fredag 29. juli 2011

hvordan få frem et smil?

i disse dager kan det være vanskelig å tenke på fine ting, kjenne følelsen av å være glad, og rett og slett smile. Jeg vet at de fleste der ute trenger noe som kan gi dem et smil, om det så bare varer noen sekund..

Sjekk ut denne linken den gav meg et smil hvertfall.

tom

jeg skulle så gjerne ha skrevet noe, men jeg er helt tom. Uten ord. Finnes ikke ord.

fredag 22. juli 2011

Sykt og enormt skremmende...

Jeg er så sjokkert og rystet..

Dette er en dag jeg har fryktet lenge... jeg har vært redd for at noe sånt skulle skje, og i dag gjorde det akkurat det. Vi har rett og slett blitt utsatt for et terrorangrep. Er dette starten på noe enda verre? Er dette starten på større angrep, eller er det starten på en krig?

Det er mye tanker som settes i gang av dette, og ikke minst mye følelser.

Jeg befinner meg heldigvis ikke i Oslo for øyeblikket, men er hjemme på ferie i Kristiansand. Jeg er egentlig veldig glad og lettet for det, både fordi jeg kunne vært midt oppe i eksplosjonen, og fordi jeg mest sannsynlig hadde vært livredd for alt rundt meg. Redd for alle bevegelser, hvor enn jeg ville gått og for alle folk som passerte meg.

Men samtidig føler jeg meg fryktelig hjelpesløs her jeg sitter. Jeg sitter hjemme alene i stua på Sørlandet og ser fryktelige bilder på TV av byen min, av mitt hjemsted, mitt nabolag, av Oslo. Mitt hjemsted ser ut som en krigssone, og er vel egentlig det. Og det er ingenting jeg får gjort. Jeg får ikke gjort noe med krigssonen, jeg får ikke hjulpet til og har heller ikke kontroll på alle mine venner og kjente.

Hele denne tragedien toppet seg jo fullstendig ved det som har skjedd på Utøya. Det er så forferdelig tragisk at det finnes ikke ord. Det er helt utrolig vondt å tenke på hva det er disse ungdommene har gått til. De skulle på sommerleir for å dyrke sitt engasjement sammen med andre overengasjerte ungdommer. Jeg har selv vært ung og politisk engasjert på sommerleir og kan derfor lett relatere meg til følelsen de har sittet med før denne tragedien startet. Jeg har flere ganger vært på sommerleir med Elevorganisasjonen, noe som da var helt fantastisk. Jeg var da i lykkerus i ei uke i strekk med herlige folk, engasjement, debatt, lek, fotball og live! Det var latter, bading og sommer. Og det er helt grusomt å tenke på at deres sommerleir lykke har blitt totalt ødelagt og omgjort til et mareritt fra helvete. De er barn og ungdommer, sånt skal ikke skje, sånt skal de ikke oppleve..

Nei.. dette er forferdelig vondt....:( Alle mine tanker går til de skadde, de drepte og de pårørende.. Dette er en forferdelig tragedie.
Jeg lurer på hva som nå vil skje... hva vil vi få vite de neste timene, dagene, ukene...? Hvem står bak? Og hva vil skje fremover...:(

tirsdag 19. juli 2011

Thank you Goeters...

Da jeg tok farvel med Goeters da jeg forlot Harnas var det uendelig trist og tårevått. Han var gammel og skrank, og jeg visste at det var veldig usannsynlig at han fremdeles ville være der om jeg noen gang kom tilbake.

Dessverre tok det enda kortere tid enn jeg forventet. I dag fikk jeg den triste nyheten om at han var gått videre til "Cheeta Heaven". Det er så utrolig trist, men likevel var hans tid inne og jeg tror han har det mye bedre der han er nå. Selv om han klarte seg fint levde han ikke lenger som en gepard burde leve, han var tross alt den eldste geparden i verden. Og den beste..

Jeg er uendelig glad for at jeg fikk gleden av å tilbringe tid med Goeters ved to besøk til Harnas. For dem som ikke har møtt han eller tatt dere tid til å oppleve gleden ved forholdet man kan skape med et dyr er det kanskje vanskelig å forstå, men dette er en tung dag, og veldig trist.

Jeg er virkelig glad for at jeg fikk møte Goeters. Verdens eldste gepard, et nydelig dyr og en fantastisk sjel. Goeters har gitt så mange mennesker så mye glede. For meg var han terapi.

På min siste reise var jeg sliten, og jeg trengte å komme meg bort.
Goeters gav meg fred. Han gav meg ro i sjelen. Han gav meg lykke. Følelsen jeg fikk av å være sammen med han, tilbringe tiden min med han og ligge inntil han var ren ro og lykke. Jeg ville ikke være noe annet sted enn akkurat der. Han var mitt Harnas.

Goeters var gammel, og var veldig slapp på dagtid når sola steika som mest. Og for det meste når vi tilbringet tid sammen lå vi side om side mens jeg sang "Tir na noir", "Den finaste eg veit" og "Når du sover" for han mens jeg kjente på den gamles tunge pust.

Takk for alt min kjære Goeters... du har gitt meg utrolig mye og gitt meg nydelig "moments" jeg aldri vil glemme. Takk for alt du har gitt oss alle av gode øyeblikk, purring, kunnskap og terapi. Du har gitt menneskeheten mye lærdom. Jeg vil fortsette å tenke på deg når ting er vanskelig.

"Du er fri når du sover..."
Run free in Cheeta heaven..

http://www.harnas.org/wp-content/uploads/2011/07/The-Passing-of-a-Legend-Goeters.pdf

American Idol 2011 Chris Medina Fiance Has Brain Damage and Sings His He...

Jeg forstår at jeg er litt treig, dette skjedde mens jeg var i Afrika og der fikk jeg ikke med meg en ting.. Men... nå sitter jeg og ser på dette og gråter som en gal. For et vakkert menneske han er. Jeg er så glad og takknemlig for at det finnes sånne som Chris Medina...

søndag 17. juli 2011

Palmesuuuuus og dus!!!

Nå sitter jeg her en regnfull mandagsmorgen og tenker tilbake på en helt fantastisk helg! Jeg startet ferien med ei helt utrolig helg med Palmesus og med Sørlandssommer. Etter denne helga er det faktisk helt greit at det regner i dag, for den helga vil jeg leve lenge på.

Jeg dro hjem torsdag kveld og fikk besøk av Ingvild på fredag som kom kjørende fra Oslo. Vi startet med et stress på badet, men vi kom oss til bystranda og fikk en fantastisk nydelig kveld. Det er noe helt unikt å kunne stå barbeint i sanda på konsert på stranda med nydelig solskinn, CB øl og gode venner. LYKKE!

Men lykken gikk fort over til irritasjon da jeg skulle ta bilde av dette lykkeøyeblikket og dro opp kameraet mitt fra veska. Da kom en dustete-mongo securitas og kjeftet på meg som om jeg var en KRIMINIMINELL!!! Hun kjeftet over at jeg hadde kamera og sa jeg måtte bli med henne. Jeg fikk ikke sagt en ting, det var som om alt jeg sa ikke hadde noe å si og det provoserte meg noe grusomt. Så dro hun oss bort, vinket på en annen vakt og sa: "Pass på henne!" Seriøst.... jeg var så forbanna! De behandla meg som en virkelig kriminell, og som om de var FBI! Til slutt kom hun tilbake og sa jeg fikk lov å bruke kameraet i dag siden de ikke hadde tatt det fra meg i sikkerhetskontrollen (hvor vi heller ikke fikk ha med paraply (parafly), parfyme eller hårspray. Verre enn flyplassen dette!) Og resten av kvelden gikk de rundt og holdt øye med meg. Idioter! Heldigvis kunne vi le noe ekstremt av det etterpå, noe jeg fremdeles gjør.:P

Kvelden var fantastisk og dagen derpå enda bedre. Vi våknet til en nydelig sommerdag og jeg fikk vist Ingvild både mitt bosted og vår vakre by. Etter en is på fiskebrygga kjøpte vi reker og hadde reker og hvitvin i hagen før vi dro tilbake til Palmesus. FANTASTISK!

Vi hadde ikke engang kommet oss ned til bystranda før det begynte å regne, men vi fikk oss gul poncho så det gjorde ingenting! :) Vi hadde det så utrolig morsomt, dansa og tulla og traff en hel haug av kjentsfolk. Kvelden endte med at Ingrid skjelte ut en stakkars fyr og at jeg lo så jeg grein av det, ondt? Ja.. men gøy var det.:P

For en kveld!! Det er faktisk en av de gøyeste kveldene jeg har hatt på lenge!!
Takk til dere alle!! :D


fredag 15. juli 2011

nytt medlem i flokken!! Juhu!!

Nok en gang kan jeg blogge om et nytt medlem i flokken!!

Denne gangen er det min gode venn Ronnie som har fått valp! :D Ronnie, så god og dyrevennlig som han er har "adoptert" ei søt "lita" blandingstispe fra dyrebeskyttelsen i Mandal. Det blir spennende å se hvordan hun blir når hun vokser til for ingen vet vel egentlig hva hun er blanding av. Men... det er ganske så tydelig at det er både Rottweiler og Schäfer i henne.

Og i dag på min første feriedag er jeg valpevakt, og meg og Tila vi storkoser oss! Vi leker, koser og hviler.:) Hun er veldig spennende å observere for sånne instruktørspirer som meg.:)

torsdag 14. juli 2011

Hvorfor, hvorfor, hvorfor!!???

Jeg blir så trist. Jeg får så vondt. Og det er så ubegripelig.

Hva er det som får et menneske til å gjøre sånn som dette.

Gang på gang leser vi om katter som er satt ut for å dø... den ene metoden verre enn den andre. I dag leste jeg denne artikkelen:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10088433

Jeg kan virkelig ikke fatte hvordan noen klarer å leve med det, eller ha samvittighet til å sette deres dyr ut i døden.. sette dem ut til å sulte i hjel, fryse i hjel, eller dø av varmen. Noen setter dem i søpla, på trafikerte veier, andre i skogen. Noen binder dem levende fast i stein og kaster dem i vannet... hva i helvete er det som skjer!!?? Det er så sykt og så kvalmt...:( Jeg kan helt klart si til alle dere som gjør sånn som dette at jeg hater dere.

Ferier og spesielt sommerferier er tiden hvor de fleste hjelpesentere hos dyrebeskyttelsen rett og slett blir overfylt. Det er utrolig trist og vondt. Stakkars vesle små skapninger.. Heldigvis finnes det hjelpesentre og frivillige som jobber for disse stakkarene. Men det skulle ikke vært nødvendig for hjelpesentere i det hele tatt. Hjelpesentrene burde vært tomme og de frivillige burde ikke hatt arbeid der å gjøre.. men slik er det dessverre ikke, og vi ser det gang på gang.:(

Takk til alle dere andre som jeg vet elsker dyrene deres og gir dem et godt liv, og til dere som tar vare på dem som ikke er like heldige...:(

onsdag 13. juli 2011

til jentene mine...

Noen ganger får man en sånn liten støkk, noen aha øyeblikk eller stunder hvor man faktisk klarer å sette seg ned å tenke på dem man har. Det har jeg fått og det har jeg gjort, og det gjelder mine nydelige venninner.

Jeg har alltid vært litt guttejente og hatt flere guttevenner enn jentevenner opp gjennom tidene. Jeg liker ikke drama og er konfliktsky så jeg prøver å holde meg unna, og dermed blir det så mye enklere med gutter. Men venninnene jeg har er så fantastiske og rett og slett livsviktige.

Jeg snakket med Ingrid en dag om "tenk om du ble borte" og det var rett og slett forferdelig. Mine kjære, kjære venninner.. dere vet hvem dere er. Jeg kunne ikke levd en dag uten dere. Det kan gå dager, måneder og år uten at jeg trenger å treffe dere, men dere er her og dere er en del av livet mitt. Om dere var borte hadde jeg ikke klart å leve.

Dere er der alltid, tåler meg gjennom sutring, depping og mongotider. Og dere er der og ler med meg når jeg er glad og er oppe. Dere er der rett og slett både i gode og onde dager, og vi har ikke trengt en prest for å gi hverandre det.

Takk mine kjære skjønninger, jeg er ubeskrivelig glad i dere!
Når jeg nå skal hjem på ferie er det litt trist å forlate Oslojentene mine, men er så godt å skulle hjem til Kristiansandjentene mine. Heldig er jeg!!!

tirsdag 12. juli 2011

Endelig på plass!!

Som dere kanskje vet så har jeg flyttet. Jeg betalte aaaaaltfor mye for å leie et krypinn så jeg kjøpte et istedet.:) Så nå har meg og Milo flyttet tilbake til Sagene.

Milo synes det var ufattelig kjedelig å se på meg pakke. For det første fikk han ingen oppmerksomhet og for det andre forsvant alle tingene våre og hans i kasser en etter en. Og se det fjeset på han da.:P

Og jeg er jo enig med han, det ble litt trist etterhvert når hele stua bare var kasser. Og det var litt rart at når jeg puttet alle tingene mine i kasser og plasserer de på stuegulvet så tok de jo halve stua... hvordan har jeg fått plass til alle disse tingene når de ikke var i kasser??

Uansett... vi har i allefall fått med oss alle kassene og alle møblene og er endelig på plass i vårt nye hjem, og jeg elsker det. Det er knøttlite, men det er meg.:)

sommer- og geekbeer!

I går hadde vi en liten gathering med herlige folk i bransjen.:) Det ble utrolig koselig og kommer garantert til å gjenta seg. Hvitvin i sola på Aker Brygge for meg, og øl på de som er midre pene på det var rett og slett fantastisk.:)

Men... like fantastisk var det ikke å våkne opp i dag. Dagen derpå på en tirsdag når man skal på jobb er ikke det smarteste vi kunne gjort... det får bli en torsdag neste gang.:)

life...

Hver morgen våkner en gaselle. Den vet at den må løpe raskere enn den raskeste løven, ellers blir den drept. Hver morgen våkner en løve. Den vet at den må løpe raskere enn den langsomste gasellen, ellers vil den sulte i hjel. Det spiller ingen rolle om du er en løve eller gaselle. Når du våkner, er det bare å løpe.

~etologi.no

tirsdag 5. juli 2011

Min første Roskildefestival vel overstått :)

Da var jeg hjemme igjen fra min første Roskildefestival.

Jeg var jo egentlig veldig skeptisk til hele Roskilde. For det første tenkte jeg.. er jeg ikke litt for gammel til festival? Og spesielt når alle i mitt reisefølge var mellom 19 og 22.:) Og er ikke Roskilde bare dop og elendighet?

Etter jeg første natta frøs så jeg trodde jeg skulle dø mens jeg lå og hørte på en dundrende høytaler rett ved siden av øret mitt, jentestønning fra et annet telt og en fyr som spøy så tenkte jeg bare en ting: Hva i helsike er det jeg har gjort!? Hva er det jeg har begitt meg ut på!? Dette er du aaaaaltfor gammal til!

Og etter dette endte jeg også opp med feber på dag 3 og sitter fremdeles snørrete og fæl med en grusom hals. Så jeg kjempet meg gjennom dagene og konsertene ganske klein i formen. Men likevel må jeg si... for ei uke.. for noen dager... og for en fantastisk opplevelse! Jeg har hatt det så ubeskrivelig gøy og ville aldri vært foruten.

Det har vært utrolig morsomt å henge sammen med mine kjære Harnasvenner. Vi ble kjent i Afrika, i et helt annet miljø med fokus på akkurat det samme. Hjemme ser vi at vi er helt ulike personligheter, men det er jo akkurat det som gjør det så utrolig gøy.

Til tross for fulle og stinkende toaletter, lite søvn og litt kald vind har det vært en fantastisk festival. Konsertene var så utrolig bra og jeg har omtrent danset fra jeg kom til jeg dro, og tro det eller ei, men jeg danser faktisk enda.

Takk til den herlige gjengen: Vilde, Nadia, Jennifer, Aleks, Iggy, Elise og Sebastian. Tack til svenskegjengen og til min nye bror.:) Takk til irriterende naboer som ikke kommer til å bli savnet, men som lagde morsomme minner. Takk til både snille og idiotiske Australiere som fikk meg både til å klikke og til å le.:) Thank you Roskilde!!