Back.... for how long?

Folkens... kjente og kjære... jeg er tilbake..
Jeg har hatt en pause. Hverdagen har vært hektisk, jeg har vært sliten og tom for energi.
Men nå tror jeg at jeg er tilbake. Like tankefull som alltid....:)

folk på bussen!

Det er helt utrolig hvor lite som skal til for å gjøre morgenen god.
Det jeg egentlig mener er kanskje at som regel går vi rundt som rutinezoombier hver morgen. Vi er i vår egen verden, og mange bare blir der. Det er generelt sett ikke mange smil å få på bussen på vei til jobb. Men forrige uke satt det ei jente ovenfor meg og smilte, og jeg ble kjempeglad. Tenk så uvanlig det er når jeg faktisk tenker på det enda.

I dag ble et sete ledig og ei kjempesnill jente bare smilte og gav setet til meg. Du ler kanskje over hvor teit dette er. Men da bor du sikkert på bygda eller i en mindre by hvor fremmede snakker til hverandre.

Men fdet er jo akkurat dette som bygger et samfunn, relasjoner mellom mennesker. Og av og til virker det som de bare ikke er der. Det bør jo ikke være sånn at bussjåføren skvetter når man sier hei eller hadet fordi de ikke er vant til å bli snakka til.

Uansett... Det var en god start på fredagen.:)

Tilbake til hverdagen

Bloggtørke sa jeg og så ble det stilt....:)
Jeg har nå hatt min første arbeidsuke etter en herlig ferie. Folk kan klage så mye de vil på dette været, men alt vi gjør da er å bruke opp energien vi kunne brukt på andre ting. Været får vi jo ikke gjort stort med. Og været i min fie er jeg i grunn fornøyd med jeg.:)

Hjelp så tungt det var å starte igjen. Denne første uka føles som en måned...
Men vi er tilbake og jeg prøver så godt jeg kan å sette meg inn i rutinene igjen. Det er jammen ikke lett! Første pri.. TRENE!

Bloggtørke...

Mindre kjære lesere... Beklager at det her ble stilt. Det måtte bare til rett og slett. På en måte kan det kanskje være bra at det blir stille her for det er ofte et tegn på at jeg har veldig mye annet å gjøre, men kan og være et tegn på at jeg er tømt på energi. Men nå er det ferie, og jeg er tilbake.. :)

finen..

http://maritbreland.blogspot.com/2009/04/snart-hjem-til-lucas.html

Kjære Lukas...

Min kjære vakre venn... jeg håper du har det bedre nå. I dag fikk jeg den telefonen jeg har fryktet hele det siste året... Den beskjeden som er eneste argument for ikke å ha dyr. Den dagen du min beste venn, vårt familiemedlem, min kjære hund, du... forlater oss. I dag var den dagen.

Jeg forelsket meg i deg fra første sekund jeg så deg. Fra vi så deg sammen med alle dine søsken, da du het Fila(?) (sammen med søsknene dine Adidas, Umbro osv.) Siden dagen vi tok deg med oss hjem, når vi sov med deg på skift på vaskerommet der du lå i din oransje agrokasse... ja siden da har du fylt hjertet mitt med det varmeste.

13 år har vi hatt sammen og jeg er så evig takknemlig for hvert eneste sekund. Jeg er så takknemlig for at det var akkurat deg vi tok med oss hjem. At det var akkurat deg vi plukket ut. Du har gitt meg og vår familie så utrolig mye, og du har beriket mitt liv. Og selv om disse dagene er ubeskrivelig tunge, er jeg så takknemlig for å ha hatt et vesen som deg i mitt liv.

Når jeg flyttet til Oslo var du den jeg savnet mest, og du var det som gjorde at jeg MÅTTE hjem. Og hver gang jeg kom hjem så var du der. Da kom du løpende, logrende og med mye gledelig lyd.:) Jeg gruer meg til å komme hjem. Jeg har aldri kommet hjem uten at du er der, og det vil aldri bli det samme å komme hjem. Jeg tror ikke jeg vil hjem.

Jeg har lenge gruet meg, og lenge sett at denne dagen ville komme.. da jeg var hjemme i påska visste jeg ikke at det ble vårt siste møte. Men likevel hadde jeg en skremmende sterk følelse av det.. jeg er veldig glad for at jeg fikk gi deg en siste god bamseklem før jeg dro med en tanke om at det kunne bli den siste.

Det er forferdelig vondt å miste deg, men jeg vet du også hadde det vondt den siste tiden og det var på tide å la deg slippe. Jeg vet at du har hatt et godt liv sammen med oss, og det varmer meg.. også i tider som dette.

• Jeg savner deg utrolig mye min vakre venn. Og det kommer jeg aldri til å slutte å gjøre. Du vil være med meg for alltid.
• Jeg kommer til å savne din myke pels.
• Jeg kommer til å savner din enorme velkomsthilsen når jeg kom hjem.
• Jeg kommer til å savne ditt uendelig mas av ordet TUR som måtte deles i T-U-R og så oversettes til engelsk for å holde deg i ro.
• Jeg kommer til å savne din reaksjon av lyden av ei jakke, ei utebukse eller ett par sko.
• Jeg kommer til å savne å gi deg min "hadet, jeg er glad i deg" hilsen.
• Jeg kommer til å savne stanken av deg når du på en varm sommerdag har rullet deg i hestemøkk.
• Jeg kommer til å savne ditt flaue ansikt når du fiser foran kjøkkenbordet.
• Jeg kommer til å savne å ligge på gulvet med deg.
• Jeg kommer til å savne den herlige lukten av pelsen din.
• Jeg kommer til å savne lyden av dine klør mot parketten.
• Jeg kommer til å savne å ha deg i senga selv om mamma ikke tillater det (vår lille hemmelighet)
• Jeg kommer til å savne å kysse deg på nesa mellom øynene.
• Jeg kommer til å savne ditt skjønne ostefjes.
• Jeg kommer til å savne pinnekastingen med deg.
• Jeg kommer til å savne å bade med deg.
• Jeg kommer til å savne å ha ditt hode liggende på mine føtter både i båten, i stua, og under kjøkkenbordet. Jeg kommer til å savne å våkne av et loddent hode som dunker borti meg.
• Jeg kommer til å savne å søle ut tekoppen fordi du absolutt skal stappe hodet ditt under armen for å få kos. Jeg kommer til å savne å gå på tur med deg.
• Jeg kommer til å savner de tre sorte flekkene i det lyse ansiktet.
• Jeg kommer til å savne deg.

 Jeg savner deg.

Takk for alt du har gitt meg min kjære hund. Jeg håper smertene du bar på den siste tiden har sluppet tak, og at du har det bra der du er nå. Jeg elsker deg.

lyspunkt

I dag har det vært en heavy dag i forhold til rettsaken!

Men jeg hadde en utrolig god og produktiv dag på jobb noe som føltes veldig godt! Deretter kjørte jeg rett hjem, henta Milo og kjørte til Sognsvann. Det var helt fantastisk å komme seg ut i skog og luft, bort fra skjerm og nyhetskanalen.

Her satt vi på brygga og nøyt solnedgangen og kunne puste heeeelt nede i magen.... deeeet var deilig det....

Deretter kjørte vi rett ned til Marlin... mi kjære gode Marlin... VI skulle egentlig lage Pizza sammen, menhun er så himla flink husmor så jeg fikk beskjed om å se på (noe som egentlig også er helt greit:P). Så der stod jeg da midt på kjøkkengulvet og så på at Marlin lagde middag til meg. Og midt i matlagingen fikk jeg en helt nyyyydelig gave. Denne jenta er så skjønn og kreativ og jeg fikk to kjempefine armbånd som hun har laget heeeelt selv. Det er sånt Marlin gjør når hun ikke får sove. Vi avsluttet med Paradise på tv og smågodt som Ingelin kom med.:)

En veldig god dag kjenner jeg... takk!!