stakkars, stakkars Milo(og meg!)

I dag var vi til veterinæren og tok stingene. Endelig var det slutt på smerte, tabletter og skjerm. Endelig var sykemeldingen til Milo over, endelig kunne vi begynne å trene, og endelig kunne vi gå på langturer igjen.

På lørdag oppdaget jeg en klump under buken som jeg tok for å være hevelse eller væske. I dag når veterinæren tok stingene fikk han mistanke om brokk!!! Jeg falt helt sammen, kunne kjenne hele ansiktet mitt forandret seg... Ikke på an igjen! Stakkars Milo... og faktisk så synes jeg også synd på meg selv.

Vi må tilbake i morgen for å sjekke om det er brokk, for om det er det så må han opereres på nytt med en gang. Da må han nok en gang i narkose og jeg må nok en gang sitte med hjertet i halsen og vente.. Og nok en gang må dette skje midt på dagen når jeg burde være i min nye jobb.

Jeg håper så inderlig at det er noe helt annet enn brokk, noe helt ubetydelig som forsvinner i løpet av natta.

Det er hvertfall ingen tvil om at du har blitt en verdifull hund vesle Milo..:P