voldtektens skyldnere...

Voldtektene gir seg ikke... hver eneste dag er det tungt og provoserende å lese om de nye voldtektene i Oslos gater. Det er nå voldtekt som er hverdagens tema.

For 3 måneder siden ble vi utsatt for terror. Vi stod sammen, vi gjorde hverandre sterke. Hjelpeorganisasjoner så en økning i givergleden hos det Norske folk. Og kanskje var jeg naiv, men jeg trodde faktisk at dette skulle fortsette. Jeg trodde Oslo skulle endres og bli en by hvor vi stod sammen, hvor gatene var trygge og hvor vi hjalp hverandre, og støttet hverandre. Jeg trodde kjærlighet til våre medmennesker var styrket.

Jeg tok feil. Men jeg hadde rett om en ting, Oslo ble endret. Men sammen med gatenes roser visnet også tryggheten.

Hva er denne voldtektsbølgen? Som den Sørlandsjenta jeg er pleier jeg ikke banne, men hva i helvete er det som skjer??

Jeg som alle andre tenker mye på dette. Og noen ting jeg tenker på er disse: er det flere voldtekter nå eller er det flere anmeldelser? Gjør mediedekningen av voldtekter det mindre tabu? Og det mest omtalte av alle temaene.. hvem sin skyld er dette?

Flere anmeldelser
Jeg er ganske sikker på at det er flere voldtekter nå enn det var tidligere. Men jeg tror også at dette er mer synlig nå fordi det er flere anmeldelser nå enn tidligere. Jeg tror også at det i disse dager er en veldig stor økning i voldtekter av overgrep av fremmede, og at flere av disse blir anmeldt.

De fleste voldtekter skjer i et hjem, kanskje av "venner", "kjæreste" og kjente. Jeg tror også det tidligere var flere voldtekter som dette og at terskelen for å anmelde noe sånt er høyere enn det er for å anmelde et overgrep av fremmede. Tidligere har heller ikke anmeldelser av voldtekter blitt tatt særlig seriøst. Det er mye å tape på å anmelde en venn for voldtekt. Du sitter ikke bare med dine smerter fra voldtekten, men du kan også risikere at ingen tror deg, at du mister venner og blir sittende igjen som jenta som søkte oppmerksomhet ved å anmelde en venn for voldtekt.

Jeg tror at når de voldtektene som skjer av overgrep av fremmede så øker også anmeldelsene. Jeg er stolt over alle jentene som tør å ta dette videre og som klarer å anmelde voldtekten, for det krever sykt mye av dem., og det er mange følelser å takle og barrierer å overstige.

Hva gjør mediedekningen med voldtektsbølgen?
Mediedekningen setter fokus på en utrolig viktig sak, og en skremmende realitet. Det gjør at vi jenter blir mer opplyst, oppmerksomme og mer forsiktige, men det skaper også frykt.

Men hva gjør det med dem som voldtar? Vil dette gjøre voldtekt til et mindre tabu? Vil terskelen for å voldta være lavere fordi det skjer så mange voldtekter, og fordi det faktisk ikke skjer noe med de som voldtar?
Jeg håper at disse menneskene med dette vil forstå at de blir anmeldt, de vil bli straffet og de kommer seg ikke unna. Og jeg håper at dette gjør at flere vil anmelde. Jeg håper også at snakket om tiltak blir en realitet og ikke bare prat. Det skylder vi alle dem som faktisk klarer å anmelde.

De skyldige...?
Til slutt... hvem har skylden? Ingen andre enn de følelsesløse mennene som gjør dette har skylden. Og de har skylden ene og alene. Dette er egoistiske og onde vesen.

I denne debatten som pågår overalt må jeg også si at jeg er dypt skuffet over manges utsagn på dette. Det er også jenter som sier at disse jentene er korttenkte og må klare å se lenger enn sin egen nesetupp. Jeg mener dette er en bedre beskrivelse av dem selv, enn de som blir utsatt for noe sånt.
De som skriver som dette vet svært lite om livet. Dere som jenter legger skylden på jenter som blir utsatt for vårt verste mareritt. Hvordan kan dere gjøre noe sånt mot våre medsøstre? Vi skal stå sammen. I stedet håner dere dem som trenger det mest og dere støtter grunnene til at det tidligere var så få anmeldelser. Dere forsterker deres selvfornektelse, skam og skyldfølelse. Og ikke minst... tillit.

Vi må stå sammen om å få en stopp på dette. Vi må ta vare på hverandre. Vi må gjøre det trygt for hverandre, vi må være oppmerksomme når vi er ute, ikke bare på oss selv, men også på de rundt oss. Og ikke minst, vi må ta vare på dem som har blitt utsatt for overgrep.