mandag 13. juni 2011

....

I dag leste jeg denne artikkelen på VG, og ble egentlig litt provosert eller irritert eller ja...
Jeg er utrolig glad i dyrene mine og de betyr omtrent alt for meg.

Denne artikkelen handler om noen som mistet en hest med føll i det forferdelige været. Da jeg så bildet og tittelen på denne artikkelen fikk skikkelig vondt og tenkte stakkars, stakkars eier... for et forferdelig mareritt.

Og hva sier eieren? Jo, hun sier at det er kjedelig og:
Jeg forsøker å få tak i en gravemaskin. Det er ikke sikkert vi får levert dem til slakting før tirsdag, så da vil vi heller begrave dem, sier hun.

Jeg er helt sjokkert! Hvordan kan man si noe sånt eller komme med en sånn reaksjon etter noe sånt. Jeg håper det er VG som har vinklet det litt feil, men hvis ikke så er det hvertfall godt for dem om de ikke har noen sorg over hva som er skjedd så er det bedre å takle det..

http://www.vg.no/nyheter/vaer/artikkel.php?artid=10095241

lørdag 11. juni 2011

Sommeren 2012: Prosjekt "Redd Havskilpadder" i Malaysia

Da er ferien for 2012 bestemt. Meg og Ronnie drar denne gangen til Malaysia. Fra å jobbe med løver i Namibia skal vi nå jobbe med havskilpadder i Malaysia.

Havskilpadder!??? Sier du nok med et hånlig uttrykk og oppgitt stemme. En havskilpadde er også et dyr, en del av vår natur og vår verden. De første havskilpaddene levde på jorda før dinosaurene... skal vi være hånlig og ikke bry oss om at de er i ferd med å miste sin eksistens? Skal vi se på at de blir utryddet fordi de ikke har pels og kan koses med? Skal vi la disse skapningene lide for skadene vi har gjort mot dem og miljøet de lever i?

Hvert år på bestemte tidspunkt legger hunnene opptil 100 egg. Men det er bare i snitt en av disse som klarer å overleve, og det er ganske ekstremt. Nå er det snart slik at det dør flere skilpadder i løpet av et år enn det blir født nye.

Både dyr og mennesker tar egg før ungene klekkes ut. Både for å være drittsekker og for å spise dem. Skilpaddene er et freda dyr, men det er dessverre ikke alle som bryr seg om det. De som får sjansen til å klekkes ut har en farefull ferd ned til vannet hvor mange blir tatt av både rovdyr og rovfisk som samler seg på havskilpaddenes strender for å ta de små havskilpaddene.

Også voksne havskilpadder lever et farefullt liv. De setter seg fast i garn og drukner, blir ikke oppdaget når de dukker opp i vannkanten slik at de blir tatt av båter og motorer. De trues av folk som dreper dem for mat og for skallet. Strendene hvor de lever og legger sine egg forsvinner både til turisme, fisking og store bygninger og hoteller.

Noe som gjør havskilpaddene så fantastiske er at når de skal legge sine egg svømmer de hele veien til stedet hvor dem selv ble født uansett hvor langt unna det er. Så hva skjer når de har svømt i dagesvis for å komme til en nedbygd strand?

Det er trist. Og det er så trist at de må lide av hva vi har gjort denne verden til.

Jeg gleder meg noe vilt til å få ta del i dette arbeidet. Til å hjelpe skilpaddene med et renere og tryggere miljø. Med å få større og trygge strender hvor de kan legge sine egg i fred og ro. Hjelpe de små skilpaddene til havet og ikke minst lære lokalbefolkningen om viktigheten av dette + alt det vi skal få mulighet til å ta del i og lære.

fredag 10. juni 2011

Besta's 80-årslag

Nå er det nesten en uke siden vi var hjemme og feiret at Besta har fylt 80 år. Tenk det... 80 år. Tenk å ha levd i 80 år. Tenk alle minnene, opplevelsene og kunnskapen som bor i en 80 åring. Det er jo helt enormt. Dessverre tror jeg ikke vi er flinke nok til å ta lærdom av dem og alt de sitter inne med.

Det er ikke bare kunnskap, men også opplevelser og minner. Tenk så mange mennesker man har truffet på sin vei, og på hvor mange mennesker som har satt sine spor hos deg og hvor mange du selv har påvirket.

Tenk så mange hemmeligheter man må bære på, for det må være en del. Det er jo gjerne slik at går man inn i et forhold f.eks så lukker man ganske mange dører til fortiden. Det er kun en selv som har nøkkelen, og når man er ene og alene kan man åpne opp og kose seg med alt som disse rommene rommer. Jeg har en del sånne selv som 25 åring så jeg regner med det er en del som 80 åring også. Det finnes mye i min fortid som nok aldri vil belyses hos verken en ektemann, mine barn eller barnebarn. Dette kan være både fordi det er noe man vil skjule av flauhet, hemmeligheter eller rett og slett for å beskytte dem rundt seg. Så det er nok mye vi ikke vet, men det er jo akkurat det som gjør mennesker så spennende.

Jeg er så utrolig stolt, glad og takknemlig for å ha ei bestemor som Besta. For ei fantastisk dame. For meg er hun verdens beste Besta.. jeg kunne aldri hatt ei bedre Besta og venninne som det Besta er. Så sterk, så ærlig, så jordnær og så trygg. Jeg har et utrolig godt forbilde som bestemor og skal være stolt klarer jeg å bli halvparten så god som henne.

Da vi feiret Besta sin 75 årsdag holdt jeg tale, og da jeg snakket om akkurat dette begynte jeg å gråte. Familien vår er ikke så god med sånt så i år valgte jeg å fremføre et dikt i stedet. Et eget amatørmessig dikt som skulle være amatøraktig med humor. Jeg skrev det i bilen på vei fra Oslo til Kristiansand så meg, Kristin og Sigurd hadde det veldig moro hver gang jeg kom med en ny dårlig strofe. Sanna og Milo skjønte ikke så mye så de lo ikke like mye.:)
Her er litt av det.:)

Til Besta på 80-årsdagen:

1.
I dag vil vi feire at du 80 har blitt,
og på disse årene er du nesten ikke slitt.
Etter alle disse år er det ikke rart at du har litt grått hår.

3.
Som bestemor for oss du alt har gitt,
det har gitt oss minner som aldri vil gi slipp.
Du har løpt, og du har krøpt.
Du har spilt spill, og har vært vill,
bidratt med lek og med fantestrek.

4.
I vinter gav du oss alle en støkk,
å ligge i snøen gav deg en trøkk.
Du pådro deg alt du kunne få,
og måtte denne jula varsomt trå.

6.
Takk for at du er du kjære Besta vår,
og gratulerer så mye med dine 80 år!


torsdag 9. juni 2011

NOAHs reklamefilm mot pels

Her er NOAHs nye reklamefilm mot pels, rettet mot dem som støtter pels og bruker argumentet som at dette er noe vi har hatt siden steinalderen!

Det finnes fortsatt huleboere blant oss!

onsdag 8. juni 2011

å være alene...

For et rot.
Aldri har jeg bodd alene. Siden jeg flyttet hjemmenfra har jeg bodd 5 år med venner og ex. Og i 5 år gått rundt og irritert meg over andres rot og prøvd å passe på mitt eget.

Nå har jeg bodd alene i 7 måneder og har aldri vært mer rotete! Det er ingen som skal sove i min seng så den trengs ikke å rees opp, det er ingen som skal være på soverommet mitt, sitte i stolene her, bruke garderobeskapet eller trenge å se hvordan gulvet ser ut så klærne mine kan være akkurat der det passer seg. Det er ingen som skal komme hjem til mitt frokostrot så det kan bare stå. Det er ingen som skal komme hjem til mitt resultat av en stressende middag. Og når jeg til slutt kommer hjem så ser jeg det ikke, for det er mitt eget rot.
Det er rotete, men det er DEILIG!!!

Det er rett og slett fantastisk å bo alene.:) Jeg kan rote så mye jeg vil, kun leve i mitt eget rot, har ingen andre ting eller gjenstander å irritere meg over. Jeg kan være for meg selv når jeg vil og se på hva jeg vil på TV. Jeg kan løpe rundt i trusa eller naken om jeg vil(noe jeg ikke pleier å gjøre) og synge så høyt jeg vil og ja... jeg er min egen herre.

Men samtidig så er det ingen her å komme hjem til etter en hard arbeidsdag, det er ingen sannsynlighet for å komme hjem til ferdig middag. Det er ingen her å se film med eller å prate vas med, og heller ingen armkrok i sofaen(Armlenet på sofaen begynner å bli litt slitt). Om jeg er trist og deppa har jeg heller ingen til å få meg opp igjen, og det er lett å bli en trist og ensom sutreguri. Med samboere kan man ikke det. Og det begynner kanskje å gå litt langt når jeg tar meg selv i å kile meg selv på ryggen før jeg sovner. Haha!

Nei... jeg vet ikke jeg.. er det DEILIG å være alene?
Vel, det er vel en del av livet, og for min del en veldig nødvendig del av livet. Jeg nyter det, men håper vel at det bare er et mellomstopp. Vil helst ikke måtte kile meg selv på ryggen for alltid, det hadde vært for kjipt.:)

tirsdag 7. juni 2011

nyeste tilskudd til mine favorittsmykker..

Som dere vet elsker jeg alt av klær og smykker med dyr. Jeg bare elsker det! Kommer jeg inn et sted hvor de selger smykker er det dyr jeg ser etter. Og på en og samme dag fant jeg dette til min samling. Glad og fornøyd! :D
















tiggefjes

Verdens søteste tiggefjes! Det er ikke lett å være streng når dette fjeset kommer opp....