hva er Kristiansand?

Nå har jeg vært i Kristiansand i ei ukes tid. Jeg savner byen noe ekstremt og vil veldig gjerne flytte hjem.. men nå begynner jeg nesten å føle at jeg har bodd borte for lenge. Det føles nesten ikke som min by lenger. Ting føles litt fremmed. Når jeg ser folk jeg ikke har sett på lenge trekker jeg meg tilbake, gjemmer meg bak en stolpe og ser bort. Før ville jeg ropt etter personen og gitt dem en klem. Hva er jeg redd for? Jeg er redd for taus stillhet, small talk og ja... samme strofen, "jo jeg bor i Oslo enda, om jeg trives? Åja.. men jeg må nok hjem til slutt."
Men jeg vil jo ikke være sånn.. jeg vil jo være gamle meg.. og det føles rart å være i Kristiansand uten å være den jeg var. Får jeg så smått litt østlending i meg? Der er det så lett å stikke seg unna.

Men så har man bekjente man ikke stikker seg unna, og som man tar den kjente strofen for hver bidige gang man treffes. Og du har de bekjente som det egentlig føles veldig greit å fortelle strofen for. Men i løpet av samtalten føler man at livet her har stått stille.

Men så har jeg jo flere enn de som er bekjente... det er alltid en stor fornøyelse å treffe igjen gode gamle venner. Men også det kan føles litt rart.. jeg kjenner at med noen så er det ikke som det en gang var. Vi har på en måte gått hver vår vei.. og selv om det er kjempekoselig å treffes igjen, så kjenner man en forskjell.

Og jeg har rett og slett blitt en del av den gamle garde. Bare sånn i en fei. Når jeg flyttet til Oslo var jeg i mitt ess, men nå er jeg gammel. Fjortissene jeg husker fra da har blitt til prinsesser og tatt over byen.

Når jeg var på byen 2.juledag var byen stappfull, og jeg var SÅ klar for å treffe gode gamle kjente. Smalltalken er lettere på byen.:) Jeg gledet meg stort, men det var temmelig fullt overalt og da får jeg mld som: "Vi er på Hjem! Kom!" og "Kom på Både og!". Hø? Hjem, har du gått hjem? Både og? What? Hva er det? Byen er SÅ liten og jeg aner ikke hvor disse stedene er eller hva de er. Så da stod jeg der da. Og klamret meg til de kjente jeg hadde rundt meg som jeg visste hvor var. Og midt oppi dette traff jeg en gammel bekjent som en gang hadde en crush for meg. Så jeg tenkte at det helt sikkert ville bli hyggelig. Jeg ropte heeeei, og fikk det største spørsmålstegnet skrevet i ansiktet hans. "Hvem er du?"

Men.. så er byen så liten at når jeg mister bankkortet i snøen kommer dørvakten rett bort med det. Så noen fordeler er det med en liten by hvor man kjenner de fleste. Og det er selvfølgelig fordeler.. og jeg elsker byen og ikke minst mitt kjære hjem Aurebekk. Men jeg har fått litt aha opplevelser denne jula, og de har vært litt skumle. Tør jeg flytte hjem igjen? Hadde muligheten plutselig stått der, hadde jeg da gjort det? Hva har jeg igjen hjemme nå? Selvølgelig har jeg mine nærmeste venner og min kjære familie som jeg savner så utrolig. Men samtidig så har jeg ikke lenger det jeg hadde da jeg dro, og det jeg nå har bygd opp i Oslo.

Da jeg flyttet fra Kristiansand og livet mitt her trodde jeg aldri det ville endres. Jeg visste at det alltid ville være der, og at jeg kunne komme hjem til det. Men slik er det nok ikke. Eller kanskje det er det. Kanskje er det meg som endret meg.

Milo fikk øreinfeksjon til jul....

Stakkars vesle Miloen... for en start han har fått på livet sitt. Lille vesle valpen.. vi har jo vært gjennom all verdens for å prøve å finne ut hvorfor han klør så mye. Og på julaften ble kløingen i ørene enda verre, og det ene øret så ikke ut. Det var helt tydelig betennelse. 1. juledag klarte jeg etter litt styr å endelig få tak i en dyrlege som kunne se på han. Så vi kjørte langt av gårde ut av denne skogen og inn i en annen.:) Vi kom oss til Tveit dyreklinikk og til en utrolig flink veterinær. Her var det helt tydelig at Milo hadde fått en ekstrem infeksjon i øret med både betennelse og sopp. Så vi fikk renset ørene og gitt dråper som vi skal gi 3 ganger om dagen i to uker. Vi vet også nå at Milo har en hudallergi som gir han den kløen, men foreløpig er det litt usikkert hva det kommer av. Men det er nok enten fôrallergi eller husmidd. Ikke bare, bare å være en hund allergisk mot husmidd.:P

Siden dette var helligdag og jeg måtte betale dobbelt ble dette en riktig dyr affære, men det var virkelig verdt det. Nå er han mye bedre, og jeg kan leke dyrepleier med øredråper i noen uker.:)

Jula

I år ble det en stressende førjulstid for meg, og jeg ville faktisk ha utsatt hele jula om jeg kunne. Ingenting var klart og jeg tror aldri jeg har kjøpt gaver på lille julaften. Jeg pleier å være ferdig rundt begynnelsen av desember. Så i år var det et kaos..

Men da jeg bare kom meg hjem, fikk roet meg ned, hørt Askepott musikken og hørt prinsesse Gulltopp si "Ynnskyld..." så kom julen likevel. Og den ble herlig. Jeg trengte virkelig noen dager med avslapning og med familien. Jeg trengte å ta tak i meg selv og kjenne på hva jeg faktisk har og hva jeg er takknemlig for. Det har vært altfor lett å glemme i mørke høsttider. Og derfor kommer julen helt perfekt har jeg funnet ut.

Nå har jeg da både feiret jul og gjort unna familieselskapene. Så nå skal jeg bare slappe av og kose meg med resten.:)

AVSLØRT!!!

I dag skulle jeg på butikken, og jeg skulle bare kjøpe noe så lite som mandariner og brød. Grunnen til disse detaljer er at det underbygger hvor kort butikkturen min var. Da jeg kom hjem etter 8 minutter møter jeg dette! Hahahahahaha! Trodde jeg skulle le meg i hjel, og det var ganske vanskelig å bli sint! Så.. om noen skulle mangle en sko så skal dere ikke se bort fra at den ligger her i kurven til Milo.

Bakekveld!

I kveld har meg og Kristin smakt på både bakst og julestemning ved å høre på min meterlange juleplaylist på spotify, og å bake lussekatter og noe annet snacks.:) Kos, kos, kos!! Hjelp, det er snart jul!!!!:D

Bruksdag med Oslo hundeskole

I dag var meg, Kristin og Milo på bruksdag i Maridalen med Oslo hundeskole. Det var veldig morsomt å pakke sekken med alle Milo`s ting og mat til et hundetreff som om vi skulle i skogen med barnehagen.

I Maridalen møtte vi mange andre hunder i alle slags farger, former og fasonger, både valper og voksne, og det var mye å le av.:P Vi delte oss opp og hadde en kurssesjon slik vi pleier på valpekurset hvor vi øvde på å sitte, å bli, kontakttrening, og kontakttrening med forstyrrelser. Milo var faktisk veldig flink i dag og konsentrerte seg om mammaen sin selv om det kom både hester, barnevogner og 10 andre hunder forbi. Og ikke nok med det, han var kjempeflink til å gå slalom mellom alle de andre valpene.:)

Etter dette gikk vi inn i skogen og øvde litt på sportrening. Mens en instruktør holdt igjen Milo løp jeg og gjemte meg i skogen, og Milo skulle finne meg. Som de fleste andre av valpene brukte han synet i stedet for luktesansen og måtte ha hjelp av litt lyd.:P Men andre ganagen han prøvde begynte han å snuse.:)

Så grilla vi pølser på bål før det var den store og avsluttende sprinten. Konkurransen var her delt i to grupper, valpekurs og grunnkurs. Da holdt en instruktør valpen mens eieren løp av gårde og ropte på hunden for å få den til å løpe så fort som mulig, for dette gikk på tid.:P Milo var veldig flink, men han ville gjerne hilse på dommerne så han tok en tur innom dem før han fortsatte videre så det ble nok ingen premie på oss.:P Men det så ikke ut til å plage Milo noe særlig ettersom han sovnet i armene mine før premieutdelingen.

Dette var en veldig koselig og morsom dag med mange rare hunder med utrolig morsom atferd og med kreative og passende navn.:P Nå sitter både meg og Milo foran peisen og prøver å få i oss varmen igjen.:)

Trassalder og rakkarunge!!

Som uttrykt på facebook fant jeg Milo spisende på iPoden min. Han hadde tatt den med opp i kurven sin sammen med alle lekene sine og alle de tusen sokkene han også har stjålet. Heldigvis var det det beskyttelsesetuiet som fikk gjennomgå mest.:P

Klø!

Dakars vesle Miloen vår klør og klør og klør over hele kroppen. Vi var hos veterinæren i dag, og han har fått medisiner mot parasitter. Hvis ikke det stopper er han nok allergisk mot fôret og må få spesialfôr. Vi håper på at medisinen tar knekken på det for det må være skikkelig ubehagelig. Han har nok blitt smittet av en annen hund, og er ganske sannsynlig at det skjedde på dogs4all messa på Lillestrøm. Dakars!!

Morgenen på T-banen!

Hahaha, jeg ler meg i hjel. Folk er så utrolig fine når de skal på skole og jobb på en helt vanelig hverdag. Men fy søren for noen morgenfjes det er å se på T-banen! Alle ser helt hovne ut i ansiktet og med så smale øyne at det er utrolig at de klarer å se(og nei Marlin, det er ikke fordi de er asiatere.) Og det morsomste av alt er når de skvetter opp akkurat i det T-banedøra går opp. Enten fordi de skvetter av det, eller fordi de faktisk sovna og skulle av på det stoppet. Oi, oi... godt det er noe som kan underholde meg på en laaaang T-banetur på morgenkvisten.

Møtet mellom Milo og Lucas

Denne helga var jeg hjemme på sørlandet. Meg og Milo tok toget og satt alene i vogna hvor det er tillatt med dyr. Det var faktisk veldig behagelig, og jeg er veldig glad vi var alene for Milo ble ganske leken og hadde ekstremt mye enrgi en periode så vi måtte løpe og leke på gulvet i et par timer.

Jeg hadde lenge tenkt mye på hvordan møtet mellom Milo og Lucas ville gå. Lucas er jo verdens beste og han vet at han betyr all verden for meg. Og når jeg er hjemme koser vi hele helga. Så litt eiersyk er han nok.

Da vi kom startet jeg med å gå inn for å møte Lucas slik som jeg pleier mens mamma holdt Milo. Når meg og Lucas hadde hilst fikk han hilse på Milo. Og dette gikk faktisk over all forventning. Men.. meg og mamma var ganske slitne etter de to hadde lekt og løpt hele huset rundt i over to timer. Alt var kjempegøy for dem begge selv om Milo fikk en knurrende advarsel hvis han forstyrret når Lucas fikk kos. Det roet seg og dagen etterpå var en helt annen verden. Men så.. utpå kvelden hadde Lucas rett og slett fått nok.. og da Milo nærmet seg en av Lucas sine pinner ble det et skikkelig leven og Milo grein i lang tid etterpå. Etter det holdt han seg 1 meter fra Lucas hele tiden, noe Lucas så ut til å trives med. Milo måtte ha masse trøst og fikk nok mye oppmerksomhet når han tilbtingte kvelden hos barnevaktene Ingrid og Kjetil.

Men på søndags morgen skjedde det igjen. Vi hadde vært ute på morgen luftetur, og da vi kom inn i ganga løp Milo bort til Lucas sitt tyggebein, det skulle han ikke ha gjort. Da var det på an igjen, og mamma og pappa våknet av griningen til livredde Milo. Og dermed ble søndagen enda roligere for nå turte Milo enda mindre. Men han jobbet godt så midt på dagen fikk han lov å sove med hodet på bakbeina til Lucas.

Stakkars Milo, og stakkars Lucas. Det er jo ikke bare, bare å plutselig skulle dele både ting og mennesker som man alltid har fått ha alene. Det var nok mye blandede følelser for Lucas denne helga, og jeg bare håper at han ikke sitter igjen og er lei seg. Jeg prøvde så godt jeg kunne å være rettferdig og kose med begge, og jeg tror nok at jeg gav mer til Lucas, men likevel ble det nok en rar helg og en spesiell situasjon. Stakkars.. de er jo så nydelig, så søte og med en enorm personlighet. Er det rart jeg er dyrefrelst!!??

Jeg har verdens herligste søster!

Ja, jeg ligger litt etter på skrivinga.. På tirsdag var det 1. desember. En dag jeg alltid gleder meg til. Jeg blir litt som et barn når vi kommer i desember. Det er så utrolig mye koselig å glede seg over, og å glede seg til. Og.. på tirsdag skulle Kristin absolutt komme innom en bitteliten tur. Jeg hadde veldig lite tid, men hun kom likevel. Da hun kom fikk jeg en pose, og oppi posen var det en adventskalender!! En PAKKEKALENDER!!! Jeg ble helt i hundre!! Det er kjempelengesiden jeg har hatt en pakkekalender! Og i første pakke var det en sånn snor med klesklyper med tall på. Så nå henger den fine kalenderen min i julevinduet i stua.
Jeg har virkelig den beste søstera i verden!!! Det var ingenting som kunne gledet meg mer akkurat den dagen og i denne tiden, og det er kun verdens herligste søster som kan lese lillesøster så godt.:)

Hektisk helg!

Puh.. Dagene fyker virkelig av gårde! Rekker nesten ikke skrive jeg!:P

På lørdag fikk meg og Milo besøk av Ingrid. Vi møtte Ingrid på Oslo S. Så tok vi en kaffe før vi dro og så pappa Håvar som hadde vaktskifte utenfor slottet. Ellers ble det en rolig lørdag, men Milo fikk sin lengste tur så langt og spant rundt som en turbo.:) veldig komisk i refleksvest.
Søndagen derimot skulle bli en meget aktiv dag.:) Vi dro til Lillestrøm på Dogs4all messa og fikk sett masse rare og morsomme hunder. Vi tok Milo til en gratis helsesjekk og han ble revaksinert. Han har fremdeles ikke noen testikler, men de kommer nok snart.:P Ellers er han nå også forsikret i Agria Dyreforsikring.:) Milo er jo vanligvis veldig frempå med andre hunder, men jeg tror messa ble litt mye for han.:P Da vi kom var han helt i hundre fordi han ble forelsket i en liten sak, men etterhvert ble han så sjenert! Meg og Ingrid holdt på å le oss i hjel! :) I køen til veterinæren skulle han bare holdes.

Etter messa rakk vi såvidt å slappe av på sofaen før vi skulle på julekonsert. Meg og Nansy hadde lenge tenkt at vi ville på en julekonsert hvor vi kunne få skikkelig julekonsert. En god konsert med tradisjonsrik julemusikk. Så vi tenkte at Frelsesarmeens julekonsert måtte være en sikker konsert å dra på. Men... det ble en liten skuffelse. Beklager å måtte si det frelsesarmeen. Det var en veldig fin og bra konsert, men det var ikke mye til julemusikk. Så.. vi fant ut at det hette julekonsert fordi det tilfeldigvis var en konsert rundt juletider. Så, vi må nok ta en julekonsert til.:P