Thank you for this Coldplay....

malla + is = sant!!!!!

I LOVE ICE-CREAM!!!!!!!!!!!!!
Iiiiiiiiis......

Sykt som jeg elsker is! Jeg kjenner ingen som er så glad i is som det jeg er.. vaniljeis, jordbæris, sjokoladeis, pistasjis, tiramisuis, karamellis, krokanis.... all is!!!

Jeg har hjemmekontor i disse siste timer av arbeidsdagen og dessverre så hadde jeg en 2 liters med tress i frysen... den var så og si full.. den er nå tom! Jeg sitter her og innstallerer, trykker next og spiser mer is. Det er farlig!!!

Det gikk dårlig med denne slankingen min gitt.... jeg må vel bare innse at jeg har tapt for iiiiiiiiiiiskrem. Nam, nam, nam!!!!

aktiv og effektiv helg!

Jeg hadde hatt ei slitsom uke og var skikkelig trøtt! Gledet meg til helg, og den ble faktisk ikke en daffehelg. Jeg har både vært kjempeaktiv og veldig effektiv.:)

Fredagen var jeg på kaffetur med Johan. På lørdag stod jeg opp kl 09, vasket seks klesvasker og dro på trening kl. 11. Så dro jeg på innebandykamp kl. 13 og på instruktørmøte kl 16.30. Deretter gikk jeg på tur kombinert med hundetrening ned til frogner og besøkte Aisha før jeg dro tilbake til Kristin før jeg tok kvelden.

I dag har jeg vært i skogen i nesten seks timer og trent rundering med treningsgjengen. Det var sååååååå gøy og hundene var kjempeflinke! Jeg er selvfølgelig kjempestolt av Milogutten.:)

Dermoid cyst - Dakars lille vovs!!

Så dette i dag og fy søren så utrolig kvalmt!! Stakkars, stakkars vesle søte hund som har gått rundt med dette her i hodet sitt.

Dette er veldig sjeldent, men ser dere noe lignende på deres hund så sjekk det ut!!! Det kan gi store smerter. :(



Lily ble operert, og operasjonen var vellykket. De fjernet all hud med cyster og brukte hud fra nakken som de dro opp og dekket til med. Og hun er nå en mye lykkeligere hund!!

en sterk blogg...

Har dere noen gang lest Emma Martinovic sin blogg. Hun er leder av AUF Vest-Agder og en av de overlevende fra Utøya.

Hun har vært i en del intervju så man har hørt en del av hennes historie, men bloggen hennes er så mye mer. Den er så sterk, så vond og så ekte. Det er helt forferdelig vondt å lese, forferdelig vondt at en 18 åring har disse opplevelsene i sitt minne.

Den gir en sterk beskrivelse av 22. juli og om følelsene og tiden etterpå..
http://utoyahelvette.blogg.no/

drittmorgen!

Endelig er jeg på bussen til jobb, en time forsinket. I dag har jeg forsovet meg, og da jeg skulle dusje hadde jeg ikke varmtvann! Grusomt! Nektet å dusje i iskaldt vann så nå har jeg med meg alt stæsjet til jobb og håper jeg får dusjet der. For en start på dagen, og for en start på uka.:( Crap!

Skjerpings!

I dag tok jeg steget igjen... jeg meldte meg inn i SATS for tredje gang.:P

Etter jeg rundet 26 år har jeg rett og slett forfalt. I fjor sommer var jeg i grunn ganske fornøyd med meg selv. Da hadde jeg gått ned en del kilo og jeg trente jevnt og trutt. Men, så etter jeg kom hjem fra Afrika så jeg at jeg hadde lagt på meg igjen og så balla det på seg, bokstavelig talt. Plutselig hadde jeg sluttet å trene(jeg trente hvertfall lite) og fortsatte å spise sjokolade og drikke cola som jeg gjorde i Afrika.:P
Og det skulle vise seg på min 26 år gamle kropp.

Da jeg kom hjem fra Roskilde hvor jeg feiret bursdagen min så jeg på meg selv og tenkte hva i all verden har skjedd de siste månedene. Nå skal det også sies at det har blitt mye fest, øl og alkohol i det siste som det ofte gjør på festivaler og i sommermånedene, så dette må nå ta slutt.

Så patetisk tenker dere kanskje... jentete og dumt?J eg er langt fra overvektig, det er jeg fullt klar over. Men dette handler om egen selvfølelse. Om forandringer på en selv, forandringer man ikke liker og som man faktisk kan gjøre noe med. Mye endres i løpet av livet pga. Alder, det meste av utseendet er det lite man kan gjøre noe med pga. arv og liknende. Og dermed må man bare lære å leve med sine komplekser. Men, når man ser at man blir slapp i fisten og vet man har blitt sløv så er faktisk det noe man kan gjøre noe med, så det skal jeg gjøre!

Motivasjon og treningstips mottas med takk!! J

Så nå dere... nå skal jeg tilbake til fjoråret. Jeg skal endre mitt kosthold og trene mer(men ikke så mye at jeg går lei:P).

Hjeeelp.. jeg er på jobb!!

Nå sitter jeg på jobb igjen! De ukene gikk visst fryktelig fort!! Var helt rart å stå opp så tidlig i dag, ta bussen til jobb og sette seg ned foran PC' en. Men, det føles faktisk ikke så ille. Det er egentlig helt greit, rett og slett litt koselig.:)

Problemet er bare det at hjernen ikke er helt med meg. Tror den har ferie enda. Det er vel en kjent sak at man kan glemme passord, men brukernavn!? Haha, det skal litt til...:P Jaja... jeg har da aldri vært helt normal.:)

sammen i kjærlighet..

Sent torsdag kveld kom jeg tilbake til Oslo.. Jeg brukte formiddagen til å gå litt rundt i byen og bare se. Jeg har jo vært i Kristiansand i nesten 3 uker. Jeg har kjent på at jeg har trengt å komme til Oslo i alt dette, men det hjalp meg egentlig ikke stort. Jeg har jobbet mye med dette i tankene mine, og Oslo er (heldigvigvis) i en god opprydningsfase. Selv om man ser skadene er det vanskelig å se hva som faktisk har skjedd her.

Fredag kveld møttes gamle Elevorganisasjonenmennesker til EO sitt stamsted for å samles i kjærlighet og sorg, og for å minnes våre kjente som vi har mistet. Det var min kjære Irene som var initiativtaker, og det var noe som for meg var veldig etterlengtet. I alt som har skjedd har jeg gått veldig tilbake til min EO-tid. I den tiden hvor jeg selv bruset av politisk engasjement. Hvor man ikke hadde kontroll på følelser både for det ene og det andre, tiden hvor man kunne gi og gjøre alt for at din kampsak skulle vinne frem. Tiden hvor man levde for organisasjonen og skolepolitikken. Tiden hvor vi brukte sommeren til sommerleir for å være sammen, diskutere og kose oss sammen med andre engasjerte og likesinnete.

Jeg har mentalt vært i den tiden de siste ukene fordi det er så mye likt mellom følelsene og opplegget i Elevorganisasjonen og ungdomspartiene. Det er for meg helt ubegripelig at en av våre sommerleirer skulle blitt revet bort slik. Dette har gitt meg et utrolig stort savn til mine gamle EO venner og ført meg tilbake til disse tider. Det var derfor utrolig godt å samles på fredag. Vi lever med de samme erfaringene og opplevelsene, kjenner mange av de samme menneskene som var på Utøya. Og dette kunne like godt vært oss, det kunne vært hvem som helst, det skremmende og grusomt. Å få treffe dem, snakke med dem, le sammen, gråte sammen og synge "Til Ungdommen" med dem igjen var veldig godt og det var noe jeg trengte. Takk til alle mine gamle EO venner, ubeskrivelig glad i dere.:)

min sommerferie 2011

....går mot slutten. I dag kjører jeg tilbake til Oslo, min nåværende hjemby. Mitt hjem. Det skal bli spesielt. Det har vært en sommer jeg aldri vil glemme. En sommer fylt med sjokk og en sorg som har preget denne sommeren enormt. Jeg har hatt lyst å skrive ned alle mine tusen tanker og følelser om denne forferdelige terroren, men har ikke hatt ord som klarer å beskrive dette riktig. Det har vært tungt og det skal bli godt å komme tilbake til Oslo, men det skal også bli vondt å se hva som har skjedd med byen vår.

Nå som ferien min avsluttes kjenner jeg at det er terroren som sitter mest av det som har skjedd i sommer. Da jeg kjørte bil i dag og sang av full hals prøvde jeg å tenke på sommeren 2011 og hva den har vært utenom terroren, og da har den vært fin. Den har vært veldig fin og det vil jeg prøve å huske.

Jeg startet ferien med Palmesus. En fantastisk start på ferien med festival med tean i tanga! Jeg har truffet mange av mine herlige Kristiansandsvenner, gått på morsomme hundeturer, grilla og selvfølgelig spist pinnebrød med hvitløkssmør i hagen. Jeg har faktisk fått med meg to torsdager på torvet, og jeg har vel rett og slett fått i meg nok alkohol denne sommeren, men gøy har det vært.:) Jeg har vært på sjøen, jeg har hatt helt utrolig nydelige dager på hytta og bada masse! Jeg har vært i dyreparken og hatt flere herlige dager på fiskebrygga. Dette skal jeg prøve å huske på når jeg ser tilbake på sommeren 2011.