Å være en dyreverner

Det å være en dyreverner er faktisk ikke en lett sak. En dyreverner er ikke bare noe du gjør, men det er noe du er. Du engasjerer deg for- og omtrent lever for det du er, det å verne om dyrene. I motsetnig til mange andre saker og ting man kan engasjere seg i får man her en del hånlige blikk, sterke angrep og ikke minst null støtte fra myndighetene. Det som blir gjort for dyrene er som regel av frivillige som lever og ånder for at de skal få et bedre liv. Og disse menneskene får mye kritikk og motgang i forhold til at de er "gal" og ikke klarer å se verdensbildet.

Og veldig ofte kommer man ingen vei med det man ønsker. Det føles som man kun kan forandre seg selv og sitt eget forbruk, men ikke det som skjer rundt deg. Og det er vanskelig å hele tiden vite hva som skjer, og man må prøve å lukke øynene. Men det er vanskelig og man blir rett og slett veldig ofte dårlig.

Jeg klarer ikke se forbi dyretesting, forferdelige forhold for dyr i matproduksjon, i pelsindustrien og underholdningsdyr. Jeg kjenner at jeg synes det er vanskelig å gå rundt en vanlig hverdag i kjøttdisken på butikken, i klesbutikker og å se reklamer for dyr og underholdning. Og dette er bare eksempler på hva vi dytter disse dyrene inn i. Nei, jeg kjenner jeg blir dårlig og kan ikke skrive mer om det.