bare vann og mest sannsynlig en reaksjon på trådene som ble brukt til å sy igjen etter kastreringen.

Vi har hatt tunge dager med både body og skjerm. fire dager etter siste operasjon klarte han også å tygge ut hele drenet han hadde fått satt inn. Så det var en fin velkomst jeg fikk da jeg kom hjem fra jobb. Og nok en gang måtte vi ta turen til veterinæren.

Det har vært slitsomme dager, og det er faktisk ingen enkel sak å ha en Parson Russell terrier som er "sykemeldt". Men nå ser de siste sårene ut til å gro fint og vi kan endelig begynne å leke, gå lange turer og trene igjen.:)

Oi, jeg har en blogg!

Unnskyld til alle sammen... jeg har virkelig ikke hatt tid til å blogge. Jeg er visst en sånn periodeblogger.

Når jeg er flink til å blogge betyr det at jeg har det bra og har tid. Når jeg ikke blogger er jeg stresset og har aaaltfor mye å gjøre...
I kveld er visst en god kveld.:)