Storkost meg med hjemmekontor

Denne uka har jeg storkost meg med hjemmekontor. Og ikke bare vanlig hjemme i leiligheten, men hjemme-hjemme som i Sørlandskontor. Og jeg har sittet hjemme i stua hos mamma og pappa sammen med to herlige firbeinte. Jeg har fyrt i peisen, og har hatt utsikt over et fantastisk vinterparadis. Noen av dagene har vært helt fantastiske med knallblå himmel og strålende sol som har vist et evig teppe av store glitrende snøkrystaller.

Jeg har virkelig fått en avkobling ved å få være hjemme ei uke. Jeg har fått slappet skikkelig av og klarer endelig å puste i normal rytme. Jeg har endelig fått på meg langrennskiene, og jeg har fått truffet jentene mine og andre venner jeg sjeldent får tid til på de korte helgeturene mine hjemme, og det gjør utrolig godt. Jeg har også fått vært med familien min, med mamma og pappa og med Besta, og ikke minst Lucas.:)

Jeg føler rett og slett at batteriene mine har klart å fylles opp og er nå spent hvor hvor stabile batteriene mine vil være når jeg kommer tilbake til Oslo. Jeg håper at tanken på at våren nærmer seg vil hjelpe med å holde batteriene gående, og at lysere tider faktisk er på vei også for meg.

Unni Wilhelmsen - Won't Go Near You Again

Denne sangen er faktisk for nydelig til å være bortglemt...

Tips for god tannhelse hos hund

Jeg har virkelig gått inn for å slippe tannproblemer hos Milo. Han har hatt så mye rart nå, og jeg vil gjerne unngå store veterinærregninger på tenner, og en trist og stakkarslig hund. Så jeg har betalt en ekstra forsikring som går på tenner.

Nå er han også nesten ferdig med tannfelling så nå pusser jeg tennene hans en gang i uken med babytannbørste og tannkremen "Petosan".(Bare at tannkremen het noe så søtt var nok for meg til å kjøpe den!) :)

Jeg har også kjøpt noe som heter PlaqueOff. Det gir bedre tannhelse for hunder og katter. PlaqueOff er pulverliknende og fjerner tannstein, gir friskere tannkjøtt, motvirker plakk og hjelper mot dårlig ånde. Den er veldig enkel å bruke ettersom det bare er å strø bittelitt over maten en gang om dagen. Den kostet 315,- men skal være ganske drøy ettersom det er så lite som skal på hver dag.

Husk at det er ikke så lett å si fra om tannverk for den firbeinte.:)!

Avhengig av OL!

Off.. jeg har virkelig blitt avhengig av OL. Jeg MÅ se hver eneste kveld, og nå har jeg sluttet å sosialisere meg fordi det er gøye OL grener hver eneste kveld. Jeg kan ikke lenger lage en plan uten å sjekke OL programmet for den dagen. Og på fredag gikk jeg fra fredagspils for å se på fellesstarten for kvinner. Noe jeg er veldig fornøyd med ettersom det ble sykt spennende!:D Men likevel... huff.. er godt det bare varer 16 dager.:P

Imponert!!

I dag har meg og Nansy spist kjempegod middag hos Ingvild. Vi kjasa masse, slappa av og så på OL. Og da vi fant ut at vi var så trøtte at vi måtte bevege oss hjemover oppdaget Nansy et trekkspill på gulvet og spurte hvor det kom fra. Og det viste seg at det faktisk var Ingvild som spilte trekkspill! Vi var helt sikre på at Rune prøvde å lure oss når han sa det, men det var sant. Og Ingvild var skikkelig flink!! Vi har kjent hverandre i over 3 år men vi hadde ingen anelse om at Ingvild hadde slike skjulte talent. Både meg og Nansy ble og er dypt sjokkert, og ikke minst imponert! Tenk at vi har ei venninne som kan spille trekkspill! Og etter at både meg og Nansy fikk prøvd oss ble vi ikke akkurat mindre imponert, for et instrument! For en utrolig koselig og morsom kveld.:) Gøy!!

Fotogen hund!:D

Pass opp for fjortisser med kamera!

I dag når jeg satt på T-banen på vei hjem fra jobb kom det selvsagt en herlig gjeng på samme stoppet som vanlig. Denne gangen en gjeng med gutter som gikk i 9.klasse. De satt og hvisket og tisket om meg og Milo, og alle måtte fortelle hvor fin hund jeg hadde. Og som den stolte hundemammaen jeg er så setter jeg jo selvsagt veldig stor pris på det. Men det jeg ikke setter særlig pris på er at de begynte å ta bilder av seg selv med meg og Milo. Jeg satt litt i min egen verden så fikk det ikke helt med meg før tredjemann satt ved min side og smilte. Det er jo litt morsomt men litt ubehagelig. Jeg setter ikke særlig stor pris på å havne i fotoalbumene til disse her folka på facebook tagget som "Dama med hunden."

Off.. nei, ikke bra. Men det verste med alt er at jeg merker jeg er litt redd for altfor frempå plaprete fjortisser. De har jo ingen hemninger så jeg blir så sjokkert til tider at jeg ikke rekker å respondere på oppførselen deres. :P

Ta deg tid til å slappe av

"Det jeg liker aller best er å gå ut og gjøre ingenting. Det er når de voksne roper "Hva skal du Kristoffer Robin?" og du svarer "Ingenting" og så går du ut og gjør det. Gjøre ingenting er når man kan gå og bare lytte til alt det man ikke kan høre og ikke ha en bekymring i verden."

Kristoffer Robin

Jenteparty!

På fredag hadde jeg jentekveld hjemme hos meg. Det var jente- og Mary Kay party og ble utrolig koselig. Tror vi var sånn 12-13 stk og det ble ganske jentete. Det ble demo av Helene på Mary Kay produkter, det ble vin og kjeks + min egenmixede tapasliknende sak.:P Og det ble Backstreetboys og East 17. :) Det gjorde utrolig godt med en god kveld med bare jenter og god venninner.:)

Tomme batterier

I går måtte jeg la Nansy og Steffi vinne, og jeg som taper måtte dra til legen. Jeg visste jeg burde dratt for lenge siden, men jeg visste at hvis jeg dro så kom jeg til å bli sykemeldt noe jeg verken har tid eller samvittighet til. Og det ble jeg.

Legen ville sykemelde meg ut uka, men jeg klarte å forhandle meg til 2 dager så sykemeldingen ble en forhandlingsprosess. Og det er jo bare helt idiotisk! Vennene mine presser meg til legen fordi jeg er langt fra meg selv og et vrak av et menneske. Og jeg vet det selv. Jeg kjenner det selv, og batteriene mine er helt tomme. Jeg tror aldri de har vært så uttappet noen gang. Jeg er helt tom uten evne til noen krefter, gleder eller gjøremål. Jeg bare er. Og det største problemet er kanskje at hver gang jeg tror at batteriene mine er ladet opp så tømmes de ti ganger raskere enn de ble fyllt opp og jeg er helt på bunn igjen. Og jeg, som vennene mine vet at eneste løsning nå er å lade opp skikkelig. Jeg trenger en skikkelig pause, et avbrekk for å lade opp både kroppen min, sinnet mitt og hjernen. Men jeg har visst ikke tid eller samvittighet.

Men nå ligger jeg her på sofaen å slapper av og prøver å lade. Men hvordan skal man lades opp? Jeg vet egentlig hva jeg må gjøre, men først må jeg slappe av for å klare å ha energi og tålmodighet. Så etter det skal jeg prøve å fokusere på meg selv og på det som gir meg glede, godfølelse og ro. Om jeg bare klarer det da.

Takk til alle mine venner som tar vare på meg når jeg ikke klarer det selv.

Milomann på kurs

Det er ikke bare, bare å være på kurs. Det er så mye som skjer og så mange følelser.:) Og det er ikke bare, bare å være valp på vei inn i de voksnes verden.

På kurset i dag måtte Milo flyttes til andre siden av kursplassen fordi han ikke kunne oppføre seg. Han bare snuste rundt omkring og ville verken ha leke eller godbit. Det eneste han ville ha var Boxeren Betsy! Vakre Betsy hadde løpetid og min vesle hund måtte flyttes fordi han var så kåt at han ikke ville høre på meg. Det føltes som om vi ble kasta ut av klasserommet og ut på ganga! :P Raringen!

Men likevel er han fremdeles mamma sin lille valp. Og han er liten. Så i dag foreslo jeg for hundeinstruktøren vår at meg og Milo tar en liten pause fra hundekurset. Så vi har sammen besluttet at Milo skal stå over en måned eller to før vi tar siste kurset fordi han er så liten. Konsentrasjonen hans varer ikke særlig lenge og han blir ganske så ufokusert. Så han er rett og slett for barnslig, og ikke klar for å gå på skole sammen med de store tøffe hundene enda. Han er kjempeflink når han er konsentrert, men det varer ikke så lenge. Og vi kan heller ikke kreve så mye mer av han siden han er så liten.. en 5 mnd gammel tass.:)

Et nytt kapittel

Jeg sitter her ganske tom. Jeg er i en stor boble klisjè med blanding av masse følelser og ensomhet, og tankene har ingen grenser. Jeg er i ferd med å prøve å lukke et kapittel jeg tidligere bare trodde jeg skulle skrive videre på. Et kapittel som skulle ta meg til steder jeg aldri har vært, som ville gi meg følelser jeg aldri har følt, og opplevelser og øyeblikk jeg alltid har drømt om. Og dette kapittelet skulle ikke ha noen slutt. Men nå må jeg lukke det så fort som mulig, og i min store bok av erfaringer og minner gir det et skikkelig smell.

Hva gjør jeg nå da? Begynner jeg på et nytt kapittel? Hvordan gjør jeg det? Hva skal mine første ord være? Og hva skal planen for dette være? Jeg vet ikke hva jeg skal skrive, og jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne. Det er vanskelig å begynne når man ikke har en eneste anelse om hvordan det skal utarte seg eller ende.

Foreløpig lar jeg det bare stå tomt.

...

...Tom.