torsdag 26. november 2009

Nytt tiltak for min helse

I dag har jeg tatt et kjipt steg for å pleie helsa mi. Jeg har vært så mye syk det siste året at det burde ikke vært mulig. Jeg har hatt mye problemer med både lungene og infeksjoner i luftveiene. Jeg er jo opprinnelig allergisk mot katt, og gikk tidligere på en sånn nesespray for å løsne opp i bihulene. Den gangen jeg fikk vite at jeg var allergisk hadde vår aller godeste Knerten akkurat fått kattunger. Legen sa vi måtte kvitte oss med katt, men jeg nektet selvfølgelig, og vi syntes legen var teit.:) Dette er veldig mange år siden, og vi gjorde ingen tiltak selvfølgelig. Og jeg ville gjort akkurat det samme i dag.

Men den dag i dag så jobber jeg 4 timer annenhver lørdag på huset til dyrebeskyttelsen hvor det er rundt 60 katter. 60 katter gir nok helt sikkert litt mer allergi enn en. :) Så i dag har jeg tatt det steget at jeg har tatt en pause som frivillig på huset. For det første er jeg veldig lei av at jeg hele tiden må melde avbud på vaktene mine fordi jeg er syk. Så jeg vil bli helt frisk før jeg kommer tilbake. Og for det andre så skal jeg ta en pause for å se om dette gjør noe med helsa mi. Jeg husker at jeg sleit ekstra mye med lungene etter jeg var der sist, og det er ikke bra. Legen sa den gangen at allergien kunne utvikle seg til astma, og jeg er redd for at det er det som holder på å skje.. eller noe annet. Men.. poenget er... jeg tar pause..:( Ånei.. alle de søte fine pysane...:( Unnskyld!!!

Ellers har jeg i dag klart å ha hjemmekontor sp jeg har fått jobba litt igjen. Antibiotikaen funker som bare det, men jeg har bevisst ventet med å ta dagens pille til etter jeg var ferdig med å jobb fordi jeg vet jeg blir dårlig av den. Men... nå er det dags.

Jeg har startet julepyntingen!

I går klarte Kristin å dra meg ut litt. Det var utrolig godt å komme seg ut etter å ha sittet inne (syk) i nesten 3 uker. Jeg kjøpte meg en julestjerne på stake på Clas Ohlson.. og da var det gjort. Jeg kunne liksom ikke sette opp bare denne, sånn helt uten julemusikk, julebrus eller resten av pynten som lå i boden. Så nå har jeg startet. Jeg skjønte at jeg må kjøpe litt ny pynt så jeg skal ta en tur på panduro så jeg kan lage noe. Det er mye gøyere.. om man har tid.:)

onsdag 25. november 2009

Plagsomheten selv og antibiotika

Nå har jeg vært så mye hjemme med sykdom at Milo har blitt totalt avhengig. Jeg kan ikke gå et sted uten at han går i beina på meg, og han kan ikke engang leke med lekene sine på gulvet, men på meg.:P Han er verdens søteste og jeg sliter når han piper til meg og setter hodet på skakke og liksom sier: "Hva har jeg gjort for å fortjene dette?" Så i dag kjører vi en streng linje.. og dette kan han egentlig fra før så vi satser på at dette skal gå bra.:) Akkurat nå er han flink og ligger i sengen sin og gnager på tyggebeinet.:)

Ellers begynte jeg på antibiotika i går. Det er jo sånn at man bør lese pakningsvedlegget når man begynner på noe medisiner. Så jeg gjorde det. Og jeg startet med punkt 1. Hva legemiddelet er og hva det brukes til. Så leser jeg.. "gis mot infeksjoner i urinveiene og livmorhals, f.eks chlamydia og gonorè." Jeg ble litt vel overrasket og tenkte bare: Hvilken diagnose er det egentlig jeg har som legen ikke tør å fortelle meg!? Men så kommer det til slutt... "samt når pencillin ikke er egnet, f.eks øvre luftveisinfeksjoner og ørebetennelse." Puh.. da kunne jeg puste lettet ut og ta pillene med god samvittighet og ta knekken både på luftveisinfeksjon, ørebetennelse, chlamydia og gonorè! :D

tirsdag 24. november 2009

Det nærmer seg jul

Nå nærmer det seg faktisk jul.. det har gått skikkelig fort og jeg føler nesten jeg ligger litt etter på å være "julete". Og jeg som lever for jula... jeg henger etter og må skyndte meg og komme meg inn i førjulskosen. Jeg gleder meg skikkelig til jeg blir frisk igjen.. da skal jeg åpne CB julebrusen jeg har på lager, jeg skal høre på julemusikk og jeg skal pynte til jul. Og det HVER eneste dag.:)

Jeg kom plutselig over denne her.. jeg hadde glemt at denne eksisterte, men når jeg hørte den kjente jeg julestemningen langt inni hele kroppen. Det er rart hva minner kan gjøre altså.. Gode gamle barne TV introen.:)

Gitarstund med Marh-Marh!!

Når jeg bodde sammen med Marlin spilte hun gitar hver eneste kveld og vi sang og sang.:) Og jeg savner det så utrolig. Jeg hadde nesten glemt det helt til i går når Marlin begynte å spille for meg og Milo. Milo blir nemlig ekstremt rolig av gitar.:P

Hver jul, eller vi kan nesten si hver høst så har vi sunget og spilt julesanger fra oktober omtrent, og i går for første gang i år sang vi "En stjerne skinner i natt". Og det var så utrolig koselig!!! Jeg håper Håvar kan øve inn noen julesanger ellers blir dette en veldig annerledes førjulstid.:) I tillegg måtte vi jo synge Marit og Marlin sangen "Det er min drøm" fra den lille havfruen. Og den skal være norsk og med litt overdrevent Sissel Kyrkjebø. Og til slutt den fineste sangen i verden for meg "Colors of the wind" fra Pocahontas. ....ååå hvor glad jeg er for å ha Marlin og hennes gitar!!! :)

Legebesøk

I går var jeg hos legen og tok masse prøver. Jeg fikk sykemelding og resept på medisiner mot luftveisinfeksjon. Så da får vi håpe jeg snart er på bedringens vei, for dette er skikkelig kjedelig..

mandag 23. november 2009

enda verre enn i går..

I dag er jeg faktisk verre enn jeg var i går. Årh.. skjønner ingenting jeg.:( Men jeg har fått en hastetime til legen i dag så da får vi se om hun finner ut noe. Jeg er lei og vil være frisk som en fisk og dra på jobb.

lørdag 21. november 2009

Mister jeg Sørlendingen i meg?

Nå har jeg bodd i Oslo i hele 4,5 år! Det er egentlig litt sykt. Jeg hadde egentlig aldri trodd at jeg noen gang skulle bo i Oslo. Jeg likte ikke Oslo. Som alle andre Sørlendinger syntes jeg det var for stort, for skummelt, og for upersonlig. Og hele prosessen om å plutselig flytte til Oslo var kort og spontan.

Hele studietiden gikk jeg og telte måneder og år til studiene ble ferdige så jeg kunne flytte hjem så fort som mulig. Og her er jeg fremdeles. Studiene ble ferdige, jeg fikk jobb og har nå kjøpt både leilighet og hund. Hva i all verden kommer til å skje med meg! Kommer jeg til å bli her for alltid? Kommer jeg til å kutte mine blaude konsonanter, og kommer barna mine til å rulle på R`en?? Off.. kjenner det stikker godt i magen av å tenke på det.

Jeg har alltid vært flink til å holde på sørlendingen i meg, og jeg har alltid vært en ekstrem patriot. Men i løpet av det siste året føler jeg at jeg har mistet litt av det, og er redd for utviklingen..

Jeg må hjem. Jeg vil hjem. Jeg vil drikke kaffe på torget, jeg vil gå turer i dyreparken, og jeg vil kose med Lucas. Jeg vil være nærme familien min, jeg vil besøke mamma og pappa til middag, og jeg vil drikke kaffe på trappa hos Besta. Jeg vil bo på landet, jeg vil bygge hus og fylle hele hagen med dyr. :)

Og mens jeg tenker meg ned til sørlandet lytter jeg til Starthymnen og det slår meg at jeg var til og med en dårlig supporter i år! Men en dag skal det bli andre boller.:)

Sykekos..

Selv om jeg er syk og det ikke er spesilt gøy å ligge her pjusk så er det iallefall godt jeg har Milo å kose med.:)

fredag 20. november 2009

Syk, syk og atter en gang syk..:(

Jeg vet ikke hva som feiler meg jeg.. jeg blir jo syk hele tiden. Etter jeg hadde vært i ny jobb i to uker ble jeg syk, og legen trodde det var svineinfluensa så jeg måtte være hjemme i ei uke. Jeg begynte på jobb igjen på mandag og følte meg i veldig bra form. Så på torsdag fikk jeg plutselig enda mer feber enn jeg hadde hatt uka før. Jeg klarte å presse meg gjennom dagen og sov hele kvelden. Klarte ikke bevege meg og stakkars Milo fikk ingen oppmerksomhet og skjønte ingenting. Nå sitter jeg her i sofaen under dyna og ser på senkveld. Febermåleren viser 39,2 og bordet er fylt med snytepapir, pinex og cola. Og Milo har selvfølgelig havnet oppe på dyna.. :P

torsdag 19. november 2009

Flink bisk!!!

Nå kan Milo både "Sitt", "Ligg" og "Gi labb"!! Han er kjempeflink og mamma er stolt!!:D Så kan han også snart "Stå".:) Vi håper å imponere når vi begynner på valpekurs den 30. november.

søndag 15. november 2009

Hundelivsmesse på Hellerudsletta

I går tok meg og Milo bussen til Hellerudsletta for å dra på hunelivsmesse. Dette var ei messe for eier med hund, og skulle bli en spennende dag for vesle valpen. Vi begynte med litt busstrening og da vi endelig kom frem var det sosialiseringstrening på høyt nivå! Det var så mange hunder der og Milo var helt i hundre. Det var dessverre ikke alle hundene som synetes han var like morsom som de syntes og fikk litt kjeft til tider.:P Men alle menneskene derimot forelsket seg på et blunk.

På standen til Oslo Hundeskole var det mange leker fra Nina Ottosen. Vi hadde faktisk kjøpt en slik dagen før, men han hadde ikke rukket å øve så mye, men likevel løp han rett bort til akkurat denne leken og viste sine kunster for alle som var der. Hundetrenerne her ble veldig sjarmert og imponert da han klarte samtlige IQ leker.:) Dermed kjøpte vi med oss to leker til og han har nå masse å trene på.

Vi møtte Helene og Milla der hoppeslottet var litt mer interessant enn hundeleker, selv om også Milo var en gøy liten sak å klappe på. Og de to var så utrolig søte!! Milla gikk med Milo i bånd, og herlighet for et herlig syn det var! Begge de to småtassene.:)

Ellers var Milo kjempeflink og gjorde ikke fra seg inne slik aom alle de voksne hundene.:P Og han sov hele veien hjem etter en lang og spennende dag:D

tirsdag 10. november 2009

En søvnløs natt på kjøkkengulvet

Ja, vi må slutte å tenke på oss selv. Det har vært så sykt koselig å ha valpen i senga med oss når vi sover. Han legger seg så tett inntil oss som han bare kan og så nærme hjertet han klarer. Og han former seg i de søteste stillinger. Men.. han skal jo bli voksen en dag og kan ikke bli i senga for alltid. Så i natt skulle han ut av soverommet og inn på kjøkkenet.

Han er helt avhengig av oss og av å sove inntil eller oppå oss. Han vil ikke ligge i senga si fordi han vil kjenne vår kroppsvarme, så jeg lurte han med varmeteppe og tikkende klokke som hjertelyd, og han sloknet på et blunk.

Jeg rigget til senga hans på kjøkkenet, nok en gang med varmeteppe og tikking, men han gjorde alt han kunne for å komme seg opp i senga. Til slutt skjønte han hva "på plass" var og skjønte at det var ikke mer han kunne gjøre:P Så han sloknet til slutt i sin egen seng, men jeg våknet av at han var i min. Luringen. For jeg sov på en altfor kort madrass ved siden av.

Før vi sovnet satt han bare å stirret rett ut og oppover mot kjøkkenbenken, som om han kikket på noen. Jeg var så sinnsykt redd!!! Jeg var så nær å løfte han over i senga mi bare fordi jeg var liiiivredd for at han stod å kikket på masse spøkelser som jeg ikke kunne se.. nei, dette var en skummel og rar natt uten spesielt god søvn.. men lille nurket gjør store fremskritt og det er det viktigste.:)

mandag 9. november 2009

Endelig er valpen her...

I 8 mnd har jeg vært innom finn.no hver eneste dag, googla oppdretter og hatt masse hundeprat på telefonen med dem for å finne hunden min. Jeg trodde lenge det skulle bli en cavalier, men det ble noe helt annet, og jeg er kjempehappy. Å ha en hund alene er ikke så enkelt, og dette skulle jo være meg og Håvar sin hund, sammen. Håvar mente cavalieren var altfor mye jentehund og at han ikke kom til å tørre å gå tur med den, og han ville ha en hund han kunne bruke til noe, en jakthund. Passet meg veldig bra at vi skal få et dyr for å ta livet av andre dyr.:P Neida.. men han ville ha en Gordon setter. Jeg synes de er kjempefine, men de krever litt for mye i forhold til hva vi kan gi den i den situasjonen vi er i nå. Vi blir nok i leiligheten i Oslo en del år til. Så... da fant vi en hund som vi begge ville ha og som kunne passe for begges ønsker og interesser. Og en hund som vi vet vi kan gi alt det den trenger, og litt til. Og dermed ble valget en Parson Russel Terrier.

Etter valget av rase gikk det temmelig fort, fordi vi fant en annonse og en bra oppdretter som hadde leveringsklare valper, og vi ble fort godkjent så snille som vi er og "fikk" valp. Vi hadde litt problemer med naboer, men det brydde vi oss ikke om og dro og hentet valpen på fredag.

Vi skulle ha en strihåret og hadde fått beskjed om hvilken valp det var, men vi dro hjem med den andre. Egentlig så skal det være koselig å gå å plukke ut en valp, men jeg synes det var kjempetrist. Den vi egentlig skulle ha hadde kjempefine tegninger og var egentlig helt perfekt, men den så ikke strihåret ut. Den andre valpen så skikkelig snål ut.. han hadde bare en flekk og det var på øret, ellers var hele kroppen hvit. Og etterhvert så vi også at han hadde prikkete øre og noen prikker i ansiktet. Jeg så på Håvar at han falt pladask for denne rare skapningen, og den kom og klatret rett opp på meg, og der ble den... der ble den til vi hadde signert papirene og satt oss i bilen. Den valgte oss.

Men jeg ble selvfølgelig helt på gråten fordi det var en valp igjen som ikke fikk noe nytt hjem, og fordi det var den vi egentlig skulle ha. Og ikke nok med det, dattera i familien ble knust fordi det var hennes favoritt vi tok med oss. Og sist, men ikke minst.. mammahunden ble febrilsk fordi hun skjønte hva som skjedde, og hun stod i vinduet når vi kjørte.. gjett om jeg var på gråten!!

Nå har vi vært hjemme med dette nurket i noen dager og vi er så fornøyde. Vi er så utrolig lykkelige over at det ble denne lille bajasen. Og etter alt som har skjedd og etter en lang prosess for å finne riktig hund med skuffelser og dumme avgjørelser må jeg si som jeg alltid sier.. det er en mening med alt.:) Og det var denne lille krabaten vi skulle ha.