paa plass i Namibia!

Naa er jeg trygt paa Chameleon i Windhoek.:)

Jeg startet reisen med en utrolig god og lettende hjelp fra Aisha som hjalp meg aa sjekke inn og forsikre meg om at bagasjen min kom helt til siste stopp. Noe den ogsaa gjorde, takk Aisha snupp.

Etter aa ha plapra, drukket kaffe og koset meg med Aisha var det min tur til aa gaa ombord. Det hadde fremdeles ikke gaatt opp for meg hva jeg egentlig skulle, jeg visste bare at jeg skulle reise. Men naar jeg gikk ut av flyet i Namibia i dag saa gikk det opp for meg hva jeg holder paa med, og naa er jeg skikkelig fnisen. Er helt rart aa vaere tilbake.
Det er mye gronnere enn sist og klamt, men herlig.

Flyturene gikk greit og jeg hadde akkurat nok med tid mellom hver avgang. Paa flyet fra Frankfurt til Johannesburg tror jeg de rundt meg lo av meg fordi jeg var saa fascinert av skjermen jeg kunne trykke paa. Var jo en dross med filmer og musikk saa jeg storkoste meg. Jeg var sykt trott men jeg klarer jo virkelig ikke sove paa fly uansett hvor trott jeg er. Jeg kan ikke sove rett opp ned i en stol saa naa er jeg egentlig helt i koma.

Da jeg kom til Namibia gikk alt bra og jeg var velkommen til landet. Den vesle italienske jenta ved siden av meg i skranken derimot graater vel kanskje enda. Hun skulle tydeligvis til Harnas i dag, men visste ikke en ting. Hun visste ikke hvor det laa saa det maatte jeg fortelle henne, hun visst eikke engang at det het Harnas og hadde ikke visum. Naar hun forst kom gjennom visumstyret viste det seg at det reisebyraaet hun har booket gjennom ikke har betalt Harnas noe som helst. Verken henting paa flyplassen eller opphold. Jeg derimot ble hentet av Derek fra Blue Crane Safaris som planlagt og kjort trygt dit jeg skulle. Kjempekoselig fyr saa haaper det er han som skal ha safarien ogsaa i morgen.

I dag blir det aa slappe av i varmen og kose meg i baren og i bassenget. Men det skal sies... det er en ting som mangler, og det merkes veldig. Ronnie... jeg savner deg noe enormt...:( Jeg har singelrom!! Ingen dobbelseng med deg og dine klager over mine klager og parfymelukt.:P Og du...trodde aldri jeg skulle si dette.. men.. jeg savner dine spydigheter. Og noen aa snakke dritt med. Det er riktignok ingen troll her da..:P Men... naar du ikke er her saa blir jeg sjekka opp! HA! Saa det saa..:P

I morgen drar jeg paa safari kl 08 og blir ute i orkenen i 3 dager. :)

Tur/Retur Kristiansand

Det siste døgnet har jeg reist tur-retur med toget til Kristiansand for å levere vesle Milogutt, eller lille sprett som mamma og pappa kaller han.:) Jeg er egentlig ganske fornøyd med det kallenavnet. Det er søtt og det er akkurat hva han er.:)

Vi tok 11 toget i går og da vi satte oss til i vogna tillatt for dyr på Oslo S hadde vi hele vogna for oss selv og jeg var temmelig lettet. På Lysaker stasjon kommer det på ei eldre dame med så lite som fire hunder!! Jeg begynte faktisk å se etter skjulte kameraer når hun så sa hun hadde plass ved siden av meg. :P Siden det var så lite folk på toget fikk vi ordnet oss greit og vi prata og prata hele veien om hund, terriere, oppdrett og trimming av pels, og ikke minst Afrika. Hun hadde en gammel hørselshemmet hissigpropp av en hannhund med tidenes beste navn.. Gudmund!!!! Er det ikke heeelt fantastisk??? GUDMUND!!! En cairn terrier som heter Gudmund... haha! Gudmund reiste sammen med sine tre tisper som han passet godt på. Når Gudmund fikk roet seg ble de alle tre sjarmert av Milo, men mest av dem Fiffi som til og med la seg inn i buret hans.:)

I dag måtte jeg ta farvel med både Lukas og Milogutt, og det var ganske så trist...:/ Heldigvis vet jeg at han kommer til å storkose seg hjemme mens jeg er borte.:) Så klokken 09.10 var jeg på toget tilbake til Oslo for å pakke meg sammen til Afrika.:)

Regn, regn, SOL?

Dagens værvarsel fikk meg til å smile igjen!! :D

Regn, regn, regn....?

Nå er det ikke snakk om uker til jeg skal reise, men dager!
Det har omtrent regnet der nede hver dag siden nyttår så jeg må innrømme at jeg er en smule nervøs. Det er jo bare kos og gøy med litt regn, men bare LITT. Hver dag når jeg har sjekket langtidsvarselet er det bare skyer og regn, men i dag begynte det å snu. Siden dette ser lysere ut så velger jeg å stole på at Harnas ser lysere og mer solfylte dager fremover.:)

Innebandyhelter!!!

Jeg har fått meg en ny interesse! Nye helter! Og jeg har blitt presentert for Innebandy!

Forrige helg var vi på Sveiva kamp for å se Andreas vår kollega in action! Jeg hadde ikke så store forventninger egentlig så ble ganske så overrasket både over sporten, spillet og meg selv. Det var rett og slett så spennende at jeg fikk skikkelig supportertendenser. Skriking, hopping, hyling, og skjelving i hendene.. dette er skumle tendenser. Når man først har fått disse er det ikke lett å bli kurert. Det er som dop... vanskelig å komme ut av så derfor fortsetter jeg heller.(dette betyr ikke at jeg driver med dop.:P)

Så er det vel også slik da at det laget man følger først er "laget ditt".. Men her har jeg et problem... Jeg har i grunn to lag føler jeg.. siden jeg har to innebandyhelter som spiller på hvert sitt lag. Egentlig bør de store heltene mine Andreas Femtegjeld Sletten og Johan Walther Nordahl (jeg burde få helter med kortere navn) begynne å spille på samme lag!

Men de spiller jo da ikke på samme lag, så jeg har konkludert med at jeg får heie på de begge to alle kampene de ikke spiller mot hverandre, og når de spiller mot hverandre får jeg heller heie på det laget med den helten som har vært snillest den siste tiden, eller den av dem som viser mest legg.:P

Men vet dere hva.. i helga var det storkamp. Fjerdingby - Sveiva gikk av stabelen på lørdag, men jeg gikk glipp av det. Jeg var på instruktørkurs, og flink og pliktoppfyllende som jeg er så prioriterte jeg kurset.

Men selv om jeg er veldig bitter for at jeg ikke fikk sett denne kampen med begge heltene mine på banen var det kanskje like greit, så slapp jeg å ta noens side.:P Etter å ha hørt resultatet ble jeg trist på Slettens vegne, men veeeeldig glad og kjempestolt på Nordahls vegne. Han var jo så flink!!!! Dette skulle jeg visst ha sett... ryktene sier han var rå, og det samme gjør kampreferatet.:)

"...Nå er det Johan sin tur til å få to nettkjenninger, den første kommer på pass fra Geir, det andre etter pass fra Jørgen som presser høyt og stjeler ballen fra motstanderne. Da ser Sveiva seg nødt til å ta Time-out og bytter keeper. Dette hjelper imidlertid lite, målkåte æljer fortsetter å pøse på med sjanser. Ray vil også bli tomålsscorer og smeller inn en ball etter pass fra Geir. Glen pådrar seg en to-minutter for gjentatte forseelser, men undertalsspillet sitter, og to-minutteren ebber ut uten scoring til noen av lagene. Minuttet senere er ikke Johan snauere enn at han avslutter en kontring med å sette ballen i mål, hans tredje scoring i perioden."

Flink er du Johan!!!! Stooooolt!!! :D Andreas... bedre lykke neste gang.:P

En uke til avreise!!

I dag er det 1 uke til avreise!! Det er helt sprøtt! Jeg er liksom ikke klar enda... på morgenen i dag hadde jeg fullstendig panikk.. en uke går fort!! Men i kveld har jeg lettet panikken litt ved å begynne å se litt på hva jeg skal ha med meg. Jeg skulle bare få oversikt, og nå har jeg nesten alt klart så det føles godt.:)

Om en uke på dette tidspunktet sitter jeg på flyet et sted og kjeder meg... ensom og forventningsfull.:)

Jeg har også prøvd å forberede meg ved å gå gjennom bildene fra forrige gang, og det hjelper!!! :) Gleder meg!!!

når kjedelige ting blir verdifullt!

Det er jo veldig rart.. jeg har hatet den evig lange reiseveien til jobb, men nå som Det nærmer seg slutten sitter jeg her på banen og nyter det. Haha! Jeg er ei sær, følsom sutreguri!

Ting å være takknemlig for..

Jeg overhørte en samtale for en tid tilbake... jada, jeg er god på det. Men det må nesten folk regne med når de snakker høyt om ting som fenger meg...

Uansett.. jeg skjønte at denne ene personen hadde hatt en tøff tid tidligere og hadde blitt enig med seg selv om at det kun var hun selv som kunne endre på dette. Dette er jeg jo enig i, men jeg synes det er lettere sagt enn gjort.

Men... hun mente hun hadde fått det mye bedre etter at hun hver kveld fant tre ting hun var takknemlig for. Så det skal jeg gjøre. Jeg er i en god periode nå og det har jeg planer om å fortsette med. Så nå skal jeg begynne å ta frem tre ting hver kveld. Dette skal være ting jeg er takknemlig for, noe jeg setter pris på eller rett og slett bare noe som får meg til å smile. Og... jeg skal ha lov til å være takknemlig for de samme tingene flere ganger.:)

Så... her er dagens i tilfeldig rekkefølge:

1. Jeg har i dag kommet meg gjennom som observatør på valpekurs og bronsemerkekurs uten å bli totalt utmattet. Jeg sitter tilbake med en stolt og god følelse. Og ikke minst... ALLE deltakerne bestod bronsemerketesten!

2. Jeg har en så vanvittig søt hund som får meg til å smiiiiiiiiiile!!!

3. Jeg er så veldig glad i kollegaene mine og storkoser meg sammen med dem, og på jobb.

min siste uke i Imbera

Denne uka er min siste uke i Imbera. Jeg sa opp før jul og skal starte i Avanade 1.mars.

Det å si opp er faktisk ganske forferdelig, spesielt i et så lite firma. Jeg har blitt så utrolig glad i mine kollegaer og det blir virkelig hardt å ikke ha dem i min jobbhverdag lenger. Jeg kan ikke bare tenke på folkene og det sosiale, så det var et valg jeg tok basert på ønskene og tankene om min jobbfremtid, og da ble det sånn.

Jeg har nok helt sikkert gjort det riktige, og gleder meg til å begynne hos Avanade, men denne uka er hard og rar. Vi hadde avslutning for meg på lørdag, og jeg hadde det så sinnsykt gøy! Det er lenge siden jeg har hatt det SÅ gøy ute. I tillegg har de to siste ukene vært veldig rare ettersom jeg vet det nærmer seg slutten. Akkurat nå storkoser jeg meg på jobb og nyter hvert sekund med de skjønne kollegaene mine. Fredag er min siste dag, og det kommer til å bli så sinnsykt trist. Jeg har tre dager igjen... det høres rart og feil ut. Og det er så trist at jeg egentlig bare vil bli... Tror vi skal flytte Imbera til Fornebu! :D

Tilbake til Harnas

Jeg skulle vente med å blogge om dette til alt var klart, signert og betalt. For slik jeg kjenner meg selv planlegger jeg masse greier, skriker det ut og så blir det ikke noe av. Men like før jul klarte jeg endelig å bestemme meg, jeg har signert det som skal signeres, betalt det som skal betales. I forrige uke tok jeg vaksiner, og jeg er nå klar for å dra tilbake til Afrika, til Namibia, til Harnas. Og ikke nok med det, det er under to uker til jeg drar, og jeg drar alene.

Forrige gang jeg var her var sammen med Ronnie som jeg så gjerne skulle ha hatt med meg også denne gangen. Det gjør rett og slett vondt å dra uten han. Men dette tidspunktet var for bra for meg til å gi slipp på. Og alle som virkelig kjenner meg vet at dette er noe jeg trenger sårt. Etter et hardt år hvor endelig ting har begynt å lande og å roe seg trenger jeg et avbrekk hvor jeg kan koble av alt av bekymringer og tanker om det som har vært. Jeg trenger å leve, jeg trenger å bruke all min tid på opplevelser og verdifulle øyeblikk med min store lidenskap, dyr, dyr og enda flere dyr.

Jeg skal i en måned få observere og studere Afrikas villdyr og deres adferd, jobbe med tillit og connections... og få enda mer å sette pris på, og ikke minst gråte over når jeg kommer hjem.

Jeg skal tilbake til Afrika dere...:) Så om ikke lenge kan dere nok en gang følge meg på nye eventyr, og jeg lover å blogge oftere da enn jeg har gjort den siste tiden.

(Til dere som har tenkt å stjele hunden min, overta vennene mine, gjøre innbrudd i leiligheten osv. Bare glem det, alt er fikset og i trygge hender.:P)

Hundevilla!!

Milo har ikke noe hundehus, men det har Lucas. Og jeg har alltid synes at hundehuset som pappa har laget som vi har hjemme i hagen er såååå fint.
Men Pappa... for første gang har noen overgått deg litt... men bare litt.:P Her har du en utfordring til neste hundehus.:D

Brann på jobb!

Det var ganske mye oppstyr som møtte meg og Milo når vi ankom jobb i dag.
Området var avsperret og det myldret av både politi-, ambulanse- og brannbiler.

Det hadde vært brann i etasjen over kontoret vårt og vi kom ikke inn i bygningen. Etter å ha ventet ute i litt over en time fikk vi komme inn i gangen. Deretter fikk alle lov å gå til kontorene sine utenom oss i Y blokka.. helt typisk!

Meg og Milo brukte tiden til å gå tur rundt i området. Til slutt fikk vi komme inn i kantina slik at vi fikk varmet oss, men den delen av bygningen hvor kontoret vårt ligger var så røykfullt og stinkende at vi ikke kunne være der så vi dro hjem igjen, og er nå klar for hjemmekontor!

En dramatisk start på dagen!


Se artikkel fra VG her.

Yeey for Bodum termokopp!

I dag begynte jeg å bruke min fantastiske Bodum Termokopp som jeg fikk av Kristin til jul! Siden jeg bruker tusener av kroner på "ta med" kaffe på morgenkvisten for å ha noe å drikke på den lange reiseveien er termokoppen en perfekt reise- og morgenvenn.:)

Termokoppen har to lokk, et vanlig drikkelokk og et presskannelokk med press. Så til frokosten i dag fylte jeg opp med kaffe og etter morgenturen med Milo kunne jeg bare fylle opp med vann, løpe av gårde til banen, og da jeg hadde satt meg kunne jeg presse kaffen. Perfekt!! :)
Takk Kristin!!

Nyttårsbabes!

Nyttårsfeiringen var i år som i fjor hos moroparet Ingrid og Kjetil. God mat, god stemning og gode folk.:) ..og ikke minst gode kaffedrinker.:P Jeg storkoste meg....:)

Som i fjor tok vi også bilde av den flotte buketten chicks vi er.:)
Har dere sett noe så vakkert!? :P

Året 2010

Nytt år, nye muligheter... man sier liksom alltid det når det nærmer seg nyttår. Vi tenker på året som har gått og planlegger gjerne det nye. Vi lager nyttårsforsett som vi følger til midten av februar... så... jeg gjør det nå.

Dette har for min del vært et ganske tungt år med mye motgang. Det jeg blogget om i fjor til årsskifte var så mye positivt og jeg gledet meg til hva 2010 skulle gi meg. Det gav meg ikke så mye.... og mens jeg gledet meg over å ha både blitt samboer og kjøpt leilighet kan jeg i år se tilbake på et brudd og på en bitter strid om salg av leiligheten. Det er faktorer som har preget mitt 2010. Jeg skrøt også i fjor over at jeg hadde startet å jobbe som frivillig i dyrebeskyttelsen, og at jeg hadde begynt å spille fotball igjen og at vi rykket opp i 2.divisjon. I 2010 sluttet jeg både som frivillig i dyrebeskyttelsen og i fotballen. Dette i et forsøk på å skape litt mer ro i et surrete hode og en sliten kropp. Hva mer har jeg gjort da... jo.. jeg har solgt mine elskede Chinchillaer... eh...:( Off for et 2010..

Men det bør da være noe koselig og... Jeg husker ikke stort.:P Men.. jeg har drevet mye hundetrening som har kommet både meg og Milo til nytte. Vi har tatt grunnkurs, hverdagslydighet og bronsemerket. Og jeg har kommet halvveis i kurset mot å bli hundeinstruktør. Jeg hadde en fantastisk jentetur til Korsika, Sardinia og Roma...

Off.. jeg kommer ikke på så mye. Kommer dere på noe? :P

I fjor avsluttet jeg slik: "Ja, dette var litt av et år! Det skal nok litt til for å overgå det!". I år kan jeg med visshet si at jeg vil få et bedre år i 2011 for det skal lite til for å overgå 2010.:P Jeg vet allerede nå om ting som gjør året spennende.. jeg skal tilbake til Afrika, jeg skal fullføre instruktørkurset, meg og Milo skal begynne med agility, jeg skal starte i ny jobb og det skjer store ting som vil prege meg. Det gleder jeg meg til... så velkommen 2011!!

"Bort fra alt" ferie

Juleferien min ble en ferie fra alt. Ferie fra jobb, ferie fra Oslo, ferie fra instruktørkurs, ferie fra hundetrening og ferie fra blogging. Og det var en god ferie som virkelig trengtes, og den gjorde godt.

Jeg har virkelig storkost meg. Jeg har vært hjemme på Sørlandet i nesten to uker, og det var helt fantastisk. Jeg har slappet av, kost meg med familien og med Lucas, og jeg har truffet gode gamle venner. Det er disse tingene som gjør "hjemme" for meg og det er alltid like godt å komme hjem.

Det var ting som gjorde at julen i år ble litt annerledes enn vanlig... og jeg var spent og kanskje litt redd for hvordan det ville bli. Men også i år klart julefreden og fylle meg opp... dessverre ble jeg ikke bare fylt opp med julefred, men også med julemat og julegodt... og mens julefreden forlater meg ganske snart regner jeg med at julematen og julegodtet vil bli en stund.

Takk til alle dere der hjemme som hjalp meg å slappe av, kose meg og faktisk nyte livet og gode øyeblikk.