torsdag 8. september 2011

"Vil du sitte?"

Hvor går egentlig grensa på når og hvem du reiser deg for på bussen?

Selv reiser jeg meg for barn, gravide, handicappa, skada, tydelig syke, tydelige turister som aldri har vært på en full buss og eldre mennesker.

Men jeg tror jeg vil omtale disse eldre som gamle, jeg reiser meg for gamle mennesker. Men av og til kommer man i situasjoner der man sitter og vurderer. Burde jeg reise meg nå? Så kan man tenke at om man vurderer det så burde man gjøre det, men.. Hva om denne personen ikke er gammel, og ikke føler seg gammel, om de fint klarer å stå på bussen.. kan ikke dette da bli tatt litt som en fornærmelse da? Tenk om de akkurat har begynt å kjenne på at de drar på årene (uten at de er gamle) så kommer en fremmed ungfole og forteller deg at du ser så gammel ut at du trenger sitteplass på bussen... hmm... tenker jeg for mye? Jeg mener faktisk at dette kan bli tatt feil slik at det bør faktisk gjøres en vurdering.

Men.. jeg synes rett og slett det noen ganger er litt vanskelig å vite hvor grensa går når du er for gammel til å stå på bussen.

Og ja... alt dette startet i en klein situasjon på bussen i dag der en fyr spurte ei dame om hun ville sitte, og hun var slettes ikke gammel så det ble kjempekleint, haha..:P

2 kommentarer:

  1. Eg er sånn at om jeg er i tvil, så blir eg sittende. Om eg bare vurderer å reise meg er det allerede en betydelig prosentandel sjanse for at personen kan ta det ille opp, og at det heile utarter seg til ein superklein situasjon. Mest sannsynlig ville eg ledd av det heile resten av dagen, men likevel... :P

    SvarSlett
  2. :D Hahaha... ja.. off.. så mye kleint man kommer ut for.:)

    SvarSlett